Faktaboks

Henning Sommerro
Født
3. mai 1952, Surnadal, Møre og Romsdal
Virke
Musiker, komponist og pedagog
Familie
Foreldre: Gårdbruker Knut Sommerro (1909–86) og Hildur Øverås (1910–2003). Samboer med musiker, dirigent og pedagog Anne Kleivset (29.9.1960–), datter av disponent Martinius Kleivset (1912–85) og Alma Julie Jørgensen (1917–95).

Henning Sommerro har siden han slo igjennom 1977 med melodien Vårsøg, og med gruppen med samme navn, vært en av de fremste personlighetene innen norsk musikkliv. Han har vært svært aktiv innen både populærmusikk og kunstmusikk, og han har skrevet mye musikk for teater og fjernsyn.

Sommerro begynte å spille i bandet The Tramps i 10–11-årsalderen. Samtidig var han med i skolekorpset og fikk pianoundervisning hos organisten Gunnar Vik i Surnadal. 16 år gammel fikk han timer i orgel og piano ved Trøndelag Musikkonservatorium, og 1970 ble han tatt opp som student ved organiststudiet der. Ved siden av studiene vikarierte han 1971–74 delvis for domorganisten i Nidarosdomen. Her hadde han også sin debutkonsert på orgel 1974. Samtidig spilte han ofte til dans med popgruppen Mad Movies (tidligere The Tramps), som endret navn til Vårsøg 1977.

Etter høyere organisteksamen i Trondheim 1974 ble Sommerro ansatt som organist i Stangvik og Todalen på Nordmøre. Mens han arbeidet her, tok han blant annet et organistkurs i Haarlem, Nederland, og 1976–77 studerte han orgel og komposisjon ved musikkakademiet i Basel. Allerede før han drog til Sveits hadde han skrevet musikk til stykket Helligtrekongersaften på Teatret Vårt, Møre og Romsdal regionteater i Molde. Dette arbeidet gav mersmak, noe som førte til at han 1978 ble ansatt som musikalsk leder ved Teatret Vårt. Denne stillingen hadde han frem til 1982. I mellomtiden var han blitt landskjent med Vårsøg, med tekst av dikteren Hans Hyldbakk fra Surnadal.

Tidlig i 1980-årene arbeidet Sommerro mye som frilans musiker, komponist og arrangør; bl.a. skrev han en god del musikk for både teater og fjernsyn. Han gav også ut plater med egne komposisjoner som gjerne lå i grenselandet mellom viser og populærmusikk, men ofte med klare røtter i folkemusikken på Nordmøre. 1985 vendte han tilbake til teateret, da han ble ansatt som musikalsk leder ved Trøndelag Teater i Trondheim. Denne stillingen kombinerte han i årene 1986–88 med en stilling som programsekretær og musikkonsulent i kulturavdelingen i den nyopprettede radiokanalen NRK P2 i Trondheim. 1990 sluttet han ved Trøndelag Teater og ble ansatt som høyskolelektor ved Trøndelag Musikkonservatorium, som senere ble en del av Institutt for musikk ved NTNU. Sommerro er i dag (2004) førsteamanuensis ved instituttet.

Sommerro mottok Prøysenprisen 1978, og året etter fikk han Møre og Romsdal fylkes kulturpris. Han har mottatt Spellemannprisen tre ganger, første gang sammen med Vårsøg 1978 for albumet Sola e komma og siste gang alene 1986 for Neonlys på Ivar Aasen. I mellomtiden fikk han 1981 Hedersprisen. 1987 ble han igjen tildelt en fylkeskulturpris, denne gang fra Sør-Trøndelag. Han har ellers mottatt blant annet Nordmøre mållags pris, Kardemommestipendet og Rolf Gammleng-prisen.

Sommerro er en av de mest allsidige musikerne og komponistene her i landet de siste 25–30 årene. Han har en formidabel liste med plateproduksjoner bak seg innenfor til dels svært ulike musikksjangere, og han har samarbeidet med en rekke av våre fremste musikere og artister, f.eks. Erik Bye, Geirr Lystrup, Halvdan Sivertsen, Lars Klevstrand, Sigmund Groven, Brynjar Hoff, Aage Kvalbein og Bjørn Alterhaug. Han har også laget plater sammen med det verdenskjente Chœur Grégorien de Paris og den svenske saksofonisten Arne Domnérus.

Sommerro har skrevet musikk til mer enn hundre musikkspill, syngespill og teaterstykker som er satt opp ved de norske institusjonsteatrene. Han har komponert operaer, og han har skrevet musikk for Fjernsynsteatret, til ulike fjernsynsprogram og til spillefilmer. Videre har han en lang produksjonsliste når det gjelder kirkemusikk, kammermusikk og orkestermusikk. Blant de mer originale verkene må nevnes gammeldansmessen Vindens Hjul, som er den første i sitt slag her i landet, og Follow the Moonstone, som han laget til felespilleren Aly Bain og den britiske folkemusikkgruppen Boys of the Lough. Blant hans seneste komposisjoner er en munnspillkonsert skrevet for Sigmund Groven og et bestillingsverk til 300-årsjubileet til St. Petersburg.

1984 var Henning Sommerro med på å gi ut samlingen Syng som folk, med vokal folkemusikk fra Møre og Romsdal. 1990 gav han sammen med Ola Bræin ut boken Nu rinner solen opp, som inneholder folkemusikk fra Nordmøre og Romsdal, hovedsakelig nedskrevet av Edvard Bræin. En rekke av hans komposisjoner og arrangementer er også utgitt på noter.

Verker

    Album (et utvalg)

  • Vårsøg (med gruppen Vårsøg), 1977
  • Sola e komma (med gruppen Vårsøg), 1978
  • Av moll er du komen, til dur skal du bli (med gruppen Vårsøg og koret SKRUK), 1978
  • Litt tå me, 1981
  • Neonlys på Ivar Aasen, 1986
  • Vårsøg (med symfoniorkester), 1992
  • Svarrabærje, 1996

    Musikk for scene og film (et utvalg)

  • Kjærleikens ferjereiser (film), 1979
  • Adrian (Trøndelag Teater), 1983
  • An-Magritt (TT), 1986
  • Splint (Den Nationale Scene), 1989
  • Jenta mi (Oslo Nye Teater), 1989
  • Landstrykere (film), 1989
  • Munken (TT), 1991
  • Bruredansen (DNS), 1991
  • Olav Engelbrektsson (opera), 1993
  • Jesu siste dagar (opera), 1997
  • Eystein av Nidaros (opera), 2003

    Andre verker (et utvalg)

  • Suite for kammerorkester, 1982
  • Missa Pro Pace, 1983
  • God Bless You Forever, My Darling, 1987
  • Vib. ad lib, 1992
  • Vindens Hjul (gammeldansmesse), 1994
  • Follow the Moonstone, 1996
  • Partisan-requiem, 2000
  • Magnificat, 2001
  • Klaverkonsertnr. 1, 2002

Kilder og litteratur

  • A. Hoksnes: Samtale med Sommerro, Melhus 1992
  • TONOs nettsider, www.tono.no/oslo/tono.nsf/

Portretter m.m.

    Fotografiske portretter

  • Vårsøg, foto 1979; Teatret Vårt; gjengitt i Hoksnes 1992 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 29
  • Portrett av ukjent fotograf, 1992; gjengitt sst., s. 11