Heinrich Ernst Schirmer

Arkitekt. Foreldre: Mølle- og gårdeier Johan Gottlieb Schirmer (1776–1816) og Johanne Sophie Kühne. Gift 1) 25.2.1843 i Christiania med Sophie Ottilia Major (9.3.1821–26.11.1861), datter av godseier og garverieier Robert Gonsalvo Major (1766–1839) og Benedicte Sophie Weidemann (1783–1859); 2) 10.7.1879 i Giessen, Tyskland med Amalie Charlotte Louise Weber (23.5.1830–6.11.1917), datter av medisinalråd Georg Friedrich Weber og Eleonore Juliane Friederike Schöpf. Far til Herman Major Schirmer (1845–1913) og Adolf Schirmer (1850–1930); svoger til Herman Wedel Major (1814–54).

Den tyskfødte arkitekt Heinrich Ernst Schirmer virket i Norge fra 1838 til 1883 og satte sitt preg på en rekke offentlige bygninger, bl.a. Botsfengselet og Gaustad sykehus i Oslo og stasjonsbygningene langs Hovedbanen, som åpnet 1854.

Schirmer fikk sin første utdannelse ved kunstakademiet i Dresden 1831 under professor Joseph Thürmer. Da Thürmer døde, fortsatte han ved kunstakademiet i München 1834–37. Her kom han under innflytelse av professor Leo von Klenze og hans nasjonsdannende og byformende ideer.

I samsvar med studietradisjonen foretok Schirmer en Italia-reise 1837. Foranlediget av den norske maleren professor J. C. Dahl i Dresden kom han året etter til Norge som assistent hos slottsintendant H. D. F. Linstow, hvor han utførte tegninger til innredning og utsmykning av Det kongelige slott i Christiania.

Linstow bidrog til at Schirmer 1841 fikk i oppdrag av regjeringen å foreta nærmere studier av Nidarosdomen, som da lå i ruiner. Dette førte 1843 til en studiereise til de store katedralene i England og Normandie. I samarbeid med professor P. A. Munch utgav han 1859 det monumentale plansjeverket Trondhjems Domkirke. Gjennomføringen av restaureringen under Schirmers ledelse ble påbegynt 1869–71.

I norsk sammenheng står Botsfengselet, Gaustad sykehus og det idéskapende arbeid for Skulpturmuseet (nå Nasjonalgalleriet) sentralt som Schirmers beste enkeltstående hovedverker i nasjonsbyggende forstand. Botsfengselet ble reist 1843–51 etter det såkalte Philadelphia-prinsippet, og totalopplevelsen av det nye fengselsbygget var som en fryktinngytende festning: Alle de isolerte cellene ble overvåket fra ett utsiktpunkt mot de tre toetasjes fløyene, et bygningsmotiv som i dag er gått tapt. Etter forslag fra en fransk arkitekt ble det ved enden av hver fløy også bygd 9 interne stråleformede luftegårder, hvor fangene ble atskilt under lufting. Schirmers evne til å omsette lovverket til praktiske arkitektoniske innretninger gjorde det naturlig at han og von Hanno fikk i oppdrag å utarbeide de nye typetegninger for fengsler i Norge.

Med Gaustad sykehus skapte Schirmer i samarbeid med sin svoger, legen Herman Wedel Major, 1847–55 en storslagen medisinsk og arkitektonisk nyvinning. Særlig to forhold fikk betydning for Gaustad sykehus: Under sin europareise 1843 fikk Schirmer kontakt med professor Peter Willers Jessen, som hadde bygd opp to av de første moderne psykiatriske sykehus i Europa, i henholdsvis Slesvig og Kiel. Asyl Hornheim i Kiel ble tegnet av hamburgerarkitekten Alexis de Chateauneuf 1843–45, og Schirmer har trolig møtt Chateauneuf under sitt besøk her. På grunnlag av den franske psykiater Jean-Etienne Esquirols teorier om inndeling av pasientene ble paviljonsystemet anvendt for både Hornheim og Gaustad. Sinnssykehuset i Auxerre ble slik et ideelt forbilde for begge, da det ble bygd 1841–56 av den første direktør Jacques-Henri Girard de Cailleux og fylkesarkitekt Jean Boivin. Gjennom ideen om å gi verdighet til de syke skapte Major og Schirmer helt selvstendige og rasjonelle bidrag til sinnssykepleien og til arkitekturen for Gaustad sykehus, som vant internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse.

Chateauneuf oppholdt seg i Christiania 1847 og 1849–50 i forbindelse med ombyggingen av Vår Frelsers kirke. Schirmer var byggeleder for prosjektet, og da Chateauneuf ble syk og forlot byen 1850, sørget Schirmer for å beholde hans mestersvenn, Wilhelm von Hanno, som også fikk ansvar for oppførelsen av Trefoldighetskirken 1850–58. Schirmer og von Hanno etablerte et kompaniskap som varte frem til 1862, da det inspirerende samarbeidet ble brutt på grunn av konkurransen om Grønland kirke, skole og brannstasjon. Deres felles enorme produksjonsevne ble samtidig dramatisk redusert for begge.

1846, samme år som Linstow tegnet portnerbolig og vaktstue for Slottet, tegnet Schirmer sin egen bolig i St. Olavs gate 25, og disse husene innvarslet en ny stil innen norsk trearkitektur. Etter et samarbeid med von Hanno ble endelig utforming av den nye trehusstilen introdusert ved midten av 1850-årene. Hovedelementene bestod nå av en svevegavlskonstruksjon, en markant toetasjes arkveranda og en rikere dekor. Godt hjulpet av jernbanearkitekturen skjedde deretter en stor utbredelse av “sveitserstilen” ut over landet i løpet av de neste 50 år.

Fremveksten av jernbanen hadde ført Schirmer og von Hanno inn i prosjekteringen og oppføringen av landets første jernbanestasjoner. Hovedbanens stasjon i Christiania 1854 hadde en klar funksjonsdeling mellom ankomst- og avreisehall (revet) og administrasjonsbygning (delvis bevart uten tårn), begge oppført i upusset rød tegl.

1874–83 ble det nye Rikshospitalet ved Pilestredet oppført etter Schirmers tegninger. Samtidig arbeidet han med det nye Skulpturmuseet (senere Nasjonalgalleriets midtbygning), men måtte overlate det til sønnen Adolf etter at han røk uklar med byggekomiteen. 1883 var hans statlige engasjement over, og da Stortinget ikke innvilget ham statspensjon, forlot han Norge for godt.

Schirmers verker er preget av en velavveid nøkternhet som gav karakter til de ulike nasjonsbyggende oppgaver. Selv monumentale oppgaver som fengsler, sykehus, skoler og militære anlegg, bl.a. Hovedarsenalet på Akershus, fikk konsekvente løsninger. Hans arkitektbegavelse, arbeidsomhet og evne til rasjonelle løsninger gav originale bidrag til arkitekturhistorien som vakte allmenn internasjonal oppmerksomhet.

H. E. Schirmer ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1860 og var æresmedlem av Christiania Kunstforening.

Verker

    Trykt materiale

  • Utkast til kirkebygninger (sm.m. flere), 1854–60
  • Planer over Fengselsbygninger (sm.m. W. von Hanno), 1859
  • Trondhjems Domkirke (sm.m. P. A. Munch), 1859
  • Fullstendig oversikt over utførte arbeider og prosjekter i NKL (se nedenfor, avsnittet Kilder)

    Et utvalg (i Oslo, om ikke annet er nevnt)

  • Botsfengselet, Grønlandsleiret 44, 1843–51
  • egen bolig St. Olavs gate 25, 1846 (revet i 1890-årene)
  • Gaustad sykehus, Sogsnvannsveien 21, 1847–55
  • St. Olav domkirke, Akersveien 5, 1852–56
  • Hovedbanens stasjonsbygning (sm.m. W. von Hanno), Jernbanetorget 1, 1853–54 (delvis revet)
  • Vestre Aker kirke, Ullevålsveien 117, 1853–55
  • Arsenalbygningen på Akershus (sm.m. W. von Hanno), 1859
  • Pikerealskolen (nå kommunale kontorer) (sm.m. W. von Hanno), Dronningens gate 1b, Trondheim, 1861
  • Verkstedbygningen sst. (sm.m. W. von Hanno), 1862
  • Hamar domkirke, Hamar, 1866
  • Rikshospitalet (sm.m. J. W. Nordan), Pilestredet 32, 1874–83
  • villa Frognes for Ths. Heftye (nå britisk ambassadørbolig), Drammensveien 79, 1879
  • Skulpturmuseet (Nasjonalgalleriets midtbygning, sm.m. A. Schirmer), Universitetsgata 13, 1879–81

Kilder og litteratur

  • H. Sinding-Larsen: “Heinrich Ernst Schirmer“, i St. Hallvard 1939, s. 97–125
  • A. Bugge: Arkitektur. Norsk kunstforskning i det tyvende århundre. Festskrift til Harry Fett, 1945, s. 147
  • R. Hamran: “Heinrich Ernst Schirmer og hans plass i norsk arkitekturhistorie”, i FMF Årbok 1962, 1963
  • B. S. Pedersen: “Akershusområdet i 1800-årene”, FMF Årbok 1964, 1965, s. 109–126
  • O. P. Bjerkek: Vår Frelsers kirke og Trefoldighetskirken – Prosjektene til restaurering og nyoppførelse 1838–1858 av Linstow, Grosch, Nebelong, Schirmer, Chateauneuf og von Hanno, mag.avh. UiO, 1977
  • U. Hamran og S. Tschudi-Madsen: Norsk kunsthistorie, bd. 4–5, 1981
  • O. P. Bjerkek: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • K. Malmström: Centralkyrkor innom svenska kyrkan 1820–1920, Stockholm 1990
  • J. E. Myhre: Hovedstaden Christiania fra 1814 til 1900, bd. 3 i Oslo bys historie, 1990, reg. s. 548
  • T. Aslaksby: Med leiegården som løsning. En materialsamling og kritisk bibliografi til belysning av leiegårdsbebyggelsens fremvekst i større nord- og sentraleuropeiske byer i 2. halvdel av 1800-årene, med særlig henblikk på Christiania, del av dr.avh. UiO, Acta Humaniora 47, 1998
  • J. C. Eldal: Historisme i tre – “Sveitserstil”, byggeskikks-romantikk og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet, dr.avh. UiO, Acta Humaniora 41, 1998, reg. s. 275
  • d.s. og J. Havran: Kirker i Norge, bd. 3, 2002, s. 49–50
  • O. P. Bjerkek: “Fra Tyskland: Schirmer og von Hanno”, i Arkitektur i Norge. Norsk Arkitekturmuseums årbok 2002, s. 70–83

Portretter m.m.

  • Maleri av Knud Bergslien, 1883

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 2 endringer i denne artikkelens nettversjon.