Hans Ødegaard

Maler og grafiker. Foreldre: Gårdbruker Narve Ødegaard og Berte Sørsdal. Ugift.

Hans Ødegaard representerte i mangt de stiltrekk som karakteriserte en del kunstnere rundt 1900. Han malte tunge, realistiske skildringer i en dypstemt koloritt før han med tiden tilegnet seg en lysere palett og friere penselstrøk. Den høyt kultiverte og kunnskapsrike Ødegaard skulle også bli en sentral person som idéskaper og organisator i tidens kunstnerliv.

Etter noen års arbeid som fotograf på Hønefoss utdannet Ødegaard seg som maler i Kristiania hos Fredrik Kolstø 1897–98 og Knud Bergslien 1898–99. Deretter reiste han til København og fikk undervisning hos P. S. Krøyer ved Kunstnernes Studieskole 1899–1900 og hos Kristian Zahrtmann februar 1900. Etter hjemkomsten til Norge studerte han 1900–05 ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania som elev i Johan Nordhagens nystartede radérklasse. 1902–03 var han også elev av Erik Werenskiold og Harriet Backer.

Ødegaard debuterte allerede i begynnelsen av studietiden på Høstutstillingen 1898. Hans bidrag var et portrett, et område som skulle bli sentralt i hans kunstneriske virksomhet. Mange av hans portretter er gjengitt i to samleverk – Otto Delphin Amundsens Den Kongelige Norske St. Olavs Orden (1947) og i bindet om Vitenskapsmenn i serien Norske portretter (1965). Hans portrett av Talleiv Olsen Huvestad, en av de fremste bøndene i Riksforsamlingen på Eidsvoll, ble malt på bestilling og henger i Stortingets Eidsvollsgalleri. Også flere kunstnerportretter finnes fra hans hånd, som f.eks. Ivar Lund, Rudolph Thygesen og et tidlig portrett av Henrik Sørensen.

Omkring 1900 begynte Ødegaard å arbeide med motiver fra – ifølge Jens Thiis – “det gamle og forfaldne Kristiania, fra Akerselven og fra Hammersborg, fra skumle bakgårder og fattige loftsatelierer”; i sin realistiske fremstilling og mørke koloritt er disse arbeidene beslektet med verker av kunstnere som Ivar Lund, Thorolf Holmboe og Severin Grande. Skraphandel i Vaterland (1903) markerte et gjennombrudd og ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet.

På sine mange utenlandsreiser tilegnet Ødegaard seg grundige kunnskaper om eldre kunst, samtidig som han opparbeidet et solid skjønn vedrørende norsk kunst. Drammens Kunstforening visste å benytte seg av dette i sin innkjøpsvirksomhet til foreningens faste galleri og sikret seg også et av Ødegaards hovedverk, Kunstnergruppe (1905), der en rekke av tidens unge, norske kunstnere rundt århundreskiftet er avbildet. Et motiv fra Rocca di Papa ble innkjøpt til galleriet for utlodning og kom deretter til Trondhjems Kunstforenings faste galleri.

Ødegaard tilegnet seg etter hvert en lysere fargebruk og en mer forenklet, dekorativ form, særlig fremtredende i figur- og landskapsbilder. Sammen med Oluf Wold-Torne arbeidet han med glassmalerier til Bragernes kirke. Forut for arbeidet drog Ødegaard og Wold-Torne 1911 til Frankrike for å studere katedralene i Paris, Reims og Chartres. Men vinduene ble utført som frie kunstneriske komposisjoner, skjønt i middelalderens form.

Som grafiker begrenset Ødegaards virksomhet seg til årene i radérklassen, der han arbeidet med en motivkrets som var typisk for Nordhagens elever: saklige gjengivelser av pittoreske landskaper, by-scener og figurstudier samt raderinger basert på egne og andres malerier. I Nasjonalmuseet for kunst er han representert med flere arbeider.

Hans Ødegaard var høyt respektert i det kunstfaglige miljøet, og man visste å benytte hans kunnskaper og administrative evner. Han fikk i oppdrag å organisere den eldre, historiske mønstring av norsk kunst på Jubileumsutstillingen i Kristiania 1914, som bl.a. førte til at malere som Johannes Flintoe, Peder Balke og ikke minst Mathias Stoltenberg og Lars Hertervig ble trukket frem fra glemselen og deretter fikk en fremtredende plass i norske museer og norsk kunsthistorie. Sammen med Wilhelm Wetlesen var Ødegaard en av ildsjelene bak opprettelsen av Kunstnerforbundet 1910 og var styremedlem der 1924, dessuten medlem av Bildende Kunstneres Styre 1907–09 og 1913–18. Han bygde også opp en verdifull privatsamling av russiske ikoner, som etter hans død kom til Ringerike Museum.

Verker

  • Litt om Stoltenberg og Hertervig, i Ku&K 1914–15, s. 37–60
  • Norske malere. Mathias Stoltenberg og Lars Hertervik, 1914

    Malerier (et utvalg)

  • Skraphandel i Vaterland, 1903, NG
  • Kunstnergruppe, 1905, Drammen Museum
  • Rocca di Papa, 1909, TKM
  • Henrik Sørensen, ca. 1910, NG
  • Rudolph Thygesen, 1911, NG
  • Talleiv Olsen Huvestad, 1917, Stortinget
  • Dr. Alexander Malthe, 1925, NG

    Offentlige utsmykninger

  • Glassmalerier i Bragernes kirke, Drammen (sm.m. O. Wold-Torne), 1912
  • altertavle Kristus på Gennesaret sjø i Oslo Sjømannskirke, 1914

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg. 1912–38
  • E. Viker: Hans Ødegaard, Ringerike, 1926, s. 3
  • P. Kviberg i Hans Ødegaard, utstillingskatalog Oslo Kunstforening, 1943
  • H. Alsvik: Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen 1967
  • L. Østby: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • Ø. Storm Bjerke: biografi (med bibliografi) i NKL, bd. 4, 1986
  • F. Haverkamp: Oslo Kunstforening 1936–1986, 1986, s. 28
  • T. Thiis Evensen, S. S. Winge og S. Aamold: Stortinget og kunsten, 1999, s. 90
  • S. Helliesen: Norsk grafikk gjennom 100 år, 2000, s. 66

Portretter m.m.

  • Selvportrett; gjengitt i Fritt Folk 10.11.1943

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.