Faktaboks

Hans Nysom
Hans Hein Nysom
Født
4. februar 1767, Bragernes (nå Drammen), Buskerud
Død
29. januar 1831, Botne (nå Holmestrand), Vestfold
Virke
Geistlig og eidsvollsmann
Familie
Foreldre: Kjøpmann Jens Nysom (død 1792) og Helle Hansdatter Hein. Gift 6.8.1799 i Eiker med Elisabeth (“Elisa”) Sophia Neumann (3.3.1772–8.8.1844), datter av jernverkseier Jakob Hansen Neumann (1721–77) og Magdalene Cathrine Edler (1734–99). Farfar til Hans Hein Theodor Nysom (1845–1903; se NBL1, bd. 10).

Hans Nysom representerte Holmestrand ved Riksforsamlingen på Eidsvoll. I opplysningstidens patriotiske ånd ble han en markant prest i sitt prestegjeld.

Nysom var kjøpmannssønn fra Drammen, ble student som 17-åring 1784 og avla tre år senere teologisk embetseksamen ved universitetet i København. Enda han var nesten fire år under aldersgrensen for å få embetsstilling, ble han 1788 utnevnt til personellkapellan hos eikerpresten og patrioten Hans Strøm. Under sitt virke her ble Nysom godt kjent med den rike Neumann-familien, som han 1799 ble giftet inn i: Hustruens bror Frantz Edler Neumann drev Hassel jernverk, og hennes onkel, den svenskvennlige Iver Hansen Neumann, eide Odals jernverk.

Etter Strøms død benyttet grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg 1799 sin kallsrett til å gjøre den lovende presten til residerende kapellan i Våle, og 1802 ble Nysom sogneprest i Botne prestegjeld, som på denne tiden også omfattet Holmestrand by. Her kom han til å virke til sin død. Holmestrand var i sterk økonomisk vekst med stor trelastutskipning og voksende flåte, og byen steg etter hvert frem som den mest velstående i amtet. Å klare den vanskelige balansen mellom byprest og bygdeprest ble en utfordring for Nysom, som særlig interesserte seg for skolestellet på landet. November 1807 hadde han ferdig en ny og detaljert plan til “en hensigtsmæssigere og forbedret Indretning til Skole- og Fattigvæsenet i Bothne og Hillestads Sogner”. Her gikk han inn for å dele elevene i to klasser, én for dem som måtte stave og ikke kunne lese rent i en bok, og én for de øvrige. Han ønsket også å avholde en årlig eksamen i kirken for andre klasses elever. Planen ble midlertidig approbert av stiftsamtmannen, og ved en visitas noen år senere fant prosten skolevesenet i bygda i den beste orden.

Også fattigvesenet fant Nysom modent for reform, og i en egen plan tok han opp de usle forholdene i Holmestrands forsteder, “de saakalte Klever”. Her bodde jordløse som arbeidet i byen, men som hørte inn under landdistriktet når de ble arbeidsuføre. Nysom foreslo derfor at bøndene i Botne og borgerne i Holmestrand sammen skulle dele på utgiftene til fattigforsørgelsen i Kleivene. Også dette ble godkjent av stiftet. Som en del av planen inngikk et særskilt gebyr på 1/4 % av salgssummen ved lokale auksjoner og eiendomssalg, som skulle gå til fattig- og skolekassen. Slik fikk man noenlunde balanse mellom utgifter og inntekter i fattigregnskapet.

Nysom skal ha vært dyktig til å preke, og på folkemunne gikk det historier om at han hadde selveste Svarteboka i sitt eie. Det var naturlig at borgerne i Holmestrand i mars 1814 valgte ham som byens representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Gjennom sin familie og sitt spesielle forhold til Jarlsberg-grevene kunne man tro Nysom måtte bli en støttespiller for Wedels parti, men på Eidsvoll sluttet han seg til Falsens linje. Ved kongevalget 17. mai markerte han sin uavhengighet av Wedel ved å erklære at han stemte for Christian Frederik “med fuldkommen Overbeviisning at det ogsaa er mine Committenteres Ønske”. Ellers var hans mest merkbare innsats et innlegg om nedsettelsen av den allmenne lovkomité.

Etter dette var ikke Hans Nysom aktiv på den rikspolitiske arena. Til minne om hans deltakelse på Eidsvoll ble det 17. mai 1914 reist en bauta av ham i Holmestrand.

Kilder og litteratur

  • D. Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie, bd. 1, 1884, s. 345–346
  • H. H. Neumann: Familien Neumann, 1903, s. 11–12 og 33–34
  • G. Graarud: Holmestrands historie, bd. 1, 1907
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • Riksforsamlingens forhandlinger, bd. 1, 1914, s. 72
  • G. Graarud: Holmestrandiana, bd. 3, 1928
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • E. K. Sanner: Botne bygdebok, bd. 3, 1967
  • O. J. Berg: Hassel Jernverk 1649–ca. 1809. Verket og privilegiene, h.oppg. UiO, 1977

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde) av Christopher Pritzier Meidell, 1860 (etter maleri av ukjent kunstner, brent); Eidsvollsbygningen; gjengitt i C. W. Schnitler m.fl.: Eidsvold 1814, 1914, s. 264; gjengitt i Neumann 1903 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 34