Haaken L Mathiesen

Godseier og industrimann. Foreldre: Godseier Haaken Christian Mathiesen (1827–1913) og Anna Sophie Josephine Larpent (1833–63). Gift 12.1.1891 med Erikka Sophie Martine Cappelen Kiær (18.5.1866–29.1.1929), datter av grosserer Anders Ferrand Kiær (1825–98) og Martine Cappelen (1828–75). Søstersønn av Sophus Larpent (1838–1911); far til Jørgen Mathiesen (1901–93).

Haaken L. Mathiesen utviklet i årene frem mot den første verdenskrig det største personlig eide treforedlingskompleks i Norge.

Linderud-godset dannet rammen om Mathiesens oppvekst. Det var et av landets største handelshus innen trelast, med sagbruk knyttet til Berger ved Eidsvoll og store skogeiendommer i Hurdalsområdet. Mens besteforeldrene residerte på Linderud, vokste Haaken opp i Christiania, på løkken Høien ved Gamle Aker kirke. Moren døde da han var bare fem år gammel, og det nære vennskapet med faren fikk stor betydning for ham livet igjennom.

1875, det året Mathiesen tok realskoleeksamen på Aars & Voss skole, døde hans eldre bror, og i stedet for å utdanne seg til kavallerioffiser, slik han hadde tenkt, måtte han forberede seg på å overta ledelsen av familiebedriften. Det skjedde etter tidens skikk gjennom praksisperioder hjemme og ute, med lengre opphold i Storbritannia og Paris. Men det var også rom for en “dannelsesreise” til Italia sammen med faren.

Etter 7 års forberedelser etablerte Mathiesen 1883, sammen med Anthon B. Nilsen og med finansiell hjelp fra faren, trelastfirmaet Nilsen, Mathiesen & Co. i Fredrikstad. Bedriften ble drevet ekspansivt. Den satte bl.a. i gang høvleri og kassefabrikk midt i de vanskelige 1880-årene, drev sildesalteri på Hvaler for å få avsetning for sine industrielt fremstilte tønner og forsøkte å opparbeide eksportmarkeder i Australia, Sør-Afrika og Sør-Amerika. Etter 10 års drift med både vinning og store tap ble firmaet oppløst, og Mathiesens yngre halvbror Arthur drev resten av virksomheten videre “i meget indskrenket Maalestok”.

Haaken L. Mathiesen gikk nå inn i familiefimaet sammen med faren og kjøpte 1893 det tradisjonsrike Eidsvold Værk, med bl.a. mølle og teglverk, men ikke minst et lite tresliperi og fallrettigheter til fire fosser. Dette ble utgangspunktet for omdanning av hele det gamle familieforetaket fra handelshus til industribedrift. Omleggingen foregikk i flere etapper. Først ble det bygd ut en betydelig tremassekapasitet; deretter kjøpte Mathiesen 1910 cellulose- og papirfabrikken Bøhnsdalen Mills, et av landets betydeligste treforedlingsanlegg, som lå i tilknytning til den øvrige virksomheten ved Eidsvoll. Utviklingen av et slikt integrert foretak var enestående i norsk sammenheng, også fordi bedriftens skoger kunne levere halvparten av den tømmermengden tremasse- og celluloseproduksjonen krevde. Mathiesen var, ved siden av sine industrielle interesser, sterkt opptatt av skogsaken og innførte fra omkring 1900, som en av de aller første her i landet, en profesjonell forvaltning av sine eiendommer med fagutdannede forstmenn som ansvarlige ledere.

Fra 1895 var Haaken L. Mathiesen eneeier av den enheten som senere fikk betegnelsen Mathiesen-Eidsvold Værk, men han engasjerte seg også i andre betydningsfulle norske foretak – Orkla Gruber, som han var med på å starte 1904, A/S Sydvaranger og Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Dessuten gikk han aktivt inn i mer eksotiske foretagender som Société du Madal, et afrikansk handelsselskap med store kokosplantasjer i Mosambik, der Mathiesen var storaksjonær sammen med fyrsten av Monaco og der tidligere utenriksminister i den første russiske revolusjonsregjeringen, Terestsjenko, ble et aktivt styremedlem. På denne måten var Mathiesen vevd inn i et internasjonal nettverk av forretningsfolk med store vyer. Han tilbrakte lange perioder på sin eiendom La Bastide ved den franske riviera.

Ellers var Mathiesen fremfor alt en ivrig jeger, som holdt en serie årvisse arrangementer i egne skoger og jaktterreng for en krets av nære venner, og dessuten deltok hyppig i kongelige jaktlag. Da han 1901 ble forespurt om å bli kammerherre hos kronprins Gustaf, måtte det likevel overtalelser til før han aksepterte. Mathiesen hadde fast tilhold på Slottet når kronprinsen var i Norge, blant annet i forbindelse med de politiske kriser som oppstod frem mot unionsoppløsningen. Hans internasjonale orientering stod ikke i veien for et sterkt nasjonalt sinnelag, og til tross for sitt gode personlig forhold til kronprinsen var han ved flere anledninger på nippet til å søke avskjed for å markere sin holdning. Selv trodde han de svensk-norske motsetningene kunne løses med forhandlinger helt til svenskene 1904 presenterte sine “lydrikepunkter” om felles utenrikstjeneste. Men han nådde ikke frem med sine argumenter om at “Nordmændenes Indignation er berettiget”, og april 1905 søkte og fikk han permisjon, skjønt han beholdt tittelen som kammerherre livet ut.

Haaken L. Mathiesen hadde en utpreget optimistisk natur. Det kom også til uttrykk ved omfattende aksjeinvesteringer i de gode tidene under den første verdenskrig. Han ble hardt rammet av den alvorlige etterkrigskrisen, og de store tapene i aksjemarkedet gjorde det ekstra vanskelig å møte de ekstraordinære problemene innen treforedling. Utenlandske avtakere kansellerte 1921 inngåtte kontrakter på grunn av “force majeure”, og salgsprisene sank til en tredel, mens utgiftene til råvarer allerede var betalt. Hele bedriften holdt på å gå over ende, og den kom til å slite med en enorm gjeldsbyrde gjennom det meste av mellomkrigstiden.

De alvorlige økonomiske problemene formørket de siste årene av Mathiesens liv. Samtidig stod han fremmed overfor de nye strømninger i samfunnet knyttet til arbeiderbevegelsens fremmarsj. Hans patriarkalsk forståelsesfulle innstilling vek plassen for en hardere holdning. Da bedriftens fløtere ville organisere seg 1924, skrev han til sin sønn, som var blitt medeier og i ferd med å overta den daglige ledelse: “Forholdet er ikke lysteligt, men jeg har den Opfatning, at Kampen maa utkjæmpes her hvor det gjelder Kamp om Magten.” Samtidig håpet han at sønnen ville forstå den nye tid bedre enn han selv hadde gjort.

Haaken L. Mathiesen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1901 og fikk kommandørkorset av 1. klasse 1910. Han var også kommandør av Dannebrogordenen og storoffiser av den monegaskiske St. Charles-orden.

Verker

  • Familien Mathiesens stamtre. I anl. av hundreårsdagen for Haaken Christian Mathiesen's fødsel 24. febr. 1827–24. febr. 1927, 1927

Kilder og litteratur

  • HEH 1930
  • A. Schou: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • d.s.: Haaken Larpent Mathiesen. Et minneskrift, Eidsvoll 1958
  • F. Sejersted: Fra Linderud til Eidsvold Værk, bd. 3, 1979
  • E. Lange: Fra Linderud til Eidsvold Værk, bd. 4, 1985

Portretter m.m.

  • Maleri av Erik Werenskiold, 1916; p.e
  • Maleri av Knud Larsen, 1919; p.e

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.