Faktaboks

Helge Hognestad
Født
19. mai 1940, Time, Rogaland
Virke
Teolog
Familie
Foreldre: Sogneprest Alf Bjarne Kåre Hognestad (1901–73) og rektor Sigrid Dorthea Wiul (1902–97). Gift 1) 12.6.1965 med lærer Aase Margaret Nordeng (18.6.1940–), datter av lærer Aage Nordeng og hustru Grethe, ekteskapet oppløst 1986; 2) 20.9.1997 med dansk sogneprest Lene Højholt (1.9.1950–), datter av forretningsmann Hans Ove Højholt og hustru Lilly.
Helge Hognestad
Helge Hognestad
Av /NTB Scanpix ※.

Helge Hognestad vakte betydelig oppsikt med sin doktoravhandling, der han gav uttrykk for radikale teologiske standpunkter. Hans ansettelse som kapellan på Høvik 1980 skapte så stor kirkelig uro at han 1984 måtte trekke seg fra sin stilling.

Hognestad ble cand.theol. fra Universitetet i Oslo 1964. 1967–71 var han ungdomsprest i Oslo og Akershus krets av Norges kristelige ungdomsforbund. Han oppholdt seg i Sheffield i Storbritannia med stipend fra Kirkenes Verdensråd 1971–72 og var stipendiat ved Universitetets praktisk-teologiske seminar 1972–80.

Hognestad publiserte doktoravhandlingen Forkynnelse som legitimering. Eksegetisk-homiletiske studier til Matteusevangeliet i to bind 1978. Den henter inspirasjon fra nyere engelsk erfaringsteologi, særlig “urban theology” og fra den kirkeorienterte amerikanske kunnskapssosiologi, representert ved Peter Berger. Det var det andre bindet, Forkynnelse til oppbrudd, som hadde mest sprengkraft og som skapte mest debatt. Innledningen kan leses som en bekjennelse, der forfatteren gjør rede for at dette ikke bare er et akademisk arbeid, men et resultat av en personlig frigjøringsprosess: “jeg er blitt fri fra bestemte, bundne og kirkelig autoriserte måter å tenke, snakke og handle på”. I en teologisk sammenheng har slike ord en veldig assosiasjonsrikdom.

Hognestad hevdet at for å få oppbyggelsen til å bli troverdig, måtte en kunne stille spørsmål til det han oppfattet som det vanlige prekenspråket i kirken. Et slikt prosjekt så han på som krisefullt, men nødvendig. Gjennom analyser av et utvalg av norske prekener ville han vise at forkynnere ofte brukte tekster fra Matteusevangliet for å legitimere selve kirkeinstitusjonen. Det var, hevdet Hognestad, stor avstand mellom tekst og forkynnelse. Prekenene kom derfor til å støtte opp om det Hognestad kritisk kalte for en “kirkeskapt virkelighet”. Under studien av Matteus-tekstene lå hele tiden et eksistensielt spørsmål: Hva skjer når det symbolske univers som prekenene viderefører, ikke lenger synes å være i tråd med de livserfaringer som tilhøreren sitter med?

I slutten av avhandlingen brukte Hognestad begrepet en “teologi for seende”. Denne bibelske metaforen vender han tilbake til. Artikkelen Er forkynnelsen troverdig? (1980) begynner med forestillingen om de jødiske skriftlærde på Jesu tid som “blinde”. Dette, mener Hognestad, kan overføres på senere kirkelige ledere og forkynnere som har kommet i skade for å tildekke, mens de egentlig skulle hjelpe oss “til å se”. Hognestad slutter sitt forsvar for avhandlingen med å stille seg blant dem som i kirkehistorien har hatt visjoner om et alternativ. Samtidig antydet han at slike personer ikke alltid har hatt det spesielt behagelig, noe han selv skulle få merke.

I den kirkepolitiske føljetongen som fulgte, kom den prekenkrise som Hognestad hadde pekt på, i bakgrunnen. Oppmerksomheten samlet seg om hvorvidt Hognestad kunne fungere som prest. Samme år som han gav ut Matteus-studien, søkte han stilling som kallskapellan i Høvik. Mot biskopenes ønske ble han utnevnt til stillingen. Da han ikke fikk anbefalingsbrev fra biskopen i Oslo, måtte han innsette seg selv. Prekenene fra den første tiden i Høvik ble 1981 gitt ut på Pax forlag, med et forord som gav klar beskjed: “Jeg blir på Høvik. Et års prestetjeneste har gjort det klart for meg at dette er stedet jeg nå skal være”. Slik gikk det ikke.

Etter hvert tårnet vanskelighetene seg opp, særlig i en rekke samtaler med biskop Andreas Aarflot. Hognestad har skildret et slikt møte i Fra alter til våpenhus, der biskopen “satt med Den augsburgske konfesjon på det ene kne og mine bøker på det andre”. Det utviklet seg til en språkkonflikt, der partene fjernet seg fra hverandre, kanskje lengre enn de hadde tenkt seg. Der kirken snakket om “syndenes forlatelse”, talte Hognestad om “å bli hel”. 1984 fikk Hognestad valget mellom å slutte som prest eller bli statsstipendiat. Han valgte det siste, og var den første tiden tilknyttet Christopher Bruun-stiftelsen.

I årene som fulgte, skrev Hognestad om religiøse opplevelser og emner som “frigjøring av høyere bevissthet” (Morgendemring, 1989) og “det indre Gudsrike” (Den indre kilde, 1994). 1989 sa han fra seg sitt ordinasjonsløfte. 1998 søkte han om å bli prest igjen, og han fikk – to år senere og etter en redegjørelse for sin tro – innvilget søknaden. Sommeren 2000 ble han gjeninnsatt som prest av biskop Rosemarie Köhn og tok opp tjeneste som vikarprest i Hamar bispedømme.

Verker

  • Bibliografi i H. Hognestad: Fra alter til våpenhus, 2000, s. 159–160

    Et utvalg

  • Studier i Matteusevangeliet og kirkens bruk av det, omarb. dr.avh. i 2 bd.: Forkynnelse til oppbrudd og Forkynnelsen – kirkens forsvar?, 1978
  • Gud skapt i vårt bilde? (sm.m. E. Reichelt og R. Slagstad), 1980
  • Gud på Høvik. Prekener fra første år i Høvik menighet, 1981
  • En kirke for folket, 1982
  • Tro underveis, 1984
  • Morgendemring. En ny spiritualitet, 1989
  • Den indre kilde. Vår tids religiøsitet i lys av historien, 1994
  • Fra alter til våpenhus. På leting etter Gud bak dogmer og bastante meninger, 2000
  • Paulus og forvandlingens mulighet, 2003
  • Gud i mennesket. Ny tid – ny kristendom, 2006

Kilder og litteratur

  • J. Jervell: “Matteusevangeliet?”, i G. Wingren m.fl.: Forkynnelse, legitimering og motforestillinger, 1978, s. 241–248
  • G. Wingren: “Den norske preken under ild”, kronikk i Dagbl. 17.1.1979
  • Ø. T. Gulliksen: “Evangeliets voktere i Hognestad-saka”, i Dagbl. 1.10.1979
  • “Det er i Høvik min teologi skal bli til”, intervju med Helge Hognestad i Vårt Land 1.7.1980
  • Ø. T. Gulliksen: “Hognestadsaken som språkkonflikt”, i Dag og Tid 10.7.1980
  • R. N. Jakobsen: “Tro og erfaring, sett fra Høvik”, i Salt nr. 3-4/1984, s. 10