Hans Ditlev Frantz Linstow

Arkitekt. Foreldre: Overforstmester og geheimekonferensråd Christoph Hartvig von Linstow (1740–1823) og Charlotta Benedicta Eleonora von der Lühe (1753–1837). Gift 20.11.1827 i Christiania med Ferdinanda Augusta Hetting f. Charisius (18.1.1780–16.1.1849), datter av pakkhusforvalter, senere tollinspektør Ferdinand August Charisius (1738–1806) og Elisabeth Cooper (død mellom 1787 og 1793).

Hans Ditlev Frantz Linstow er først og fremst kjent som arkitekten for Slottet i Oslo, det største byggearbeidet i Norge siden middelalderens domkirke i Trondheim. Her ble det unge Norges bygningskunst løftet til et internasjonalt, profesjonelt nivå. Arbeid for å vekke og utbre sansen for kunst var gjennomgående i hele hans virke, fra mønstre for enklere byggeoppgaver til hans innsats ved Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania.

Linstow tilhørte en adelsslekt fra Mecklenburg som var naturalisert i Danmark og vokste opp på Hirschholm slott i Nord-Sjælland. Han tok studenteksamen 1805 og ble cand.jur. ved Københavns universitet 1812. I studietiden fulgte han undervisning i tegning og maling ved kunstakademiet, trolig også i arkitektur, og fikk eksamensprisen Den lille sølvmedalje for tegning av en modellfigur 1812. Med statlig stipend studerte han bergvesen og teknologi ved Bergseminaret på Kongsberg 1812–14 med professor Olav Olavsen som lærer i bygningskunst. Han begynte på en ingeniøroffiserutdannelse i Norge 1814, men avsluttet 1815 uten eksamen på grunn av sykdom. Fra omkring 1812 drev han selvstudium i bygningskunsten.

1814 var Linstow kammerjunker ved Christian Frederiks hoff, og etter atskillelsen fra Danmark valgte han å bli i Norge, som begeistret ham med sin nye demokratiske forfatning. Fra 1815 arbeidet han med militær rettspleie til han 1820 tok avskjed for å egne seg helt til kunst og pedagogisk arbeid. 1818 var han en av initiativtakerne til Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania. I likhet med kunstakademiet i København skulle den først og fremst drive undervisning i tegning og teoretiske fag for håndverkere, men hadde også ambisjoner om å bli et norsk kunstakademi. Linstow var en drivende kraft i styret og som lærer i bygningsklassen til han tok avskjed 1840.

Det virket lenge uforståelig at Linstow, som ikke var fullt utdannet arkitekt og trolig helt uten arkitektpraksis, fikk oppdraget med Slottet 1823, selv om landet hadde få å velge blant. Linstow hadde imidlertid større kunnskaper enn tidligere antatt. I tillegg til tiden ved kunstakademiet hadde han i ca. 10 år arbeidet med en lærebok i bygningskunsten, som riktignok aldri ble utgitt, og en beskrivelse av Nidaros domkirke. Et 9 måneders studieopphold 1820 må ha gitt ham førstehånds kjennskap til viktige arbeider av Danmarks fremragende arkitekt C. F. Hansen, bl.a. Christiansborg slott og Vor Frue kirke i København og Hørsholm kirke på Linstows fødested.

Det var nettopp C. F. Hansens formspråk som i stor grad kom til å prege Slottet. Likevel aner man noe usikkerhet og famling i de første utkastene, der Linstow også tok i bruk alderdommelige barokk-klassisistisk detaljering hentet fra det over hundre år eldre slottet i Stockholm. Etter flere varianter, som ble drøftet i Stockholm med kong Karl Johan og hoffarkitekten Axel Nyström, var planene klare 1825. Det skulle bygges et anlegg med H-formet grunnplan med to etasjer i midtfløyen og én etasje i hver av de fire fløyene. Allerede 1827 var byggekassen tom, og bare grunnmurer var bygd. Først 1833 bevilget Stortinget mer til byggingen, og av økonomiske grunner ble planene redusert. De to fløyene mot byen ble sløyfet, og de resterende fikk en ekstra etasje hver – en løsning som utvilsomt var et stort tap for den kunstneriske kvaliteten.

Før innredningsarbeidene skulle starte, krevde Linstow å få gjøre en studiereise, som skulle vise seg å innlede et stilskifte fra empire til historisme i norsk arkitektur. Kongen selv skal ha nektet ham å reise til Frankrike, så tidens mange nyskapninger i Berlin og til dels München kom til å bli de viktigste nye impulsene. Som flittig skribent formidlet Linstow med stor innsikt de nye inntrykkene fra reisen, som han tydeligvis også supplerte med tidens voksende strøm av tysk faglitteratur innen bygningsfagene.

Et viktig resultat var også reguleringen av området mellom kongeboligen og Christiania, dvs. byens paradegate fra Stortinget til Slottet med tilliggende gater og kvartaler, som han presenterte 1838. Ved plassen midt på strekningen skulle universitet, teknisk skole og nasjonalforsamling ligge. Planen var inspirert av reguleringen av Ludwigstrasse med Universitätsplatz i München, som Friedrich von Gärtner nettopp hadde planlagt da Linstow besøkte byen. Private grunneiere sørget imidlertid for at Karl Johans gate ble bebygd bare langs den ene siden.

Foranlediget av Grue kirkes brann 1822 (se Ivar Hesselberg) sendte Linstow Kirkedepartementet et kirkeprosjekt han mente kunne forbedre kirkebyggingen utover landet. Dette resulterte i en samling mønstertegninger som departementet utgav 1829. Med tilhørende tekst var dette den første læreboken i bygningsfag utgitt i Norge. Tegningene representerte Linstows erfaring med bygging av landsens kirker på oppdrag for departementet. Mønstertegningene ble en suksess med sine enkle empireformer og ble benyttet i større eller mindre grad i rundt 70 kirker over hele landet. En tilsvarende samling med prestegårdstegninger fra 1835 ble brukt langt sjeldnere. Kirketegningene har nok vært den direkte foranledningen til at Tegneskolens styre, og dermed Linstow, fra 1822 ble departementets faste konsulenter for kirker og andre bygninger.

Under sin tysklandsreise 1836–37 hadde Linstow også oppdaget tidens nye trearkitektur, som ikke lenger kopierte murarkitektur. Den kalles noe misvisende for sveitserstil, men hentet sine former fra trebygningstradisjoner mange steder i Europa, ikke minst i de rike bindingsverkstradisjonene på kontinentet. Han tok den nye stilen raskt i bruk og varierte utformingen i gardevaktstuen og portnerboligene i Slottsparken og i sin egen bolig rett i nærheten. En typetegning til et lite tømmerhus for en arbeiderfamilie ble publisert rett før han døde og er hans siste kjente arbeid. Betegnende var stadig hans egne ord fra 1820: “[...] den sande Architectur bør være Almennyttig, og tjene den mindre Formuende saavelsom den Rige”.

Linstows mange publiserte arbeider, avisinnlegg og brev i forvaltningens arkiver viser en utrettelig forkjemper for kunstens utbredelse i Norge. Han hadde også en tendens til å ligge på etterskudd i sitt arbeid, noe som nok kunne skyldes det krevende og langvarige arbeidet ved Slottet. Han unnskyldte seg gjerne litt småsurt med sine mange sykdommer og klaget ofte over økonomiske bekymringer. Ved bruddet med Tegneskolen 1840 rant det fullstendig over i bitterhet mot den yngre kollega Chr. H. Grosch, som han mente ufortjent fikk alle de gode oppdragene. Bitter var nok Linstow også fordi han av økonomiske grunner og mot sin vilje måtte amputere planene for Slottet, så de ble sterkt kritisert. Heldigvis fikk han til slutt anledning til å korrigere fasadene til det bedre.

Verker

    Skriftelige verker

  • Bibliografier i G. Kavli og G. Hjelde: Slottet i Oslo, 1973 og i NKL, bd. 2, 1983
  • Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye, 1838

    Bygninger og byplaner

  • Grue kirke, Solør, 1823–28
  • Slottet i Oslo, 1823–48, med gardevaktstue (1845) og portnerboliger (1845–47)
  • Atrå kirke, Tinn, 1828–36
  • Flekkefjord kirke, 1831–33
  • Kvinesdal kirke, 1835–37
  • Vikøy kirke, Kvam i Hardanger, 1838
  • Lyngdal prestegård, 1838
  • regulering av Karl Johans gate i Oslo fra Egertorvet til Slottet med tilstøtende gater, 1838
  • (antakelig) Grotten, Wergelandsveien 2, Oslo, 1841
  • egen bolig, Wergelandsveien 15, Oslo, 1846–48 (revet 1957)

Kilder og litteratur

  • C. W. Schnitler: Slægten fra 1814, 1911
  • A. Krogvig: Fra den gamle tegneskole, 1918
  • A. Bugge: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • B. S. Pedersen: “Linstows planer for Karl Johans gate”, i St. Hallvard 1961 s. 49–72
  • G. Kavli og G. Hjelde: Slottet i Oslo, 1973
  • B. S. Pedersen: “De tre statsmakters Via Triumfalis. En arkitekturidé av H. D. F. Linstow”, i Ku&K 1974, s. 225–238
  • J. C. Eldal: Kirkebygging på landet 1814–1880 og Linstows typetegninger, mag.avh. UiO, 1978
  • U. Hamran i Norges kunsthistorie, bd. 4, 1981, s. 31–69, 81, 102–106 og 129
  • F. Weilbach: biografi i DBL3, bd. 9, 1981
  • J. C. Eldal: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • d.s.: Historisme i tre. 'Sveitserstil', byggeskikks-romantikk og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet, 1998
  • G. T. Risåsen: Slottet, 1998
  • E. Seip (red.): Chr. H. Grosch, 2001
  • J. C. Eldal: 1800-tallet. Ung nasjon – historiske forbilder, bd. 3 av Kirker i Norge, 2002

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Carl Lehmann, 1842; Oslo Bymuseum

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.