Halvor Blinderen

Bonde. Foreldre: Bonde Haagen Halvorsen Blinderen (1692–1746) og Anne Hansdatter Disen (1695–1767). Gift 26.10.1756 med Marie Evensdatter Holmen (1723–1804), datter av Even Haagensen Holmen (1678–1756) og Marthe Hansdatter Øverland (1687–1766).

Halvor Blinderen var blant de første bøndene som tok i bruk nye driftsmåter og begynte å dyrke nye planter. Han drev med bier, dyrket aprikoser, podet morelltrær og avlet humle, men størst betydning hadde han nok som potetdyrker. Han fikk premie som jordbruker av Akershus patriotiske Selskab (stiftet 1788). Askerpresten Jacob Neumann hevdet at Halvor Blinderen var den første mann som begynte å dyrke poteter i Norge, men det er lite trolig. Han kom i alle fall tidlig i gang med potetproduksjon og salg i større mengder. Professor Edvard Bull d.e. har karakterisert ham som den mest ansette bonde som noensinne har levd i Aker.

Både Halvors farfar, Halvor Erlandsen fra Land, og faren, Haagen Halvorsen, var leilendinger på Nedre Blindern. Haagen Halvorsen kjøpte imidlertid gården 1734 og ble selveier. Da Haagen døde 1746, arvet Halvor en halvpart av gården. Han var dragon da han 1756 giftet seg med sin firemenning, og 1759 overdrog hans mor den resterende halvdel av gården til ham, slik at han fra da av eide hele Nedre (Søndre) Blindern. Halvor eide etter hvert også annen jordeiendom i Aker, dels parter, dels hele gårder: Øvre (Nordre) Blindern, Stubberud, Vestre Haugerud, Svartorsætra, Søndre Gaustad og Grefsen. Dessuten drev han en tid gården Ris for sin dattersønn Halvor Torgersen II (1781–1828).

Halvor Blinderen arvet beskjedne midler fra sin far, men da moren døde, var det på skiftet i 1768 i underkant av 1000 riksdaler til fordeling på arvingene. Halvors eneste barn, datteren Anne, giftet seg 1781 til rikdom ved sitt ekteskap med den velstående Halvor Torgersen (I) Lysaker, senere kalt Sollerud, og fikk fire barn med ham. På skiftet etter Halvor Sollerud i 1787 var hans brutto formue over 18 000 riksdaler, netto mer enn 12 000. Anne Halvorsdatter giftet seg deretter med fullmektig Arne Arnesen på Bærums verk, og dermed kom han til å disponere arven etter Halvor Blinderen. Arne og Anne fikk mange barn, og flere av dem kom til å markere seg sterkt i det offentlige liv i Aker.

Det ble 1804 reist et minnesmerke over Halvor Blinderen for hans fortjenester som jordbruker, og der står det bl.a.: “Han var hvad Han vilde, og stedse vilde Han det Gode.” Denne marmorstøtten, som står i Blindernveien, øst for Halvor Blinderens plass, er en sjelden heder for en bonde, og vitner om en tid da man ønsket å oppvurdere jordbrukets betydning i samfunnet. 1856 ble Nedre Blindern prestegård for Vestre Aker (Blindernveien 19).

Kilder og litteratur

  • Folketellingen 1801 for Aker (Internett-versjonen)
  • kirkebøker og skifteprotokoller for Aker, i SA, Oslo
  • R. Benneche: Meddelelser om Akers Herred og dets kommunale Forhold 1837–1887, 1893
  • A. Daae: Akers Sogneselskab 1807–1907, 1907
  • C. B. Dunker: Gamle Dage. Erindringer og Tidsbilleder, Kristiania/København 1909
  • E. Bull: Akers historie, 1918
  • A. Th. Kiær: Akershus amt 1814–1914, 1921
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • H. Sollied: Akersgårder, 1947
  • Oslo byleksikon, 1987

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.