Faktaboks

Hans-Wilhelm Steinfeld
Født
29. mars 1951, Bergen
Virke
Journalist og kringkastingsmann
Familie
Foreldre: Salgssjef Herman Steinfeld (1921–2006) og kontordame Aagot Johanne Haaland (1921–2008). Gift 1.9.1986 med Julia Ferkis (14.6.1963–), datter av pressefotograf Emil Ferkis, Ungarn (29.9.1924–) og tidligere utenlandssjef i ungarsk fjernsyn Maria Bartha (26.7.1939–).
Hans-Wilhelm Steinfeld
Hans-Wilhelm Steinfeld
Av /NTB Scanpix ※.

Hans-Wilhelm Steinfeld har hatt en helt ekstraordinær karriere som en av NRKs mest fremtredende utenrikskorrespondenter. Han har gjennom mange år formidlet sin tids fremste verdenshistoriske begivenheter i øst til det norske folk gjennom radio og fjernsyn.

Grunnlaget for sitt virke som NRK-korrespondent la Steinfeld allerede under studietiden. Etter examen artium i hjembyen 1970 studerte han ved Universitetet i Bergen og ble cand.philol. 1977 med historie hovedfag, russisk og samfunnskunnskap. Under arbeidet med hovedfagsoppgaven, Bakgrunnen og forutsetningene for kollektiviseringen av det nordkaukasiske kornområdet i Sovjetunionen 1927–1930, besøkte han Nord-Kaukasus og hadde studieopphold ved Moskvas statsuniversitet og ved St. Antony's College i Oxford.

Etter eksamen valgte Steinfeld å benytte sin faglige bakgrunn til å arbeide journalistisk. Han begynte i NRK 1976 som reporter i Dagsrevyen. 1978–79 var han nyhetsoppleser samme sted. 1980 ble han NRKs korrespondent i Moskva, hvor han var frem til 1984. Nå fikk han bruk for alt han hadde lært om Sovjetunionen under studiene. I denne tiden lærte nordmenn flest å kjenne ham som en kunnskapsrik og pågående utenrikskorrespondent.

Korrespondentperioden falt sammen med en rekke dramatiske endringer: Steinfeld fikk med seg de siste to år av Brezjnev-epoken og hans død 1982, etterfølgeren Jurij Andropov frem til dennes død 1984 og også den neste partisjefen, Konstantin Tsjernenko. Disse årene var preget av en tiltakende istid mellom øst og vest som følge av blant annet den sovjetiske invasjonen i Afghanistan og NATOs såkalte “dobbeltvedtak” om atomraketter og nedrustningsforhandlinger. Steinfeld opplevde hvordan klimaet mellom USA og Sovjetunionen ble stadig dårligere. Sovjeterne la skylden på vestlig presse, noe som vestlige korrespondenter fikk merke gjennom myndighetenes sanksjoner. Informasjonskanalene frøs til.

1984–88 var Steinfeld utenriksreporter i Dagsrevyen og rapporterte fra landene i Øst-Europa, ikke minst om tendensene til et politisk tøvær i land som Ungarn. 1988 begynte hans andre periode som NRKs korrespondent i Moskva. De seks årene den varte – frem til 1994 – ble mer dramatiske enn noen kunne ane. Steinfeld rapporterte om sovjetlederen Mikhail Gorbatsjov og hans glasnost-politikk, som åpnet for friere debatt enn noen gang i Sovjetunionens historie. Flere ganger intervjuet han Gorbatsjov personlig; de to hadde møttes allerede under Steinfelds studieopphold i Nord-Kaukasus 1975. Gjennom Steinfelds radio- og fjernsynsreportasjer fikk det norske folk et mer nærgående innsyn i Sovjetunionen enn noen gang før. Det var Steinfeld som rapporterte da glasnost-perioden 1989 gikk over i kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa, med Berlin-murens fall og Tysklands gjenforening.

Dramatikken nådde sitt høydepunkt 1991. Da rapporte Steinfeld de blodige januardagene i Vilnius i Litauen, maktkampen i Moskva og ikke minst kommunistenes statskupp mot Gorbatsjov 19. august. I kuppforsøkets kjølvann brøt hele det tidligere så mektige Sovjetunionen sammen, kommunismen ble diskreditert fullstendig, og den kalde krigen som hadde preget verden siden 1940-årene, tok slutt. Det hele var verdenshistorie, rapportert av Hans-Wilhelm Steinfeld, som befant seg midt i dramaet. Steinfeld var en av de ytterst få som kunne få alle aktørene personlig i tale: Han intervjuet ikke bare Gorbatsjov, men også utfordreren Boris Jeltsin og statsminister Nikolai Rysjkov m.fl. Under statskuppet 19. august 1991 ble Steinfelds intervju med Jeltsin videresendt i Eurovisjonen og BBC, og det ble lyttet på i hemmelighet av Gorbatsjov under hans fangenskap på Krim. Jeltsin sa da at kuppet snart ville være over – en svært viktig opplysning for den internerte Gorbatsjov. Steinfeld ble her et mellomledd mellom landets to ledende menn under statskuppet. Siden rapporterte han fra det nye Russland under Jeltsins ledelse frem til 1994.

1994–99 hadde Steinfeld ulike stillinger i NRK på Marienlyst. Først var han programleder for Debatt 21 i NRK1, deretter programleder og medredaktør for Utenriksmagasinet i NRK1, og 1996–97 var han assisterende nyhetssjef i Dagsrevyen. 1998–99 var han nyhetsredaktør i NRK Fjernsynet og sjef for Dagsrevyen.

Steinfeld begynte sin tredje periode som NRKs utenrikskorrespondent 1999. Han var først stasjonert på Balkan og rapporterte fra krigen med NATOs bomber over Serbia, etter at Slobodan Milošević' etniske rensing hadde sjokkert en hel verden. 2000 ble Steinfeld NRKs Moskva-korrespondent for tredje gang, og frem til 2003 rapporterte han fra Vladimir Putins nye Russland. Etter hjemkomsten ble han programleder i Nyhetsdivisjonen i NRK og ledet bl.a. debattene i radioens Dagsnytt 18.

For det norske folk er Hans-Wilhelm Steinfeld kjent som en tøff og pågående utenriksreporter – med sin hurtigsnakkende bergensdialekt som varemerke. Han fornyet og videreutviklet NRKs øst-journalistikk gjennom høyaktuelle reportasjer, men kunne også trekke de lengre historiske linjer. Gjennom sitt arbeid viste han at også NRK kunne oppnå en journalistisk dekning i øst som var av internasjonal toppklasse. For NRK ble han rett mann på rett sted til rette tid.

For sin innsats har Steinfeld mottatt en rekke priser: Skandinaviska Journalistpriset (1989), Narvesenprisen (1990), Cappelenprisen (1990), Peer Gynt-prisen (1991), ærespris fra Litauens journalistforbund (1992) og Litauens frihetsmedalje for dekningen av hendelsene i Vilnius 13. januar 1991 (1992). Han har skildret sine dramatiske erfaringer som reporter i en rekke bøker. Han har også skrevet en roman, Fedrenes arv (1996).

Verker

  • Bakgrunnen og forutsetningene for kollektiviseringen av det nordkaukasiske kornområdet i Sovjetunionen 1927–1930, h.oppg. UiB, 1976
  • Arven etter Bresjnev, 1982
  • Istid i Moskva, 1984
  • Tøvær i øst, 1986
  • Nærbilder fra et politisk jordskjelv, 1990
  • Tilbake til Europa, 1991
  • Fremover mot fortiden. Russland og det tapte århundre, 1993
  • Fedrenes arv, roman, 1996
  • Solsikkene på Balkan, 1999
  • Frihetens bitre tiår, 2001

Kilder og litteratur

  • A. Kan: “Hans-Wilhelm Steinfeld som skjønnlitterær forfattar”, i SogS nr. 3/1997, s. 251–254
  • Pressefolk, 7. utg., Fredrikstad 1997
  • Atekst (Internettadresse: http//atekst.mediearkivet.no)
  • opplysninger fra den biograferte