Faktaboks

Hans Tambs Lyche
Født
21. november 1859, Fredrikshald (nå Halden), Østfold
Død
16. april 1898, Nordstrand i Aker (nå Oslo)
Virke
Pressemann, kulturskribent og unitarprest
Familie
Foreldre: Skipsfører Wilhelm Julius Lyche (1823–1905) og Thomine Adelaide Tambs (1838–67). Gift 24.6.1885 i Janesville, Wisconsin, USA med Mary Rebecca Godden (25.3.1856–13.9.1938), datter av kirkegårdsverge William Godden og Anne Rumble. Far til Ralph Tambs Lyche (1890–1991).

Hans Tambs Lyche var en sentral skikkelse i norsk kulturdebatt i 1890-årene. Inspirasjon til sitt arbeid hentet han fra mange år i USA. Etter hjemkomsten til Norge 1892 grunnla han tidsskriftet Kringsjaa og redigerte det frem til sin død.

Lyche gikk et par år på skole i Frankrike og tok 1876–80 ingeniørutdanning i byggefag ved Kristiania tekniske Skole. Etter eksamen drog han til USA og fikk arbeid på jernbaneanlegg. Han oppholdt seg først i Chicago, der han ble påvirket av liberal teologi, og 1881 begynte han på unitarenes presteskole i Meadville, Pennsylvania. Sitt første prestekall fikk han 1884 i Janesville, Wisconsin, der han giftet seg. 1885 flyttet ekteparet til Warwick, Massachusetts. Her fikk Lyche etter hvert solid fotfeste i New Englands kultur og idéhistorie. Han trivdes som unitarprest; han holdt gudstjenester på engelsk, foreleste om norsk litteratur, diskuterte diktere som Henry Longfellow, John G. Whittier og J. Russell Lowell og tenkte neppe på å reise tilbake til Norge.

Da en gruppe anarkister ble dømt til døden i Chicago 1887, tok Lyche offentlig til orde mot dommen. Han bestemte seg for å ta en pause i prestetjenesten og tok på nytt arbeid som ingeniør. Mens han var borte, vikarierte hans kone Mary som prest for menigheten. Etter kort tid kom han imidlertid tilbake og tok opp igjen arbeidet som prest. Høsten 1892 drog han tilbake til Norge på noe han mente skulle være et kort besøk. Slik gikk det ikke.

Allerede som ung student hadde Lyche skrevet i Søren Jaabæks Folketidende, og mens han bodde i USA, publiserte han artikler i Dagbladet og i norske tidsskrifter foruten i amerikanske blader. Da han kom tilbake til Kristiania, ble han oppfordret til å starte et nytt tidsskrift. Det fikk navnet Kringsjaa, og Lyche satt som redaktør og bidragsyter fra det første heftet kom ut 1893 til han døde 1898.

Kringsjaa var et internasjonalt tidsskrift på norsk: “Vort land er for lidet og vore Grænser for trange, til at vi kan nøje os med vort eget,” skrev Lyche i planene for tidsskriftet. Det fikk mange lesere, og Lyche brukte det som forum for ideer han var mest opptatt av, fremfor alt spørsmålet om hvordan det var mulig å føre videre arven fra opplysningstiden og en optimistisk tro på teknologiske fremskritt, uten å forlate et religiøst og poetisk symbolspråk.

I flere artikler satset Lyche på å gi et annet og mer positivt bilde av amerikansk litteratur og kulturliv enn det satiriske bildet som Knut Hamsun hadde fremmet i sin bok Fra det moderne Amerikas Aandsliv (1889). Lyche lot seg begeistre av religiøse og litterære strømninger i New England; særlig ble Ralph Waldo Emerson et forbilde for ham. Men selv om Lyche så på det amerikanske samfunnet som garantist for liberale verdier, var han på ingen måte ukritisk. Om de enorme klasseforskjellene i amerikanske storbyer på den tiden skrev han: “Jeg hadde intet begrep om hvad fattigdom i den værste form vil sige, til jeg kom til New York.”

1894 var Lyche med på å grunnlegge publikasjonen Frie ord. Tidsskrift for etisk og religiøs kultur. Høsten 1896 foreleste han om nyidealismen i Studentersamfundet og gav ut et hefte om emnet. Fra 1897 var han også redaksjonssekretær i Dagbladet.

Lyche stod for en praktisk idealisme. Han argumenterte for kvinnesak, allmenn stemmerett, bibliotekvesen og elektrisk jernbane. Mer fritid, større sosial og teknisk fremgang ville gi mer tid og lyst til lesing og utdanning: “Pløi og saa, men læs Ibsen desuden og snap en tanke nu og da fra Esaias.” Teologien måtte imidlertid fornyes, ikke bare bli “en Fiffen op af den gamle”.

Hans Tambs Lyche døde av tuberkulose 1898, bare 38 år gammel. I sin lange minnetale over Lyche skrev Kristofer Janson: “Tambs Lyche har forladt os, og jeg synes Norge er blit en Del fattigere ved det.”

Verker

    Et utvalg

  • Unitarismen, i Dagbl. 17.1.1892
  • Brev fra Amerika, i Dagbl. 5.2.1892
  • Walt Whitman, i Samtiden 1893, s. 467–477
  • Ny-idealismen. En kort oversigt over nye strømninger og tendenser i vor tid, 1896
  • Mirakler, kultur og religion, København 1902
  • Lysstreif over livsproblemer, red. av Mary Tambs Lyche, 1903

    Etterlatte papirer

  • En rekke brev fra Lyche til Bjørnstjerne Bjørnson, Camilla Collett, Halvdan Koht m.fl. finnes i Håndskriftsamlingen, NBO

Kilder og litteratur

  • K. Janson: “Mindetale over Tambs Lyche”, i Saamanden juni 1898, s. 152–158
  • C. Brinchmann: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • O. Viig: Generalregister til tidsskriftet Kringsjaa (1893–1910), 1965
  • P. Knaplund: “H. Tambs Lyche. Propagandist for America”, i Norwegian-American Studies 24, Northfield 1970, s. 102–111
  • O. Tvitekkja: Hans Tambs Lyche and America, h.oppg. UiO, 1973
  • S. Skard: “H. Tambs Lyche”, i USA i norsk historie, 1976, s. 259–263
  • N. J. Ringdal: By, bok og borger. Deichmanske bibliotek gjennom 200 år, Oslo 1985, særlig s. 100–112
  • utklippsarkiv ved Warwick Public Library, Massachusetts

Portretter m.m.

  • Bilde (foto) gjengitt i Ringdal 1985 (se ovenfor, avsnitt Kilder), s. 102