Faktaboks

Halvor Schou
Halvor Arntzen Schou
Født
11. mai 1823, Christiania
Død
5. februar 1879, Sinsen i Aker (nå Oslo)
Virke
Industrimann
Familie
Foreldre: Kjøpmann og bryggerieier Christian Julius Schou (1792–1874) og Birgitte Halvordine Ramm (1796–1877). Gift 8.7.1852 i Aker med Anna Cecilie Crowe (29.5.1829–5.7.1914), datter av generalkonsul John Rice Crowe (1795–1877) og Malene Marie Waad Akermann (1802–43). Far til Christian Julius Schou (1854–1909; se NBL1, bd. 12) og Olaf Fredrik Schou (1861–1925); farfar til Christian Julius Schou (1888–1955); svoger til Oluf Nicolai Roll (1818–1906); svigerfar til Fredrik Frantz Wilhelm Michael Rustad (1852–1930; se NBL1, bd. 12).
Halvor Schou

Portrett fra Skillings-Magazin, januar 1878

Halvor Schou
Av /※.

Halvor Schou er en av de sentrale gründerne i norsk industri på midten av 1800-tallet. Han brukte deler av det store overskuddet fra familiebedriften Schous Bryggeri til å finansiere et helt nytt tekstilforetak som etter noen få år ble til Hjula Væveri, en av landets største tekstilfabrikker.

Schou vokste opp i Christiania og gikk på katedralskolen der, men avsluttet skolegangen før examen artium. 17 år gammel reiste han 1840 til Lübeck for å gå på handelsskole og samtidig lære tysk. Oppholdet i Lübeck varte til april 1842. På veien hjem fikk han i oppdrag å kjøpe 2000 tønner bygg i Hamburg eller Stettin. Etter hjemkomsten begynte han i sin fars forretninger, men hadde også senere flere utenlandsopphold, bl.a. våren og sommeren 1846 i Paris for å lære fransk.

At Halvor Schou startet veveriet fordi han var i opposisjon til sin far, kan ikke være riktig. 1841 skrev Christian Schou til sønnen: “Se dig om overalt, hvor det er Industrie, og saadan som kunne anvendes hos os, men sørg ogsaa at giøre dig bekjendt med Inretningerne og driftsmaade.” Han var også en tur i Norrköping i Sverige. Dette har trolig inspirert ham til å starte byggingen av et lite veveri i Brenneribakken. Til å begynne med var det bare 20 vevstoler, som ble drevet med en 10 hestekrefters kullfyrt dampmaskin. Men i løpet av få år ble kapasiteten utvidet til det 1855 omfattet 204 vevstoler.

1854 startet Schou byggingen av et nytt og større veveri ved Hjulafossen i Akerselva. Bygningene ble oppført av svogeren Oluf Nicolai Roll. Selve veverisalen har overlys fra nord, slik at ikke solen skulle blende. Trolig er dette den første bygning i sitt slag i Norge. Veveriet ble bygd for 400 vevstoler og tilhørende tilleggsutstyr samt blekeri og fargeri. Fra Storbritannia bestilte Schou 46 nye vevstoler, og han flyttet de 204 vevstolene fra Brenneribakken, slik at han ved starten 1856 hadde 250 vevstoler i bruk.

Da Schou bygde Hjula, ønsket han at mest mulig av det tekniske utstyret skulle lages på norske verksteder. Vevstolene kunne ikke lages her, de måtte importeres, men Myrens Verksted leverte både turbinen og hovedakslingen. Ingeniør Roll, som ledet byggearbeidet, var i tvil om verkstedet kunne klare å få hovedakslingen til å funksjonere skikkelig og foreslo at man måtte gå til et utenlandsk verksted for å få ordnet det. Schou sa klart nei til dette og gav isteden Myrens Verksted mer tid til å løse oppgaven; bare på den måten kunne de skaffe seg erfaring for fremtidige oppdrag.

Veveriet gikk etter hvert med store overskudd, i 1859 med hele 23 000 spesidaler (av en total omsetning på 200 000); av dette hentet Schou og hans familie ut vel 3000 spesidaler til eget forbruk (til sammenligning tjente en veverske 50–75 spesidaler per år). De resterende 20 000 ble reinvestert i bedriften. Når Schou kunne reinvestere en så stor del av overskuddet, skyldes det at skattesystemet var helt annerledes den gang; man skattet bare av penger til eget forbruk. Schou var selv formann i ligningskommisjonen i Aker i en årrekke, og var derfor utsatt dersom han ikke hadde holdt seg til reglene.

Schou var etter forholdene en radikal bedriftseier. Han var med på å stifte Christiania Arbeiderforening og var bl.a. sterkt imot barnearbeid; selv ville han ikke ansette arbeidere under 15 år. I firmaets arkiv er det bevart en apotekregning for til sammen 164 resepter og en sum på nesten 50 spesidaler. Dette er altfor mye til at det kan være til privat bruk og må dermed være medisiner for ansatte og deres familier. De fleste bedriftene på denne tiden hadde ikke noen pensjonsordning for sine ansatte; Schou avsatte 10 000 spesidaler til et grunnfond til Hjula fabrikkarbeideres pensjonskasse. En gang i året ble det holdt hagefest for alle ansatte og deres familier på Sinsen. Dette var ikke vanlig blant arbeidsgivere, men det kan ikke sies å ha vært enestående.

Schou var en av stifterne og bidragsyterne til Christiania Handelsgymnasium. Han rettet også flere appeller til myndighetene om å høyne kvaliteten på undervisningen ved de tekniske skolene. 1859–71 var han medlem av Hovedbanens direksjon og fra samme år til 1876 medlem av direksjonen i Den norske Creditbank.

I likhet med andre fabrikkeiere var Halvor Schou tilhenger av frihandel. Den norske tekstilindustrien ble etter hvert så sterk at den kunne tåle konkurranse utenfra. Det var derfor viktig å kunne komme inn på andre markeder, ikke minst Sverige. Mellomriksloven fra 1825, som varte hele Schous levetid, var flere ganger under press, og Schou leverte Stortinget flere betenkninger i denne og lignende saker.

Den økonomiske krisen som rammet Nordvest-Europa 1857–58 ble meget alvorlig også for norsk næringsvirksomhet. Det hele startet i Hamburg og forplantet seg raskt til London. For å avhjelpe krisen ble Schou og advokat P. J. Homann sendt til London for å forhandle på regjeringens vegne om et lån på 220 000 pund, som igjen skulle lånes ut til dem som var mest rammet av krisen. De lyktes i å oppnå lånet til 8,25 % rente. Reisen gikk til Kiel og derfra over Hamburg til London. Med seg hadde de 1 million mark i sølvmynter og sølvbarrer for å løse ut veksler i Hamburg. Når Schou kunne påta seg å reise midt under den verste krisen, tyder det på at han ikke selv var så hardt rammet. Selv 1858 gikk veveriet med overskudd. Riktignok hadde han tenkt å utvide veveriet, men dette måtte han utsette et år.

I årene 1861–65 var det krise i bomullsindustrien. På grunn av borgerkrigen i USA var tilførselen av bomull minimal. 1863 startet Schou derfor Hjula Klædesfabrik, en ullvarefabrikk med både spinneri og veveri, i bygningene ved siden av bomullsveveriet. Fra samme tidspunkt gikk bomullsveveriet over til å veve mer mønsterstoff i stedet for ensfarget bomullslerret.

Halvor Schou giftet seg 1852 med en datter av den britiske generalkonsul i Norge. De bosatte seg på Sinsen gård i Aker, hvor de bodde resten av livet. 1859–65 var Schou varaordfører i Aker, deretter medlem av representantskapet (kommunestyret) til sin død 1879. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1868 og til kommandør av 1. klasse 1877, og han var ridder av Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneorden. Hjula Væveri la ned produksjonen 1957 og er senere et rent eiendomsselskap. Det er fortsatt i familiens eie. Fabrikkbygningen ble ødelagt av brann 1971, men er gjenoppbygd.

Verker

  • Angaaende Tolden paa Bomuldsvarer, i Stort.forh. 1859–60, del VI, Dok. nr. 46
  • Hvad kan gjøres for at afhjælpe Arbejdstrangen?, i Aftenbladet nr. 82/1868
  • Om Forandringer i Mellemrigsloven, (anonymt) i Mgbl. nr. 335a, 337a, 341a, 344a, 349a og 350a/1873

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 5, 1901
  • S. Grieg: biografi (med fyldig bibliografi) i NBL1, bd. 12, 1954
  • J. Wiig: Hjula veveri. Firma Halvor Schou 1849–1859, h.oppg. UiO, 1973
  • R. K. Rivedal: manuskript om Hjula Veveri i Norsk Teknisk Museum