Hans Reusch var en foregangsmann for utbredelse av kunstinteressen i Bergen i første halvdel av 1800-tallet. Han var også selv bildende kunstner, med landskapsmaleri som spesialitet.
Reusch hadde ingen sammenhengende akademiutdannelse, men hospiterte ved kunstakademiet i København flere ganger i perioden 1825–28 og var elev av J. C. Dahl i Dresden august 1829–april 1830. Etter endt utdannelse reiste han tilbake til Bergen, selv om det ikke var mulig å livnære seg som kunstner der på den tiden. I Bergen var det verken kunstskole, kunstmuseum, kunstutstillinger eller et egentlig kunstpublikum. Reusch innså dette og gjorde – sammen med sin lærer J. C. Dahl – en stor innsats for å etablere slike institusjoner i byen.
Allerede 1831 tok han initiativ til den første egentlige kunstutstilling i Bergen. Her stilte han ut egne arbeider, men hadde også med malerier av Knut Baade, Jacob Calmeyer, Johan Gørbitz og Thomas Fearnley. Han ivret også for at Det nyttige Selskab skulle gjenåpne den gamle tegneskolen; det skjedde 1834, og Reusch gikk selv inn som lærer ved skolen. Sammen med blant annet J. C. Dahl var han også med på å stifte Bergen Kunstforening 1838.
Reusch livnærte seg som lærer i ulike sammenhenger. Allerede fra 1826 hadde han gitt privatundervisning i tegning og skriving, og fra 1834 var han, som nevnt, også lærer ved tegneskolen. Men dette kastet lite av seg, derfor ble han både lærer og etter hvert medeier i handelsskolen Det Andersonske Institut. Det var en viktig skole i handelsbyen Bergen; mange av dens handelsborgere fikk sin grunnleggende utdannelse på denne skolen.
Likevel er det ikke denne borgerlige innsatsen – selv om den både var stor og uegennyttig – som har bevart Reusch' navn for ettertiden, men at han viet ledige stunder til sin kunstneriske virksomhet. Han var J. C. Dahls mest trofaste elev og holdt fast på det Dahl kalte “naturveien”. Det vitner blant annet en rekke naturstudier om, som nå er i Bergen Kunstmuseum. Men også hans malerier bærer bud om det. Riktignok var han mer kystens maler enn fjellets, og i arbeidene hans er atmosfæren mindre vektlagt og detaljrikdommen gjennomgående større enn hos Dahl. Det gjør at Reusch' malerier av og til kan minne om samtidens mer beskjedne prosjektmaleri. Det kan tyde på at han har tilpasset seg markedets krav, for det er mindre av dette i naturstudiene.
Reusch malte også en del portretter av det bergenske borgerskap; de er lite fargerike og tar nok mer sikte på en ytre enn en indre karakteristikk. Det var landskapsmaler Reusch egentlig var.