Haakon Shetelig

Arkeolog og museumsmann. Foreldre: Skipsreder Harald Fredrik Schetelig (1846–1918) og Magnhild Pedersen (1850–1920). Gift 8.10.1906 med Frida Grieg (10.3.1880–5.1.1955), datter av skipsmegler, konsul Joachim Grieg (1849–1932) og Henriette Juliane Lehmkuhl (1856–1937). Navneendring til Shetelig 1918. Bror av Jakob Schetelig (1875–1935).

Haakon Shetelig var professor ved Bergens Museum og en tid også museets direktør. Han var en banebrytende og internasjonalt anerkjent arkeolog som særlig forsket omkring vikingtidens kunst og Norges forbindelser med Vest-Europa i jernalderen. Sammen med Harry Fett redigerte han Kunst og Kultur 1910–27.

Shetelig vokste opp i Kristiania og tok examen artium på Aars og Voss' skole 1895. Etter eksamen var han 1896–98 huslærer hos Nicolay Aall på Nes Jernværk. Deretter studerte han klassiske språk og norrøn filologi og historie ved universitetet i Kristiania, hvor han også ble interessert i nordisk arkeologi og runeforskning. Før han fikk tatt avsluttende eksamen, fikk han tilbud om stilling som konservator og bestyrer ved Historisk-antikvarisk avdeling ved Bergens Museum, hvor han tiltrådte 1901. Han ble professor 1914, og 1938–42 var han også museets direktør.

Museet var dårlig bemannet da Shetelig ble ansatt, og han måtte selv stå for en rekke daglige gjøremål. Fredningsloven av 1905, som gjorde museet til landsdelsmuseum for Vest-Norge, medførte utallige inspeksjonsreiser og utgravninger. Samtidig økte samlingene sterkt, slik at lokalene ble for små. Shetelig satte mye inn på å få reist ny museumsbygning, noe som ble realisert 1926. Til tross for omfattende administrativt og praktisk arbeid er det likevel Sheteligs forskningsinnsats som ruver mest. Den bidrog til å gi Bergens Museum prestisje også i utlandet.

Sheteligs første utgravning ved Bergens Museum var en av steinalderboplassene på Bømlo i Hordaland. Med enkelte avbrudd fortsatte han gravningene her helt frem til 1940. Helleren Ruskeneset like utenfor Bergen representerer også en viktig boplass fra stein- og bronsealder. Undersøkelsen her 1914–15 innleder en lang tradisjon av tverrfaglig samarbeid mellom arkeologi, zoologi og botanikk ved Bergens Museum.

1922 skrev Shetelig den første samlede oversikt over Norges steinalder, som ble standardverket frem til 1945. Det var imidlertid jernalderen som ble den perioden han kom til å fokusere mest på. 1904 var han professor Gabriel Gustafsons nærmeste faglige medarbeider i utgravningen av Oseberghaugen. Senere kom han til å behandle viktige deler av dette funnet. Hans utgravninger av tre hustufter på Ævestad i Hå i Rogaland 1907 representerer den første undersøkelse av hustufter fra eldre jernalder her i landet.

Samme år disputerte Shetelig på avhandlingen The Cruciform Brooches of Norway. Så fulgte publikasjonene på rekke og rad, hvorav flere fortsatt er referanseverk, f.eks. Vestlandske graver fra jernalderen og Nye jernaldersfund fra Vestlandet. Allerede 1909 utgav han sitt første arbeid sammen med navneforskeren og runologen Magnus Olsen, noe som var innledningen til et nært og fruktbart samarbeid for resten av livet.

Stilutviklingen i jernalderen ble et viktig forskningstema. I Osebergfundet bind 3 trekker Shetelig opp hele stilutviklingen fra romertiden til middelalderen. Hans arbeider med jernalderens ornamentikk og billedkunst førte til at han ble kjent i hele Vest-Europa, og invitasjoner fra lærde selskaper strømmet inn. Registreringer av norrøne vikingtidsfunn i Storbritannia og Frankrike var grunnlaget for boken Vikingeminner i Vest-Europa. Han skrev dessuten første bind av seksbindsverket Viking Antiquities in Great Britain and Ireland, der han også var hovedredaktør. 1937 utgav han sammen med Hjalmar Falk boken Scandinavian Archaeology.

I en lang rekke verk la Shetelig grunnen for all senere båtforskning, både når det gjelder det bygningstekniske og det kulturhistoriske. Han behandlet Oseberg- og Gokstadskipene, og senere tok han for seg andre viktige skipsfunn fra jernalderen – Tuneskipet og Kvalsundbåten i Norge og Nydambåten fra Schlei ved Schleswig.

1943 forviste tyskerne Shetelig fra Grensesone Vest, og resten av krigen oppholdt han seg i Oslo. Også denne tiden ble benyttet flittig, bl.a. til å skrive Norske museers historie.

Shetelig er blitt kalt europeeren blant norske arkeologer. I de fleste av sine arbeider førte han, i tillegg til det rent arkeologiske, inn historiske og kulturhistoriske synspunkter. Han tok også opp mer allmenne kulturhistoriske emner, gjerne med utgangspunkt i materiale fra by- og bygdesamlingene ved Bergens Museum. Han hadde også en særlig evne til å samarbeide, noe som betydde mye ikke bare for hans arbeid i det bergenske bymiljø, men også for forholdet til bønder, lokalforskere og historielag. Harry Fett skrev om “hans sjeldne evne som venn, en samværets kunster i en vennekrets og på tomannshånd”, og Robert Kloster skrev at “hans gode tro på andres evner fikk det til å gro rundt ham som gresset gror rundt oppkommet”.

Shetelig satt i en rekke styrer og utvalg, bl.a. var han en av stifterne av Norsk Arkeologisk Selskap, hvor han var visepreses 1945–49. Han var formann i den Bergenske avdeling av Fortidsminneforeningen 1907–17, sekretær i Det nyttige Selskab 1917–42, styremedlem i Vestlandske Kunstindustrimuseum 1919–33 og formann i tilsynsutvalget for Bergens Billedgalleri og Rasmus Meyers Samlinger 1915–49. Han var medlem av Bergen bystyre i to perioder (1935–45).

Haakon Shetelig var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1946 og innehadde flere utenlandske ordener og medaljer. Plassen ved Historisk museum og Universitetsbiblioteket i Bergen fikk 1989 navnet Haakon Sheteligs plass.

Verker

  • Bibliografi i H. Shetelig: Arkeologi, historie, kunst, kultur, Bergen 1947, s. 305–308

    Et utvalg

  • Spandformede lerkar fra folkevandringstiden, 1904
  • The Cruciform Brooches of Norway, dr.avh., 1906
  • Smaa bronsespænder fra folkevandringstiden, 1910
  • Vestlandske graver fra jernalderen, 1912
  • Nye jernaldersfund paa Vestlandet, 1916–17
  • Osebergfundet, 3 bd. 1917–20 (Graven, 1917, Skibet, 1917, Vestfoldskolen, 1920)
  • Ruskenesset (sm.m A. Brinkmann), 1920
  • Primitive tider i Norge. En oversigt over stenalderen, 1922
  • Norsk kunst i de ældste tider, i Norsk kunsthistorie, bd. 1, 1925
  • Kvalsundfundet og andre norske myrfund av fartøier (sm.m. F. Johannessen), 1929
  • Kårstadristningen, runer og helleristninger (sm.m. M. Olsen), 1929
  • Fra oldtiden til omkring 1000 e.Kr., i NFLH, bd. 1, 1930
  • Vikingeminner i Vest-Europa, 1933
  • Scandinavian Archaeology (sm.m. H. Falk), 1937
  • red. Viking Antiquities of Great Britain and Ireland (sm.m. A. Bjørn), 1940
  • Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring 1844–1944, 1944
  • Norske museers historie, 1944
  • Arkeologi, historie, kunst, kultur. Mindre avhandlinger. Utgitt til syttiårsdagen 25. juni 1947 (red. J. Bøe), Bergen 1947
  • The Viking Ships (sm.m. A. W. Brøgger), 1951

Kilder og litteratur

  • Stud. 1895, 1920, 1949
  • H. Shetelig: Arkeologi, historie, kunst, kultur, Bergen 1947 (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • HEH 1950
  • W. Slomann i Viking nr. 19/1955, s. V–IX
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • K. Shetelig Hovland: Haakon Shetelig. Arkeologen og mennesket, 1995

Portretter m.m.

  • Tegning (ungdomsbilde) av Henrik Lund, ca. 1916–21; p.e.; gjengitt i Norske portretter, 1965, s. 282
  • Byste (bronsehode) av Stinius Fredriksen, 1938; Historisk Museum (nå De kulturhistoriske samlinger), Bergen
  • Maleri (halvfigur) av Else Christie Kielland, 1943, omarbeidet 1954; UiB; gjengitt i Norske portretter, 1965, s. 282
  • Maleri (halvfigur) av Hjørdis Landmark, 1950–53; BKM

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.