Faktaboks

Haakon Sandberg
Haakon Philip Fretheim Aall Sandberg Og Sverre Aall Sandberg
Født
30. august 1924, Bergen
Død
30. desember 2013
Virke
Filmprodusenter
Familie
Foreldre: Lege Sverre Aall Sandberg (1880–1963) og Hanna Fretheim (1888–1974). Haakon Sandberg gift 1950 med lærer, senere filmprodusent Liv Anfindsen (18.6.1924–), datter av kjøpmann Trygve Anfindsen (1884–1965) og Dorthea Frantzen (1887–1981); Sverre Sandberg gift 1954 med Karin Smith-Sivertsen (31.8.1934–), datter av lege Hans Christian Smith-Sivertsen (1901–73) og Ingeborg Jensen (1909–76). Sønnesønner av Jørgen Christian Aall Sandberg (1850–1942; se NBL1, bd. 12).

Da de eneggede tvillingbrødrene Sverre og Haakon Sandberg var seks år gamle, fikk de en filmfremviser i julegave av en tante, og dermed var deres skjebne beseglet og løpebanen stukket ut. De drev kino i kjelleren hjemme på Seiersbjerget, der ungene i nabolaget og skolekamerater slapp inn for 5 eller 10 øre billetten. I hagen på den samme eiendommen ligger i dag tømmerhuset som rommer det filmproduksjonsselskapet brødrene startet 1948 og som fikk navnet Svekon Film, det desidert eldste i sitt slag i Bergen.

De livlige, blide, engasjerte og tiltakslystne ungdommene ble populære og kjente skikkelser i hjembyen med sine kameraer ustanselig på ferde både der det skjedde noe og der de selv fikk ting til å skje. “Like som to dråper vann” var de, og det gikk stadig historier om forvekslinger, som da den ene av dem var innlagt på sykehus og den andre kom på besøk. Straks visittiden var omme, ble det slått alarm: Pasienten ville rømme! De tok examen artium 1944. Den tidlig utviklede sansen for levende bilder fikk ytterligere drivkraft da brødrene, så snart mulighetene bød seg, drog ut for å hente mer fagkunnskap – Haakon til studier av kinematografi i det blomstrende filmmiljøet i København, Sverre til New York Institute of Photography og som “special student” ved New York University.

Firmaet Svekon Film ble med årene mer og mer en familiebedrift, der ektefellene deltok som aktive partnere. Det gjelder i særlig grad Liv Sandberg, som forlot sin lærergjerning og ble fulltids filmskaper.

I de første årene dreide det seg hovedsakelig om dokumentarfilmer for utenlandsk marked, især for fjernsyn i USA med CBS (Columbia Broadcasting System) som den største avtaker, mens de – uvisst av hvilke grunner – hadde problemer med å vinne innpass i norsk fjernsyn. Til gjengjeld slo de ettertrykkelig igjennom da de endelig nådde frem i NRK. Det skjedde i Barne-TV med filmen Gråpus som forsvant, og familieserien To hus tett i tett, en helhjertet hyllest til familiefellesskap, samhold og kontakt mellom generasjonene. Serien fant også veien ut over landegrensene og ble belønnet med flere internasjonale priser.

Deres sterke sosiale engasjement kom bl.a. til uttrykk i filmen Uten opprør, en realistisk dokumentar om eldre omsorgs- og pleietrengende menneskers situasjon i Bergen. Den drøfter spørsmål som det å “legge liv til årene eller år til livet”, og hvor den er blitt vist – i kino og fjernsyn, under konferanser og seminarer – har den egget til debatt.

Like ivrig har brødrene dokumentert hvordan det har vært og er å være barn i Bergen. De har laget flere skolefilmer, en om Bergen Havn, en om Hanseatene, og “portretter” av personligheter som maleren Nikolai Astrup, lepralegen Gerhard Armauer Hansen og komponisten Harald Sæverud.

Bergensere flest vil nok umiddelbart forbinde brødrene med Anno-filmene. Det var en egen livsoppgave de kom i gang med i 1960-årene. Godt støttet av daværende Bergens Privatbank kunne de i romjulen i en rekke år fremover invitere til premiere på en slik filmdagbok over de små og store begivenheter som hadde funnet sted i Bergen i det forløpne året – gjerne ispedd klipp fra et arkiv som Norsk Ukerevys tidligere korrespondent hadde overlatt i deres varetekt. Det ble i alt 10 slike byfilmer – med den fra Bergens 900-årsjubileum, Bergen, et møtested for mennesker, som kronen på verket. Den siste Anno-filmen forelå 1992. Til sammen representerer de en by- og kulturhistorisk skattkiste som knapt kan vurderes høyt nok. De foreligger på videokassetter og er også til utlån på Bergens offentlige bibliotek.

Men historien er ikke slutt: 1994 vant neste generasjon, representert ved Haakons sønn Øyvind Sandberg, stor anerkjennelse for filmen Laksefiskerne.

Verker

    Et utvalg

  • Gråpus som forsvant, 1955
  • Bergen Havn, 1958
  • Anno-filmene, 10 filmer, 1960–92 (heriblant Bergen, et møtested for mennesker, 1970)
  • Uten opprør, 1972
  • Hanseatene, 1979
  • To hus tett i tett, 1985
  • Samlet oversikt finnes i Norsk Filminstitutt, Oslo

Kilder og litteratur

  • S. Sandberg og J. Sandberg: Slekten Sandberg som nedstammer fra cand.theol. Hans Larsen Sandberg, skoleholder i Christiania og i sine siste leveår klokker og skolebestyrer på Fredrikshald, 1960
  • NL, bd. 5, 1996 (Sverre Sandberg sr.)
  • avisklipp fra BTid