Halfdan Bryn

Militærlege og antropolog. Foreldre: Stadsfysikus Thomas Bryn (1813–1902) og Kristine Emilie Karoline Richter (1826–69). Gift 5.11.1892 med Wilhelmine (“Willa”) Marie Thane (8.4.1873–13.5.1929), datter av dampskipsfører Ferdinand Thane og Julie Olsen. Sønnesønn av Thomas Bryn (1782–1827); bror av Knud Ørn Bryn (1855–1941) og Alfred Jørgen Bryn (1862–1937); farbror til Alf Bonnevie Bryn (1889–1949) og Finn Bryn (1890–1975).

Halfdan Bryn gjennomførte omfattende fysisk-antropologiske studier av Norges befolkning i de første tiår av 1900-tallet.

Bryn vokste opp i et tradisjonsrikt embetsmannshjem, og det var naturlig å følge i farens fotspor. Etter examen artium 1882 begynte han på medisinstudiet, og ble 1889 cand.med. med laud. 1890 førte eventyrlysten ham til USA, og her praktiserte han noen måneder i Dakota og New York, før han våren 1891 reiste hjem til Norge og bosatte seg i sin fødeby, hvor han var reservelege ved det kommunale sykehus 1891–92 og deretter drev privat legepraksis til 1924.

I studietiden var Bryn blitt vernepliktig sanitetsløytnant. Etter hjemkomsten tjenestegjorde han som militærlege i Trondheim, fra 1894 som kaptein. Han var sjef for Nordenfjeldske linjekompani 1901–04 og for Nordenfjeldske landvernkompani 1904–07. 1911 ble han utnevnt til major og brigadelege (fra 1916 divisjonslege) for 5. brigade (divisjon), og satt i denne stillingen til 1924, da han søkte avskjed fra det militære.

Som militærlege hadde Bryn fått god anledning til å studere rekruttene fra de forskjellige delene av landet når de møtte på ekserserplassen. Han begynte derfor å interessere seg for fysisk antropologi, som så mange av hans kolleger i den tiden. Takket være velvilje fra hans antropologiinteresserte sjef, sanitetsoberst Hans Daae, ble det nå mulig for ham å drive studier innen dette fagområdet, i perioder nærmest på heltid. 1914 utgav han sitt første antropologiske arbeid (Anthropologiske undersøkelser. I. Trøndelagens rekruteringsevne), og 1917 fikk han Kongens gullmedalje for avhandlingen Bidrag til belysning av det norske folks anthropologi i begyndelsen av det 20. aarhundre. Samme år fikk han stipendium fra Nansenfondet for å drive antropologiske studier i Norge. Dette arbeidet, som omfatter Trøndelags til da lite kjente antropologi, avvek fra tidligere oppfatninger, idet Bryn anså trønderne som “en overmåte godt opblandet bastardbefolkning”.

Etter at Bryn forlot det militære, kunne han konsentrere seg helt om den antropologiske forskningen. På tross av forholdsvis høy alder var han uhyre produktiv og leverte en rekke interessante bidrag til landets antropologi, på en tid da industrialisering og omstrukturering av samfunnet ennå ikke hadde rukket å sette sitt preg på befolkningen. Allerede 1921 hadde han presentert to oppsiktsvekkende arbeider, Selbu og Tydalen og artikkelen En nordisk Cro-Magnon type, hvor han mente å kunne påvise at en del av Tydalens befolkning var ætlinger av det forsvunne Cro Magnon-mennesket – noe som brakte ham i konflikt med mange antropologer.

Bryns undersøkelser var mangesidige og omfattet også studiet av psykiske særtrekk hos befolkningen i store deler av landet. Han fortsatte den antropologiske kartlegging av Norge som tidligere forskere hadde påbegynt, og han var en av de første som interesserte seg for samenes antropologi (Norwegische Samen, 1932). Nettopp i disse mellomkrigsårene var nasjonalismen på fremmarsj i Europa, med raseforskning på avveier, og det var ikke til å unngå at også Bryn til en viss grad lot seg påvirke av disse strømningene. Han hadde planer om å utgi en bokserie om Norges antropologi, slik forskere i andre land hadde gjort. Det skulle være en vitenskapelig fremstilling av den nordiske rase eller Homo cæsius (lat., 'det blåøyde menneske'), som han kalte den. Hans rastløse forskernatur og etter hvert sviktende helse umuliggjorde dette, og kun første bind av Anthropologia Norwegica ble utgitt 1925. En erstatning kan man muligvis se i verket Die Somatologie der Norweger, som han utgav sammen med Kristian Emil Schreiner 1929.

Bryn var medlem av bystyret i Trondheim 1898–1914, og interesserte seg særlig for byregulering og boligforhold. 1901 foretok han en reise til Sverige, Danmark og Tyskland for å studere arbeiderboliger, og 1909 studerte han renovasjonsforhold i Sverige og Danmark. Ved hyppige studiereiser til Tyskland, Østerrike, Storbritannia og Italia sørget han også for å holde seg ajour med utviklingen innen den fysisk-antropologiske forskning.

Halfdan Bryn var president i Den norske lægeforening 1921–22. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim fra 1892 (preses 1926), av Videnskapsselskapet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1923 og av flere utenlandske antropologiske selskaper. Han ble æresdoktor ved Uppsala universitet 1927.

Verker

    Trykt materiale (et utvalg)

  • Fullstendig bibliografi i Bryns biografi i NL, bd. 1, 1996
  • Indberetning til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab om en botanisk Reise i det trondhjemske Sommeren 1886, DKNVS Skr. 1886/87 nr. 1, Trondheim 1888
  • Om moderne byregulering og rationel bybebyggelse, i TNLF 1905, s. 838–851
  • Anthropologiske undersøkelser. I. Trøndelagens rekruteringsevne, 1914, særtr. av Tidsskrift for militær-medicin nr. 1/1914
  • Trøndelagens antropologi. Bidrag til belysning av det norske folks anthropologi i begyndelsen av det 20de aarhundre, DKNVS Skr. 1917 nr. 2, Trondheim 1918
  • Møre fylkes antropologi, VSK Skr. I 1920 nr. 7, 1920
  • Anthropologia Nidarosiensis. En proportions- og korrelationsundersøkelse, 1920
  • Havebyer og jordbruksbyer i Norge (sm.m. E. Howard), 1921
  • Selbu og Tydalen. En antropologisk undersøkelse av mænd, kvinder og barn i to norske indlandsbygder, VSK Skr. I 1921 nr. 5, 1921
  • En nordisk Cro-Magnon type, i Ymer 1921, s. 292–307
  • Troms fylkes antropologi, VSK Skr. I 1921 nr. 20, 1922
  • De indfødte paa Borneo. Carl Lumholtz's materiale antropologisk bearbeidet, VSK Skr. I 1924 nr. 1, 1924
  • Anthropologia Norwegica. 1. Det østenfjeldske Norges antropologi, DNVA Skr. I 1925 nr. 6, 1925
  • Menneskerasene og deres utviklingshistorie, 1925
  • Der nordische Mensch. Die Merkmale der nordischen Rasse mit besonderer Berücksichtigung der rassischen Verhältnisse Norwegens, München 1929
  • Die Somatologie der Norweger nach Untersuchungen an Rekruten (sm.m. K. E. Schreiner), DNVA Skr. I 1929 nr. 1, 1929
  • Homo cæsius, DKNVS Skr. 1930 nr. 2, Trondheim 1930
  • Norwegische Samen. Eine anthropologische Studie, i Mitteilungen der anthropologischen Gesellschaft in Wien 52, 1932
  • Norske folketyper. En antropometrisk-somatoskopisk typeundersøkelse av det norske folk, DKNVS Skr. 1933 nr. 6, Trondheim 1934

    Etterlatte papirer

  • Bryns manuskripter og korrespondanse for perioden 1915–33 finnes i UBT

Kilder og litteratur

  • K. E. Schreiner: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • S. Schmidt-Nielsen: “Halfdan Bryn. Minnetale”, i DKNVS Forh. 6:16, Trondheim 1933, s. 56–65
  • nekrolog i TNLF 1933, s. 389–390
  • P. Holck: Den fysiske antropologi i Norge, 1990
  • biografi i NL, bd. 1, 1996

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.