Hans Krukow

Ridder og riksråd. Foreldre: Faren er antatt å være Janikin el. Johan Krukow (nevnt hhv. 1394 og 1389–97); morens navn er ikke kjent. Gift 1) før 28.4.1446 med Anne Ludvigsdatter Barsebek (nevnt 1446–47), datter av dansk væpner Ludvig Barsebek (nevnt 1401–13) og Magdalene Svave; 2) etter 22.7.1447 med Kristina Toraldsdatter (død mellom 19.9.1460 og 29.9.1463), datter av ridder og riksråd Torald Sigurdsson (død senest 1403) og Adalis Erlingsdatter (nevnt 1403–37).

Hans Krukow (d.e.) dukket opp i Norge under kong Christoffers regjeringstid (1442–48) og spilte en politisk rolle i en tiårsperiode. Som senere Hans Krukow (d.y.) og Johan Krukow var han knyttet til Vestlandet, men de to kan ikke ha vært hans etterkommere.

Navnet Krukow (også skrevet Kruckow) er dannet av kruk, et slavisk ord for 'kråke'. Varianter av navnet er kjent som stedsnavn i Lauenburg i dagens Holstein, i Mecklenburg og Vorpommern; som tilnavn er det belagt både i Sverige og Danmark rundt 1400. Hans Krukow var trolig sønn av Janikin Krukow på Lolland (nevnt 1394), som enten var den samme som eller muligens sønn av en Johan Krukow i samme område (nevnt 1389 og 1397). Sannsynligvis var han den Hans Krukow som 1446–47 var gift med Anne (Ludvigsdatter) fra den opprinnelig holsteinske adelsslekt Barsebek på Fyn. Da det er vanskelig å se at han i 1440-årene kunne bli norsk riksråd uten å ha en norsk forbindelse, har det vært gjettet på at Krukow var norsk gift allerede før ekteskapet med Anne.

Som det var tilfellet for Hartvig Krummedike, kan en forbindelse til en norsk adelskrets ha brakt Hans Krukow til Norge. Hans første kjente opptreden i Norge er i Trondheim i kretsen rundt gården Aspa på Nordmøre 1443, og det har derfor vært gjettet på at Krukow var gift med Kristina Toraldsdatter, som eide halve Aspa. Om Krukow var gift med både Anne og Kristina, må det imidlertid ha vært i den rekkefølgen. Kristina er nevnt i live siste gang 1460 og var da enke etter væpneren og riksråden Herlaug Petersson, som var hennes fjerde ektemann. Hans Krukow kan ha vært Kristins tredje mann og dermed ha brakt henne fruetittelen som hun omtales med i ettertid.

Hans Krukows første kjente politiske opptreden er 1444, da han som siste riksråd medbeseglet kong Christoffers forordning om utlendingers handel i Bergen og samtidig ble utpekt til å sitte retterting på kongens vegne i det nordafjelske. Krukow deltok også under forhandlingene med hanseatene i København 1445 og trolig 1447. 1446 var han med på riksrådsmøtene i Bergen, som var ledd i kampen for en sterkere norsk regulering av hanseatenes virksomhet i Norge. Tyskerne i Bergen klaget over at Krukow hadde grepet inn overfor dem for påståtte ulovligheter, grepet knekter og beslaglagt skute, dyr, klær, penger og sko.

Som medlem av den såkalte Båhuskonføderasjonen februar 1449 støttet Krukow opprinnelig Karl Knutssons kandidatur til den norske tronen, men må ha skiftet parti underveis. Han var medutsteder av riksrådsbrevet juli s.å. om at Christian 1 var tatt til norsk konge i Marstrand, men medbeseglet det ikke. Krukow må likevel ha akseptert Christian som norsk konge før Karls norske kroning november 1449. Året etter var han i alle fall med på å stadfeste hyllingen av Christian i Marstrand og erklære Karls norske kroning som ugyldig. I samme brev opptrer Krukow første gang som ridder, noe han trolig ble ved Christians kroning august 1450. Senere var han med på å inngå unionsavtalen mellom Norge og Danmark, Bergenstraktaten.

Våren 1453 fulgte Hans Krukow den nyvalgte erkebiskop Henrik Kalteisen fra Bergen til Nidaros og var med å drive Karl Knutssons menn fra Trøndelag. Høsten s.å. stadfestet kong Christian Hans Krukows gave til Munkeliv kloster i Bergen. Klosteret skulle få alt Krukows gods i Norge ved hans død. Krukow hadde trolig også godsinteresser på Fyn. Kongen stadfestet Krukows livstidsforlening på Sunnfjord og lovte at Munkeliv kloster skulle få ha lenet i ti år etter Krukows død. Brevet avslører at Hans Krukow var fysisk redusert og trolig hadde kjøpt seg provent (materielt underhold) i klosteret, og at han var barnløs. Han er ikke nevnt i live senere og døde trolig kort etterpå.

Kilder og litteratur

  • Danske adelige Brevkister. Registraturer fra det 15.–17. Aarhundrede, utg. av A. Thiset, København 1897
  • Dipl.Dan., rk. 4, bd. 4–6, København 1994–98
  • DN, bd. 2 nr. 775 og 888, bd. 6 nr. 545, bd. 8 nr. 324 og 342, bd. 16 nr. 156
  • Hansarecesse von 1436–1471, bd. 2:3, Leipzig 1881
  • NgL, rk. 2, bd. 1–2, 1912–34
  • L. Daae: Kong Christiern den Førstes norske Historie 1448–1458, 1879
  • N. Stene: “Kruckow'erne i Norge”, i NST, bd. 3, 1932, s. 137–159
  • H. Sollied: “Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok”, ibid., s. 274–300
  • S. Meidell: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • L. Hamre: Norsk historie frå omlag år 1400, 1968
  • O. J. Benedictow: Fra rike til provins 1448–1536, bd. 5 i CNH, 1977

Portretter m.m.

  • Dokument med avtrykk av Hans Krukows segl finnes i RA, Oslo. Kjeldeskriftavdelingen i RA har gode tegninger av seglet

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.