Faktaboks

Henrik Bull
Født
28. mars 1864, Christiania
Død
2. juni 1953, Oslo
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Stadskonduktør Georg Andreas Bull (1829–1917) og Emilie Constance Hjelm (1832–1926). Gift 1905 med skuespiller Mette Marie Berntsen Wang (31.1.1876–14.1.1946), datter av kjøpmann Hans Emanuel Wang (1839–1918) og Anne Kathrine Tandberg (1839–98). Brorsønn av Ole Bornemann Bull (1810–80).
Henrik Bull
Henrik Bull
Av /NTB Scanpix ※.

Henrik Bull var landets fremste arkitekt i tiårene rundt 1900. Han hadde en særlig evne til å mestre monumentale oppgaver, der han maktet å skape en harmonisk balanse mellom den store, sluttede formen, de enkelte arkitektoniske leddene og de utsøkte, dekorative elementene. Som ingen annen i sin samtid skapte han en særegen og personlig syntese av de internasjonale retningene (sen historisme og art nouveau/jugend) og de nasjonale tradisjonene (stavkirker og lokal byggeskikk i tømmer). Han vil huskes som en fremragende formgiver fra monumentale bygg som Historisk Museum ned til Lohengrin-sjokoladen. Han hadde også stor betydning som direktør for Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1912–34.

Bull ble født inn i en kjent høyborgerlig familie som også teller betydelige kunstnere. Hans far var blant landets fremste arkitekter midt på 1800-tallet, og ble året etter Henriks fødsel stadskonduktør (byarkitekt og reguleringssjef) i Christiania. Henrik Bull begynte sin utdannelse ved Kristiania tekniske skole og Den kgl. Tegneskole samme sted 1883–84, men studerte så arkitektur ved Technische Hochschule i Charlottenburg i Berlin 1884–86. Utdannelsen ble avsluttet 1887–88 i Johannes Otzens Meisteratelier für Architektur ved Akademie der Künste i Berlin.

Bull fikk allerede i studietiden sitt første store oppdrag, Paulus kirke på Grünerløkka i Kristiania. Den er et skoleeksempel på den tyskpregete nygotiske kirkearkitekturen som opptrer så tallrikt i Norge i denne perioden, men er også et av de mest vellykkede eksemplene i Norge. Kirken er vel tilpasset den regulering som hans far hadde utarbeidet mange år tidligere. På denne tiden var også Bull sterkt opptatt av vår nasjonale trearkitektur, og målte opp en rekke stavkirker. Åmot kirke på Rena, bygd i tømmer, er et eksempel på denne inspirasjonen.

Nationaltheatret i Kristiania ble hans neste store oppdrag. Bygningen er etter samtidige tyske forbilder komponert sammen av ulike blokker som viser de enkelte funksjonene i en teaterbygning. Anlegget har samtidig klart preg av barokkens helhetsløsning med detaljer som underordner seg en totalkomposisjon. Teglsteinsfasadene viser trekk fra både renessanse- og barokkarkitektur med enkelte detaljer i dragestil og jugendstil. Salongen har preg av rokokko, i tråd med samtidens smak. Som helhet er Nationaltheatret en av landets mest vellykkede bygninger fra historismens periode.

Historisk Museum i Kristiania ble planlagt med utgangspunkt i avdøde arkitekt Karl August Henriksens vinnerutkast, men Bull omformet dette til en høyst personlig bygning som også i internasjonal sammenheng regnes som fremragende. Hovedkomposisjonen er stram og symmetrisk i samsvar med tidens ideal om et “magasinmuseum”, men Bull omstrukturerte teglfasadene og gav dem kraftigere linjer, samtidig som han innførte risalitt- og hjørneløsninger med jugendstilens bølgende linjeføring og med “slikkede” overflater. En sokkel av grovhugne kvaderstein gir bygningen et inntrykk av å vokse opp av grunnfjellet. De dekorative detaljene er en blanding av elementer i romansk stil, dragestil og jugend, og er plassert i fasadene på en utsøkt måte. I interiøret fremhever trappehallen seg som et meget vellykket rom med granitt-, metall- og pussornamentikk i en særegen blanding av dragestil og jugend. Utstillingssalene har elegant linjeføring som binder vegger og tak sammen til helhetlige romløsninger.

Regjeringsbygningen (nå Finansdepartementet) er søndre fløy i et stort, ufullført anlegg. Den viser allikevel mange av de samme kvalitetene som Historisk Museum: en sikker komposisjon med vel avbalanserte forhold mellom de store linjene og de mindre detaljene. Bygningen er oppført med hel fasade i grovhugne granittkvadre. Den er blant våre fremste representanter for “huggensteinsstilen”, og har utsøkte hugne detaljer i en særegen blanding av jugend og stavkirkeinspirasjon.

Henrik Bull tegnet også en rekke store villaer. Konkurranseutkastet til Kongevillaen på Voksenkollen i Kristiania er et meget interessant prosjekt, der dragestilen er forlatt til fordel for en enklere trestil basert på vår hjemlige 1600- og 1700-talls byggeskikk i tre. Villa Otium for generalkonsul Hans Olsen, nå amerikansk ambassadørbolig, er en monumental villa med forbilder i kontinental murarkitektur fra 1700-tallet. Komposisjonen fremhever seg med en sluttet virkning, vel plasserte detaljer i østerriksk jugendstil og gjennomarbeidede interiører i en sjelden høy kvalitet.

1908 ble Bull lærer i tegning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania, og fra 1912 til han gikk av med pensjon 1934 var han direktør ved skolen. Stillingen ved skolen betydde at hans mest kreative periode som arkitekt var over, men han fikk stor betydning som lærer for kunstnere og håndverkere. Han var allikevel aktiv som arkitekt og formgiver opp i høy alder. Han var bygningssjef ved den store Jubileumsutstillingen i Kristiania 1914 og tegnet flere av utstillingsbygningene. Han var også designer av møbler og andre gjenstander, bl.a. et utsøkt spisestuemøblement i dragestil som ble stilt ut på Stockholmsutstillingen 1897; det er nå på Norsk Folkemuseum. Det av hans verk som fikk størst allmenn spredning og nytte, var de myntene han designet for Norges Bank 1907 og 1923–24.

Verker

  • Verkliste i NKL, bd. 1
  • Paulus kirke, Thorvald Meyers gate 31, Oslo, 1887–92
  • Nationaltheatret, Stortingsgata 15, Oslo, 1891–99
  • Historisk Museum, Frederiks gate 2, Oslo, 1897–1902
  • Åmot kirke, Rena, 1898–1902
  • Regjeringsbygningen, Akersgata 40, Oslo, 1899–1906
  • Kongevilla, konkurranseutkast, 1907
  • Villa Otium, Nobels gate 28, Oslo, 1909–11

Kilder og litteratur

  • C. Berner: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • HEH 1950
  • T. Thiis-Evensen: Henrik Bull, arkitekt og formgiver, Norsk Arkitekturmuseum. Skrifter 1, 1975
  • J. Malling: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • S. Tschudi-Madsen: Henrik Bull, 1983
  • Norges kunsthistorie,bd. 5 og 6, 1983

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse) av Lars Utne, modellert før 1908; SHKS, Oslo
  • Litografi (halvfigur, sittende) av Edvard Munch, 1928; Munch-museet, Oslo og Kristiansand Billedgalleri