Heinrich J Goldschmidt

Kjemiker. Foreldre: Fabrikant Salomon Goldschmidt (1823–1902) og Julie von Portheim (1828–94). Gift 27.3.1887 med Amélie Köhne (30.12.1861–10.10.1929), datter av grosserer Moritz Köhne (1839–80) og Flora Cohn (1842–1901). Far til Victor Moritz Goldschmidt (1888–1947).

Heinrich J. Goldschmidt var en betydelig vitenskapsmann og en kunnskapsrik lærer ved flere europeiske universiteter i tiden før og etter 1900. Han er bl.a. særlig kjent for anvendelsen av fysikalsk-kjemiske metoder innen organisk kjemi.

Goldschmidt vokste opp i Praha, som på den tiden var en del av det østerriksk-ungarske dobbeltmonarki. Han studerte i Wien, Graz og til sist Praha, hvor han 1881 tok den filosofiske doktorgrad på avhandlingen: Die Unterchlorsalpetersäure von Gay-Lussac. Han viste ved hjelp av damptetthetsundersøkelser at forbindelsen underklorsalpetersyre ikke eksisterer. Goldschmidt ble raskt et kjent navn i akademiske kretser. 1881–94 var han ansatt ved Polytechnicum i Zürich, først som privatdosent og fra 1885 som honorærprofessor. Han var deretter i to år dosent ved universitetet i Amsterdam, før han 1896 ble utnevnt til ekstraordinær professor ved universitetet i Heidelberg. Etter fire år i Heidelberg ble han 1901 utnevnt til professor i kjemi ved universitetet i Kristiania, hvor familien slo seg ned og ble norske statsborgere.

Goldschmidt arbeidet med forskning innen så vel uorganisk som fysikalsk og organisk kjemi, men er mest kjent for sine arbeider innen organisk kjemi og for anvendelsen av fysikalsk-kjemiske metoder på dette felt. Han arbeidet også mye med konstitusjonsundersøkelser av aromatiske forbindelser og for å klarlegge stereokjemien for nitrogenholdige, organiske forbindelser. Han var en av de første som systematisk anvendte nye fysikalske metoder for å oppklare reaksjonsmekanismer og andre problemstillinger innen organisk kjemi. Hans reaksjonskinetiske undersøkelser av dannelse og reduksjon av azofargestoffer, reduksjon av nitroforbindelser osv. dannet forbilde. Med sine undersøkelser over esterdannelse la han grunnlaget for forståelsen av protonets katalytiske virkning ved slike reaksjoner.

Ansettelsen av en forsker med Goldschmidts kvalifikasjoner medvirket i høy grad til å skape et godt vitenskapelig miljø innen kjemi ved Norges eneste universitet, noe som en på den tiden fortsatt savnet. Han var en ypperlig foreleser og nøt stor internasjonal anerkjennelse for sin forskning, noe som nok var bakgrunnen for at universitetet anmodet han om å fortsette ut over normal pensjonsalder. Han forsatte derfor i stillingen til 1929, da han var 72 år.

Goldschmidt ble enkemann samtidig som han fratrådte sitt professorat. Hans sønn var samme år blitt professor og leder for Mineralogisk institutt ved universitetet i Göttingen i Tyskland. Far og sønn flyttet derfor til Göttingen, hvor de kjøpte hus, og den medbrakte husholderske fra Norge bidrog til et hjemlig miljø.

1929–33 var en harmonisk og lykkelig tid for far og sønn, men 1933 endret atmosfæren i Tyskland seg. Goldschmidt-familien var jøder, og etter en ny antisemittisk bølge 1935 sa Victor Goldschmidt opp sin stilling i Göttingen, og de returnerte til Norge. De måtte etterlate hus og øvrige verdier i Tyskland, ettersom det bare var tillatt for emigranter og flyktninger å bringe med seg 10 tyske Mark ut av landet.

Heinrich Goldschmidt var medlem av Videnskaps-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) og flere utenlandske vitenskapsselskaper. Han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1911.

Verker

    Et utvalg

  • Die Unterchlorsalpetersäure von Gay-Lussac, dr.avh., Praha 1881
  • Mindetale over Cato Maximilian Guldberg, VSK Forh. 1903 nr. 1, 1903
  • Adolf von Bayer, i Pharmacia nr. 3/1906
  • Professor Dr. Richard Abegg, i Pharmacia nr. 9/1910

Kilder og litteratur

  • O. Hassel: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • HEH 1934
  • AKL,1957
  • E. Farber: Great Chemists,New York 1961
  • B. Mason: Victor Moritz Goldschmidt. Father of Modern geochemistry, i The Geochemical Society. Special publications 4, San Antonio (Texas) 1992

Portretter m.m.

  • Maleri (halvfigur) av Henrik Lund, 1926; UiO

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.