Faktaboks

Heidi Støre
Heidi Elin Støre
Født
4. juli 1963, Sarpsborg, Østfold
Virke
Fotballspiller
Familie
Foreldre: Harald Magne Støre (1930–) og hustru Henny Josefine (1932–). Registrert partner 1999 med Agnete Synnøve Carlsen (15.1.1971–), datter av Leif Martin Carlsen (1931–) og hustru Synnøve (1938–).
.
Lisens: fri

Heidi Støre var en av de mest profilerte spillerne da fotball ble en stor kvinneidrett i 1980- og 1990-årene. Hun spilte i både norsk og svensk eliteserie og var profesjonell fotballspiller i Japan. På de norske landslagene, som dominerte internasjonal kvinnefotball i denne perioden, var hun en sterk og inspirerende lagkaptein og midtbanestrateg.

Heidi Støre ble en profil i norsk kvinnefotball da hun spilte for svenske Trollhättan. Hun ble en dominerende spiller på klubblaget og kaptein på det norske landslaget. Støre gjorde sin landslagsdebut mot Danmark 1980. Etter hvert ble hun landslagskaptein, og rollen som landslagets kaptein og strateg gjorde henne til en av norsk kvinnefotballs forgrunnsfigurer. Sin første store seier i denne rollen vant hun 1987. Da ble det første europamesterskap i sportens historie arrangert i Norge. Det norske landslaget tok seg til finalen på hjemmebane. Her møtte de Sverige, og foran ca. 10 000 tilskuere på Ullevaal ble landslaget europamestere og beseiret svenskene med 2–1.

Etter EM-seieren 1987 fortsatte suksessen for landslaget. Med Heidi Støre som kaptein ble laget uoffisielle verdensmestere i Kina 1988. Da slo de igjen Sverige i finalen. 1989 ble det sølv i EM, og i det første offisielle verdensmesterskapet 1991 ble det nok en sølvmedalje på Støres lag. 1993 tok landslaget igjen gull i EM. To år senere var det VM, det gikk i Sverige. VM ble en manifestasjon av at fotball var en akseptert kvinneidrett. Både media og publikum viste stor interesse for mesterskapet.

Her fikk publikum muligens se det beste norske kvinnelige fotballandslaget denne generasjonen spillere kunne stille. Med Gro Espeseth som kaptein tok laget gull etter at de hadde vunnet en lett 2–0-seier over Tyskland i finalen på Råsunda stadion. Da var imidlertid jobben på mange måter allerede gjort for det norske laget. De møtte sine sterkeste konkurrenter om tittelen, USA, i semifinalen. Det ble en hard batalje, der Norge til slutt trakk det lengste strået med en 2–1-seier. Heidi Støre pådrog seg to gule kort og ble følgelig utvist midt i annen omgang. Hun fikk dermed ikke spille selve finalekampen.

Heidi Støre avsluttet landslagskarrieren 1997. I de siste sesongene slet hun med skader. Den norske bronsemedaljen fra OL i Atlanta ble vunnet med Støre på sidelinjen fordi hun ble skadet i åpningskampen. Støre spilte også i EM-sesongen 1997, men det ble ingen suksess, verken for henne eller landslaget. Heidi Støre fikk til sammen 151 landskamper, hun skåret 22 mål. Som ung spilte Støre i Råde, men gikk til Støre Sprint/Jeløy, der hun spilte i to perioder, fra 1979–84 og deretter fra 1989–94. Videre spilte hun for Trollhättan (1985–88), Kolbotn (1995) og Nikko (Japan) (1995–99).

Med Heidi Støre som landslagskaptein ble de norske fotballkvinnene blant de sikreste medaljekandidatene i norsk toppidrett. Hun var en av sportens ledende profiler i kvinnefotballens gjennombruddsperiode og etableringsfase i Norge.

Etter den aktive karrieren har arbeidet med kommunikasjon i både offentlig og privat sektor. Siden 2005 har hun vært ansatt i Norges Fotballforbund og er i dag leder for Toppfotball kvinner. I tillegg er hun FIFA-ambassadør for kvinnefotball og brukes som instruktør på områdene organisasjonsbygging og promotering.

Kilder og litteratur

  • Hvem Hva Hvor, 1988 og 1996
  • M. Goksøyr og F. Olstad: Fotball!, 2002