Harald Noreng

Litteraturforsker og leksikograf. Foreldre: Båtbygger Johan Wilhelm Hanssen (1887–1967) og Kathrine Marie Pettersen (1888–1971). Gift 15.2.1941 i Oslo med overrettssakfører Alice Schwabe-Hansen (21.3.1915–15.2.2004), datter av overrettssakfører Gottfried Schwabe-Hansen (1879–1956) og Rosemarie Holsti (1884–1957). Navneendring til Noreng (etter farfarens fødested) 1933.

Harald Noreng hadde et langt og allsidig virke som litteraturforsker, litteraturpedagog og leksikograf. Som lærer i norsk litteratur var han aktiv ved Oslo katedralskole, Universitetet i Oslo (UiO) og den lengste tiden som professor ved Universitetet i Bergen. Han deltok i utgivelsen av Norsk Riksmålsordbok fra 1938, først som redaksjonssekretær, senere som medredaktør, og han var hovedredaktør da de to tilleggsbindene ble gitt ut 1995.

Etter examen artium 1932 valgte Noreng embetsstudiet i filologi ved UiO, med fagkretsen historie og engelsk bifag og norsk hovedfag. Emnet for hovedoppgaven var Nils Kjær og nyromantikken. Han ble cand.philol. våren 1940 og fikk arbeid som midlertidig lektor bl.a. ved Oslo katedralskole. Høsten 1947 fikk han et femårig adjunktstipend i litteraturhistorie ved UiO, og da det var til ende, hadde han forskningsstipend fra NAVF 1952–56, avbrutt av et docentstipend ved Lunds universitet 1954–55.

Stipendiatårene ble en produktiv periode. 1949 publiserte Noreng sin første bok, Nils Kjær. Fra radikal til reaksjonær, som han samme år forsvarte for den filosofiske doktorgrad. Det er en grundig biografisk-psykologisk dokumentasjon av utviklingen i et inntil da lite utforsket forfatterskap. En av norsk litteraturvitenskaps viktigste forskningsinteresser omkring 1950 var lærdoms- og idéhistorie, noe som gjenspeiler seg i emnet Noreng hadde fått oppgitt til prøveforelesning for doktorgraden: “Ledende idéer i Tullins forfatterskap”. Arbeidet med denne dikteren førte til videre fordypelse, og resultatet ble en ny bok allerede 1951, Christian Braunmann Tullin. Kultur og natur i en norsk klassikers verk. Til sitt tredje prosjekt valgte Noreng en annen klassiker, Bjørnson, som han alt hadde gjort til gjenstand for noen mindre studier. Boken, Bjørnstjerne Bjørnsons dramatiske diktning, forelå 1954.

1956 var Noreng tilbake som lektor ved Oslo katedralskole, men 1958 fikk han en stilling som universitetslektor i norsk litteratur ved UiO. Sommeren 1960 ble professoratet i europeisk litteraturhistorie ved Universitetet i Bergen (UiB) ledig, og Noreng ble oppfordret til å bestyre dette embetets nordiske del. Året etter ble han utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i nordisk litteratur ved UiB, en stilling han hadde til han tok avskjed 1980.

I Bergen som i landet for øvrig var 1960- og 1970-årene preget av en sterk ekspansjon i høyere undervisning, og en professor måtte ta sin del i arbeidet med administrasjon og fagutvikling, slik at det ble mindre tid til vitenskapelig produksjon. Noreng var en engasjert og velskolert litteraturlærer. I hans embetstid skjedde det store endringer fra en vekt på lærdomshistorie til en sterkere interesse for tekstanalyse, og han var åpen for nye impulser. Av innstilling var han nærmest eklektiker, men han beholdt sin faglige basis – en grundig filologisk skolering. Hans innsats som leksikograf i arbeidet med Norsk Riksmålsordbok var betydelig, og han viste seg som en kyndig og lærd tekstutgiver i Christian Braunmann Tullins samtlige skrifter (1972–76).

Harald Noreng var ikke blant dem som førte an i den vitenskapsteoretiske diskusjon som pågikk innen litteraturvitenskapen nasjonalt og internasjonalt især i 1970-årene. I stedet gikk han inn for å utvikle nye faglige redskaper som elektronisk databehandling stilte til disposisjon for tekstforskningen. Da den tredje internasjonale Ibsen-konferansen ble arrangert under Norengs ledelse i Bergen 1975, ble det foreslått å lage en dataregistrering av alle ordene Ibsen har brukt i sine skuespill og dikt, og av den umiddelbare konteksten de står i. Prosjektet oppnådde finansiering av forskningsrådet og kom i gang 1978 ved NAVFs edb-senter for humanistisk forskning i Bergen. Noreng ble engasjert som faglig leder av dette arbeidet. Den elektroniske konkordansen var fullført 1986. 1987 gav Noreng og hans medarbeidere ut Henrik Ibsens ordskatt, en oppstilling av alle ord som er brukt av dikteren, og 1993–94 fulgte Konkordans over Henrik Ibsens dramaer og dikt i seks store bind, med Noreng som hovedredaktør. Denne konkordansen er den eneste som er laget til et norsk forfatterskap, og den muliggjør fullstendig innsikt i Ibsens bruk av ord og ordformer og alle kontekster de inngår i.

Ikke bare Ibsen-konkordansen og de to tilleggsbindene til Norsk Riksmålsordbok, men også en rekke litteraturhistoriske skrifter, ikke minst om aspekter ved Ibsens diktning, viser at Noreng beholdt en imponerende produktivitet og skriveglede lenge etter sin avgang fra embetet.

Verker

  • Oversikt over Norengs publikasjoner frem til 1987 finnes i O. Flo: “Bibliografi over Harald Norengs trykte skrifter 1947–1987”, i Fra Tullin til Sandemose, 1988 (se nedenfor, avsnittet Verker), s. 214–223

    Et utvalg

  • Red.sekretær, senere medred. Norsk Riksmålsordbok, bd. 1–4, 1938–57
  • Nils Kjær og nyromantikken, h.oppg. UiO, 1940
  • Nils Kjær. Fra radikal til reaksjonær, dr.avh., 1949
  • Christian Braunmann Tullin. Kultur og natur i en norsk klassikers verk, 1951
  • Bjørnstjerne Bjørnsons dramatiske diktning, 1954
  • Norsk lyrikkantologi, Bergen 1962 (4. opplag 1971)
  • Bjørnsons skuespill på svensk scene, 1967
  • red. Christian Braunmann Tullins samtlige skrifter, 3 bd., 1972–76
  • En Ny Ibsen? Ni Ibsen-artikler, 1979
  • Henrik Ibsens ordskatt. Vokabular over hans diktning (red. sm.m. K. Hofland og K. Natvig), 1987
  • Fra Tullin til Sandemose. Studier i norsk litteratur, festskrift til 75-årsdagen 25. april 1988, red. av B. Birkeland og A. Aarseth, Bergen 1988
  • Henrik Ibsen og Billed-bibelen i Grimstad, Grimstad 1992
  • Arbeiderføreren Marcus Thrane. Lærling av Wergeland, lærer for Ibsen og Bjørnson, Grimstad 1993
  • Konkordans over Henrik Ibsens dramaer og dikt (red. sm.m. K. Hofland og K. Natvig), 6 bd., 1993–94
  • Norsk Riksmålsordbok, bd. 5–6, 1995
  • Om tårn og tinder i Ibsens diktning, Grimstad 1995
  • Nei, i dypet må jeg ned – Studier særlig i grav-, gruve- og havdypsymbolikk i Henrik Ibsens diktning, Grimstad 1996
  • utg. F. Nielsen: Minnen från min barndom och mina första ungdomsår, 1998
  • div. artikler i Norsk biografisk leksikon, 1999–2003
  • Fotografier fra Henrik og Suzannah Ibsens album, 2002

Kilder og litteratur

  • “En doktordisputas om Nils Kjær”, innlegg av opponentene F. Bull, A. H. Winsnes og G. Høst og svar fra H. Noreng, i Edda 1950, s. 154–192
  • Stud. 1932, 1957
  • H. Noreng: “Noen sider selvbiografi”, i Norsk litteraturvitenskap i det 20. århundre. Festskrift til Francis Bull på 70-årsdagen, 1957, s. 389–394
  • “Professorat i europeisk litteraturhistorie med særlig plikt til å forelese i nordisk litteratur”, i UiB. Årsmelding 1960–61, Bergen 1961, s. 152–158
  • “Professorat i nordisk litteratur”, i UiO. Årsberetning 1958–59, 1963, s. 60–170
  • HEH 1979, 1984
  • A. Aarseth: “Harald Noreng”, i J. Bondevik (red.): Fagprofilar ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen 1946–1996, Bergen 1996, s. 83–97

Portretter m.m.

  • Portrett av ukjent fotograf, ca. 1988; gjengitt i Fra Tullin til Sandemose, 1988, s. ii

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.