Henny Dons

Lærer og misjonskvinne. Foreldre: Hospitalsforstander Johannes Albrecht Dons (1839–1921) og Johanne Marie Fleischer (1850–1943). Ugift. Søster av Hans Fleischer Dons (1882–1940).

Henny Dons var 25 år gammel da hun 1899 utfordret sine medsøstre på en ledersamling i KFUK: “Unge kvinne, vi ber deg: Ta ansvar og ledelse i dine egne hender!” Hun fulgte sin egen parole og ble en av kristen-Norges store kvinnelige lederskikkelser på 1900-tallet. Barn, misjon og kvinnesak er stikkord som best beskriver hennes engasjement og virkefelt. Hun ble en banebryter på mange områder, og hennes administrative evner gjorde at det vokste og grodde etter henne.

1883 flyttet familien Dons til Kristiania. Her tok Henny middelskoleeksamen ved Nissens pikeskole 1891 og den høyere lærerprøve ved Asker seminar 1897. Hun var lærer ved folkeskoler i Bærum (1897–1900) og Kristiania (1900–17), før hun forlot skolen for å begynne som landsbarnesekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Denne stillingen hadde hun fra 1917 til hun gikk av med pensjon 1939.

Etter middelskolen var Henny Dons lærer hos familien Bugge i Rosendal. Det var i denne tiden hun fikk sitt gjennombrudd til personlig kristentro, og det var også her hun ble engasjert i det som ble hennes livs store interesse, misjon. Etter lærerutdannelsen ble hun antatt som lærer til Misjonsselskapets arbeid i Sør-Afrika, men sykdom hindret henne i å reise ut. I stedet kom hun til å bruke sine evner i det hjemlige indre- og ytremisjonsarbeid, både som frivillig medarbeider og som ansatt. Overalt hvor Henny Dons kom, satte hun spor etter seg med sin dyktighet og arbeidsglede. Antall barneforeninger i NMS steg f.eks. fra 300 til 1100 i hennes tid som landsbarnesekretær.

Henny Dons var en bestemt dame, men hadde en egen evne til å vinne andre for sine synspunkter og skape interesse for de sakene hun arbeidet for. Hun var med på å stifte Lærerinnenes Misjonsforbund (LMF) 1902 og var formann 1905–46, Norges kristelige lærerforbund 1909, der hun satt i det første styret, og Norges Missionsstudieråd 1911, der hun også var styremedlem.

Et av de store spørsmålene i tiden var kvinners rolle i hjem og samfunn. I skrift og tale, gjennom arbeid og sitt eksempel, fremmet Henny Dons kvinnenes rett og plass til å delta i arbeidet for Guds rike. Hun var en avholdt forkynner og foredragsholder i inn- og utland, i små grupper, på konferanser og stevner. Hun var utsending ved internasjonale konferanser og misjonsmøter og innførte arbeidsformer som misjonsstudiekretser og misjonssommerskoler i Norge. Hun ivret for kvinnelige sekretærer/forkynnere i Ungdomsforbundet og NMS. 1911 var hun én av seks kjente kristne kvinner som appellerte til myndighetene om å tillate kvinner å tale i landets kirker. Hun var en kunnskapsrik formidler, og det var interessant og lærerikt å sitte under hennes talerstol.

Henny Dons hørte med i kretsen rundt Bolette Gjør og var en av pådriverne for vedtaket om kvinners stemmerett og valgbarhet i NMS 1904, et vedtak som gav 87 500 kvinner i 3500 misjonskvinneforeninger medbestemmelse i en av landets største organisasjoner. I NMS gjorde hun også en banebrytende innsats for den kvinnelige misjonærutdanningen, som hun overtok ansvaret for 1909. Arbeidet resulterte i Misjonsskolen for kvinner, der hun også underviste. Sammen med Bolette Gjør grunnla hun 1907 Misjonsarbeidernes Ring, som 1910 ble medlem av Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN). Saken var kontroversiell både i NKN og NMS, men Henny Dons så medlemskap i NKN som et kultur- og samfunnsansvar og kjørte saken igjennom. LMF ble også med i NKN, og Dons var styremedlem i NKN fra 1910 til 1916.

I Ungdomsforbundet var hun en aktiv og uredd forkjemper for likestilling, og da generalforsamlingen i Norges Kristelige Ungdomsforbund (Norges KFUK–KFUM) 1905 vedtok at forbundsstyret skulle bestå av fire kvinner og fem menn, ble Henny Dons valgt inn og satt som nestformann i periodene 1905–17 og 1932–41. Hennes engasjement for kvinnelig lederskap kom også til uttrykk da hun høsten 1940 sendte brev til biskop Berggrav og etterlyste kvinner i ledelsen av “Kristent Samråd for Den norske kirke”.

Henny Dons skrev også en mengde artikler i blader og tidsskrifter, var fast medarbeider i Norges Kvinder, redaktør av LMFs Missionshilsen, KFUKs Vort blad og Misjonsselskapets barneblad og forfatter av en rekke bøker. 1962 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull for sin store innsats i misjonen og LMF, og 1965 ble hun utnevnt til æresmedlem i NKN.

Verker

  • Barnetro. Fortællinger til bruk i søndagsskoler og barneforeninger, 1915
  • Kina venter. Barnebok om missionen, Stavanger 1920
  • Madagaskar venter. Barnebok om misjonen, Stavanger 1922
  • Afrika venter. Barnebok om misjonen, Stavanger 192?
  • Kvindens missionsarbeide Stavanger 1923
  • Den kristne kvinne og hedningemisjonen. En historisk oversikt, 1925
  • Bibelens kvinner. Bibelstudier, 1928
  • bilag i H. E. Wisløff (red.): Hva livet har lært meg,1952

Kilder og litteratur

  • Mgbl.25.5.1924
  • Dagen22.1.1940
  • Norges Kvinder16.5.1944
  • H. Dons: artikkel i H. E. Wisløff (red.): Hva livet har lært meg,1952
  • Norske Kvinners Nasjonalråd 1904–1954,1957
  • A. Slyngstad: Norges Kristelige Lærerforbund 50-års jubileumsskrift 1909–1959,Stavanger 1959
  • Nationen23.5.1964
  • F. Dalen og D. H. Trætteberg (red.): Oslo Lærerinnelag gjennom 100 år 1866–1966,1966
  • E. Nilsen og S. Borgen: Spredning af nye undervisnings- og arbeidsformer i voksenundervisningen. Del II studiekredset,København 1976
  • P. Voksø og E. Kullerud: I trekantens tegn. Norges Kristelige Ungdomsforbund gjennom 100 år,1980
  • A. M. Brodal: Med KFUK gjennom 100 år,1987
  • L. Dons: Den norske del av slekten Dons fra ca. 1600 og frem til 1995,1995
  • K. Norseth: “... at sætte sig imod vilde være som at stoppe Elven”, upubl. h.oppg. Menighetsfakultetet, 1997

Portretter m.m.

  • Foto (ungdomsportrett) i Brodal 1987, s. 75; antakelig hos Norges KFUK–KFUM
  • Foto av H. D. som middelaldrende i P. Voksø og E. Kullerud 1980, s. 137; antakelig hos Norges KFUK–KFUM
  • Foto av H. D. som gammel i J. Nome: Det Norske Misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv,bd. 2, Stavanger 1943, s. 152; antakelig i Det Norske Misjonsselskap, historiske arkiver

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.