Haakon Nyhuus

Bibliotekar og leksikonredaktør. Foreldre: Gårdbruker og stortingsmann Ole Olsen Nyhuus (1827–74) og Kjersti Olsdatter Vestsjøberget (1833–før 1875). Gift 20.10.1894 i Chicago, USA med Kathinka (“Kinka”) Josefine Korsvig (9.6.1873–14.1.1950), datter av handelsmann John Omundsen Korsvig og Christiane Laurenze Amalie Olsdatter Nesheim. Brorsønn av Olinus Nyhuus (1844–1936; se NBL1, bd. 10).

I løpet av sin snaut 15-årige karriere markerte Haakon Nyhuus seg som en av de virkelig store bibliotekarer i vår historie. Som hovedredaktør for landets første store konversasjonsleksikon var han også en pioner i norsk folkeopplysning.

Nyhuus ble født i Trysil, men da begge foreldrene døde tidlig, vokste han opp hos en onkel i Sverige. 17 år gammel kom han til Kristiania, hvor han tok examen artium ved Otto Anderssens skole 1885. Allerede på den tid hadde han ord på seg for å være en meget lettlivet og lystig kar, og hans sambygding og gode venn Sven Moren har i sine erindringer gitt en meget livfull skildring av ham. Universitetsstudier ble det åpenbart ikke mye av, men i Studentersamfundet fant Nyhuus seg godt til rette; han var særlig aktiv i Samfundsteatret, hvor han vakte stor oppmerksomhet bl.a. med sine kvinneroller. I denne tiden kom han inn i bohemkretsen rundt Hans Jæger, og han skrev også noen små skisser og noveller, som han utgav sammen med Jæger.

Nyhuus skjønte snart at hans litterære evner ikke holdt mål, og han gikk også trett av bohemtilværelsen. En innbydelse fra en onkel om å reise til Amerika kom svært betimelig, og han reiste til Chicago høsten 1890. Her giftet han seg 1894 med Kinka Korsvig fra Kristiansand, og her gjennomgikk han en kur som gjorde ham til avholdsmann. Han likte seg i Chicago og ble amerikansk statsborger.

Det var nærmest en tilfeldighet at Nyhuus kom i kontakt med bibliotekarbeid, som skulle bli hans livsoppgave. Han arbeidet først i fire år som katalogassistent i Newberry Library, senere i tre år med hovedansvar for den nye kortkatalogen i Chicago Public Library. Dette var sentrale posisjoner som gav ham førstehånds kjennskap til den revolusjon som på den tid fant sted i USA når det gjaldt bibliotekenes rolle i folkeopplysning og demokratisering.

Amerikanske bibliotek var rettet mot det praktiske livs behov, og man var mer innstilt på å gi kunnskap og inspirasjon til menigmann enn på å legge forholdene til rette for de få lærde. Samtidig skjedde det en bibliotekteknisk omveltning med bl.a. Melvil Deweys desimalklassifikasjon. Disse ideene hadde allerede nådd Norge, ikke minst hadde tidsskriftet Kringsjaas redaktør Hans Tambs Lyche skildret utviklingen i den amerikanske bibliotekverden.

Sammen med J. B. Halvorsen og Karl Fischer utgav Tambs Lyche 1896 boken Det Deichmanske Bibliotek, der de foreslo betydelige reformer ved landets største folkebibliotek. Nyhuus må ha kjent til dette arbeidet, og 1897 reiste han tilbake til Norge i håp om å kunne bistå med sin fagkunnskap. Han kom et år for tidlig og måtte tøye ventetiden med småjobber for Universitetsbiblioteket, Stortingsbiblioteket og som sekretær for Fridtjof Nansen, men 1. september 1898 ble han ansatt som sjef for Det Deichmanske Bibliotek.

Under Nyhuus' inspirerte og sakkyndige ledelse ble Deichmanske forandret til et foregangsbibliotek som ble lagt merke til også utenlands. Bokstammen ble tredoblet og utlånet 25-doblet. Han innførte lesesaler og åpne hyller, slik at brukerne kom i direkte kontakt med bøkene. Forholdene ble lagt til rette for barn og unge, og filialer og utlånsstasjoner i boligområdene lettet publikums adgang til biblioteket. Nyhuus hadde med sin innsikt og glødende entusiasme evne til å begeistre så vel myndigheter som presse og enkeltmennesker.

Utviklingen av Deichmanske betydde at tiden var ute for de mange private låne- og leseselskaper som hadde vokst frem på 1800-tallet, og 1901 la Nyhuus, sammen med Karl Fischer og J. V. Heiberg, frem en innstilling om Folkebogsamlinger i Norge, som inneholdt direkte anvisninger på hvordan forholdene kunne bedres også i mindre biblioteker, bl.a. opprettelse av en “biblioteksakkyndig” i Kirkedepartementet, en forløper for Statens Bibliotektilsyn. 1902 ble Nyhuus utnevnt til denne deltidsstillingen, og han stod i de følgende år for en rekke utgaver av en Katalog over bøker skikket for folkebogsamlinger.

1905 sluttet Nyhuus i departementet for å kunne bruke mer tid som hovedredaktør for Illustreret norsk konversationsleksikon. Verket utkom med seks store bind 1907–13 og ble frem til 1972 etterfulgt av ytterligere fire utgaver under tittelen Aschehougs konversasjonsleksikon. I den første utgaven nedla Nyhuus et stort arbeid med å skape et moderne norsk oppslagsverk også for private hjem, som uttrykte seg på en måte som var i pakt med tiden. Nyhuus rakk imidlertid ikke helt å fullføre siste bind før han 1913 døde av blodsykdommen pernisiøs anemi, knapt 47 år gammel.

Haakon Nyhuus var også en flittig bidragsyter i tidsskrifter og aviser og en inspirerende taler. Han var medlem i Den norske forfatterforenings styre 1910–12 og medlem av komiteen for utdeling av statens forfatterstipendier, og han var initiativtaker til dannelsen av Norsk Bibliotekforening 1913 og foreningens formann frem til sin død.

Nyhuus ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1912. 1948 ble det avduket en byste av ham i trappehallen i Deichmanske biblioteks hovedbygning i Oslo.

Verker

    Et utvalg

  • Sonja, i Kristiania-Billeder (utg. sm.m. H. Jæger), 1888
  • I Bringebærhækken og Bryllup, i H. Jæger: Novelletter, 1889
  • Folkebogsamlinger i Norge, deres historie, nuværende tilstand samt forslag til en ny ordning (sm.m. K. Fischer og J. V. Heiberg), 1901
  • Katalog over bøker skikket for folkebogsamlinger, 1903 og senere utg.
  • Katalog over Historisk Literatur i det Deichmanske Bibliotek, 1904
  • hovedred. Illustreret norsk konversationsleksikon, 6 bd., 1907–13 (utkom heftevis fra 1906)

Kilder og litteratur

  • Stud. 1885, 1910, 1925
  • HEH 1912
  • nekrologer i Mgbl. og Tidens Tegn 27.12.1913
  • S. Moren: “Haakon Nyhuus”, i d.s.: Møte og minner, 1938, s. 5–31
  • J. Ansteinsson: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • A. Kildal: Haakon Nyhuus 1866 – 28. november – 1966. Minneskrift til hundreårsdagen for hans fødsel, 1966
  • N. J. Ringdal: By, bok og borger. Deichmanske bibliotek gjennom 200 år, 1985

Portretter m.m.

  • Tegning av ukjent kunstner; gjengitt i Mgbl. 27.12.1913
  • Tegning (karikatur) av Olaf Gulbransson; gjengitt i Ringdal 1985 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 129
  • Byste (bronse) av Gunnar Janson, 1948; Deichmanske bibliotek, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.