Henrik Heftye

Legatstifter og forretningsmann. Foreldre: Kjøpmann Thomas Johannessen Heftye (1767–1827) og Katharina Tschudi (1773–1807). Ugift. Farbror til Thomas Johannessen Heftye (1822–86); svoger til Mogens Thorsen (1790–1863).

I dag er Henrik Heftyes navn knyttet til det legat han etterlot seg, som bl.a. har muliggjort Heftyes barnehage i Oslo.

Heftyes far var født i Glarus i Sveits og tok borgerskap i Christiania 1791. Selv gikk Heftye borgerskolen 1812–16, derpå katedralskolen, ble privat dimittert til examen artium “på grunn av øyensvakhet” og ble cand.theol. 1829. Så gikk han som sine tre eldre brødre inn som associé i familiefirmaet, bankierhuset Tho. Joh. Heftye & Søn.

Heftyes kunstinteresse må ha blitt tidlig vakt, kanskje fordi han på borgerskolen gikk sammen med bl.a. Thomas Fearnley. De ble nære venner, drog sammen på utenlandsreiser og besøkte J. C. Dahl i Dresden. Heftye var gjerne Fearnleys vert under dennes Christiania-opphold, kjøpte mange av hans malerier og ytet et godt tilskudd da malerens sønn, den senere hoffjegermester Thomas Fearnley, omkring 1860 studerte ved Handelsschule i Leipzig. Da Henrik Wergeland ville skrive Fearnleys biografi, vendte han seg i et brev 4. januar 1845 til Heftye og bad om opplysninger.

Det er da naturlig at vi blant stifterne av Christiania kunstforening 1836 finner Heftye, som ble foreningens første kasserer. Også i Det norske Selskab var han aktiv, som sekretær og direksjonsmedlem.

1852 ble Heftye beskikket som direktør i Norges Hypotekbank, og han var styremedlem i Storebrand 1853–58. Handelskrisen 1857, der hans nevø konsul T. J. Heftye grep så energisk inn for å minske skadevirkningene, må ha gjort sterkt inntrykk på Heftye; han satte av en stor del av sin formue som reservefond for familiefirmaet. Selv trakk han seg samtidig ut av aktivt arbeid der, antakelig på grunn av dårligere syn.

I sitt testament 1862 avsatte Heftye et stamlegat, hvis renter i turnus skulle gå som fond til “Understøttelsesselskabet for Huusarme i Christiania”, til “Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer i Christiania” (Kong Oscars Minde), til stipendiefond for “værdig trængende Studenter eller Candidater” og et beløp “Christiania Commune tilgode for deraf at opføre Arbeiderbolig, Hospital for Gamle, Asyl eller en anden Communen gavnlig og for den Tid muligens mer passende nødvendig Indretning”. Et tillegg til testamentet 1863, da svogeren Mogens Thorsen hadde varslet sitt legat “Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse”, bestemmer tildelingen overført (etter 2. omgang) fra Kong Oscars Minde til “en eller anden Indretning i Christiania til exempel det Norske Bibelselskab, en Diaconisseindretning, en Magdalenastiftelse, en Pleiestiftelse for Smaabørn, Blindeinstitut eller deslige, hvilket hver Gang bestemmes af Hs Majestæt Kongen efter Forslag fra Kirkedepartementet”.

Ved å overlate til legatbestyrelsen å bestemme den nærmere anvendelse av legatmidlene, gav Heftye sin gave en forbilledlig fleksibilitet.

Henrik Heftyes eiendom Heftyeløkken i Maridalsveien 183 ble fra 1867 brukt som meteorologisk målestasjon og vannvokterbolig, med et trykkfordelingskammer i kjelleren for å redusere vanntrykket fra Maridalsoset; senere er eiendommen brukt som barnehage. Det Heftyeske børneherberge, som var et resultat av testamentets bestemmelse om “Pleiestiftelse for Smaabørn”, ble åpnet 1917, drives av Oslo kommune (nå under navnet Heftyes barnehage) og holder til i Kirkeveien 173.

1879 ble en gate i Kristiania, som opprinnelig skulle gå fra Biermanns gate til Hans Nielsen Hauges gate, oppkalt etter ham (nå Ole Bulls gate).

Verker

    Ikke-publisert materiale

  • Tre brev i NBO, Håndskriftsamlingen
  • ett brev og kopi av testamentet, p.e

Kilder og litteratur

  • N. Nicolaysen (red): Norske Stiftelser, bd. 4, 1875, s. 148–151
  • T. Frølich: F. H. Frølich og hans Samtid. Næringslivets Reisning i Midten af det nittende Aarhundrede, 1908
  • Norske Selskab 1818–1918, 1918
  • J. J. Kubly-Müller: Chronik einer Abteilung des Hefti Geschlechtes von Hätzingen, Glarus 1928 (håndskrevet bok, p.e., kopi i NBO)
  • S. Willoch: Maleren Thomas Fearnley, 1932
  • d.s.: Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, 1936
  • C. Gierløff: Storebrand gjennom 100 år. 1847–1947, 1947
  • L. Amundsen (red.): Brev til Henrik Wergeland 1827–1845, 1956
  • S. Larsen: Kulturminner i Oslo og Akershus, 1997
  • K. A. Tvedt m.fl. (red.): Oslo Byleksikon, 2000

Portretter m.m.

    Fotografiske portretter

  • Fotografi gjengitt i Norske Selskab 1818–1918 (se ovenfor, avsnittet Kilder)

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.