Hans Jørgen Darre-Jenssen

Jernbaneingeniør. Foreldre: Ingeniør, brukseier og stortingsmann Lauritz Jenssen (1837–99) og Jørgine Wilhelmine Darre (1842–1910). Gift i Lillehammer 27.7.1895 med Sigrid Støren (24.8.1871–7.5.1935), datter av oberstløytnant Abraham Wilhelm Krefting Støren (1838–1921) og Anne Sofie Fredrikke Larsen (1845–1908). Bror til ingeniør Lauritz Jenssen Dorenfeldt (1863–1932); dattersønn av biskop Hans Jørgen Darre (1803–74); tremenning til Anton Jenssen (1850–1927).

Hans Jørgen Darre-Jenssen var jernbaneingeniør og spilte en sentral rolle i utbyggingen og moderniseringen av det norske jernbanenettet i de første tiår av 1900-tallet. Han planla også utbyggingen av sporveier og tunnelbaner i Kristiania/Oslo.

Darre-Jenssen var født i Strinda og fikk sin ingeniørutdannelse ved Trondhjems tekniske Læreanstalt, hvor han 1886 gikk ut av bygningslinjen. To av hans brødre ble også ingeniører, og broren Worm Hirsch Darre-Jenssen (1870–1945) var i tillegg også arbeidsminister.

Darre-Jenssen startet sin yrkeskarriere som ingeniør på Malmbanens jernbaneanlegg mellom Luleå og Gällivare. Det britiske selskapet som Darre-Jenssen arbeidet for, gikk imidlertid konkurs, og han reiste derfor til Spania, hvor han var med å lede byggingen av jernbanen fra Zaragoza til Middelhavskysten. 1890 fikk han stilling som anleggsingeniør ved statens jernbaneanlegg. De neste årene hadde han en omflakkende tilværelse på norske jernbaneanlegg. Han var med på å bygge jernbanestrekningene Hamar–Tretten, Tretten–Otta, Kristiania–Gjøvik og Arendal–Åmli. 1897 deltok han i en konkurranse om utformingen av Kristiania Østbanestasjon og hans forslag ble innkjøpt. Fra 1898 var han med i Stasjonskomiteen for Kristiania Østbanestasjon.

Darre-Jenssen ble overingeniør 1909 og fikk i oppdrag å lede Drammensbanens modernisering. Dette var tidenes største jernbanemodernisering. Banen ble ombygd fra smalt til normalt spor, bygd ut med dobbeltspor og var samtidig den første av NSBs baner som ble elektrifisert. Alt ble gjort samtidig, og arbeidet pågikk helt til 1922. Han hadde også ansvaret for byggingen av Havnebanen mellom Øst- og Vestbanestasjonen.

1904 ble Darre-Jenssen innvalgt i Kristiania kommunestyre og formannskap. Disse politiske vervene lot seg imidlertid dårlig kombinere med jernbanebygging, og han frasa seg derfor gjenvalg 1907. Han representerte Frisinnede Venstre, og 1910 ble han utnevnt til arbeidsminister i Konows regjering. Regjeringen ble felt 1912, og han gikk tilbake til NSB, hvor han fikk stillingen som “direktør for jernbanetekniske anliggender”. Han gikk også inn i direksjonen til NHJ, Norsk Hovedjernbane (strekningen Kristiania–Eidsvoll).

Darre-Jenssen var en stor forkjemper for moderne jernbanedrift og gikk inn for at man skulle bygge raskere og sterkere baner med elektrisk drift. Han var også en forkjemper for moderne sikkerhetssystemer.

I Kristiania foregikk det en utredning av fremtidige sporveier og tunnelbaner, og Darre-Jenssen ble 1918 utnevnt til leder for den tekniske planleggingskomiteen for utarbeidelse av forslag. Dagens tunnelbanenett er i stor grad blitt bygd etter Darre-Jenssens anvisninger. Selv den planlagte Ringbanen er et prosjekt som opprinnelig stammer fra denne komiteen. Han har etterlatt seg et stort antall plantegninger for stasjonsforhold på Oslo Ø og tunnelbaneprosjekter.

1919 oppstod det en konflikt mellom NSBs ledelse og Gunnar Knudsens regjering. Darre-Jensen og flere andre i hovedadministrasjonen satte sine stillinger inn for å få regjeringen i kne. Resultatet ble at han og flere andre forlot NSB. Året etter gikk han også ut av NHJs direksjon. Han ble 1919 ansatt som direktør for AS Akersbanene og fikk blant annet ansvaret for byggingen av Østensjøbanen og Sognsvannsbanen. Han gikk av med pensjon 1935.

Darre-Jenssen hadde mange internasjonale kontakter og drog på mange studieturer for å følge utenlandske jernbaneanlegg. 1915–18 var han medlem i komiteen for ny sentralstasjon i Stockholm, og 1920–24 var han president i Nordiska järnvägsmannasällskapet. I en periode var han formann i Gassverkets direksjon. Han var formann i Norges Røde Kors 1913–15 og president 1915–17. For sitt nasjonale og internasjonale arbeid fikk han mange hedersbevisninger. Han var bl.a. kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1912), ridder av Dannebrogordenen, den svenske Nordstjärneorden og Finlands Vita Ros. I tillegg hadde han Røde Kors' hederstegn.

Verker

  • Plantegninger over Kristiania Østbanestasjon
  • Plantegninger over Oslos T-banenett

Kilder og litteratur

  • A. Jynge: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
  • Järnvägsdata,2. utg., Täby 1992
  • Banedata '94,Oslo 1994
  • SNL,bd. 3, 1996
  • avisutklipp fra NBO
  • muntlige kilder

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.