Haaken H Gran

Botaniker. Foreldre: Marinekaptein August Kriegsmann Gran (1844–95) og Agnes Hasberg (1846–1928). Gift 26.8.1897 med Margrethe Kristofa Holm (26.10.1877–26.2.1932), datter av sogneprest Olaf Andreas Holm (1845–1933) og Louise Langberg (1853–1926). Brorsønn av Jens Gran (1828–94; se NBL1, bd. 4); fetter av Tryggve Gran (1889–1980); tremenning av Gerhard Gran (1856–1925).

Haaken H. Gran var en internasjonalt anerkjent pioner innen planktonforskningen. Som professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1905–40 var han en inspirerende lærer og et sosialt samlingspunkt for studentene.

Gran tilbrakte sine barne- og ungdomsår i forskjellige østlandsbyer, ettersom faren var flyttepliktig marineoffiser. Etter examen artium ved Kristiania katedralskole 1888 begynte han å studere realfag ved universitetet i Kristiania og ble cand.real. 1894. Samme år ble han ansatt som assistent ved Universitetets botaniske hage og laboratorium.

Som elev av professor Nordal Wille var det naturlig for Gran å begynne sine vitenskapelige studier innen algologien. Allerede som ung student hadde han publisert to viktige avhandlinger om fastsittende alger i Tønsbergfjorden og Kristianiafjorden, i over 50 år den viktigste kilde til kunnskap om slike alger i Sør-Norge. Men fra 1897 skiftet Gran interessefelt. Den dynamiske havforsker og zoolog Johan Hjort fikk ham ansatt som assistent ved de nystartede fiskeriundersøkelsene, hvor også Fridtjof Nansen var med som en grundig og idérik hydrograf; det ble et meget verdifullt samarbeid. Nansen skaffet ham senere et rikt materiale fra Fram-ekspedisjonene.

Ved fiskeriundersøkelsene studerte Gran havets frittsvevende alger, planktonet, og han skrev i årenes løp tallrike avhandlinger om dem. Doktoravhandlingen Das Plankton des norwegischen Nordmeeres fra 1902 bygde på et rikholdig materiale samlet i Norskehavet på flere tokt med forskningsfartøyet “Michael Sars” under ledelse av Hjort. For første gang ble det skapt en syntese av nøyaktige studier av plankton på forskjellige biotoper og økologiske synspunkter. Grunnlaget var den botaniske betraktning at planktonalgene hadde de samme alminnelige krav til næringssalter og lys som landplanter. Grans grundighet i det systematiske arbeid og evne til å se nye sammenhenger preget hele hans forskning.

Gran var en ekte havforsker, som betraktet de forskjellige grupper av plankton og dyregrupper som finnes i havet med planktonalgene som de laveste, men helt nødvendige trinn i næringspyramiden, – alle organismene i felles avhengighet av vannmassenes fysiske og kjemiske forhold og havstrømmenes bevegelser. 1908 utgav han en samlet illustrert oversikt over planktondiatomeene. Den var i bruk i over 50 år, ikke minst på grunn av hans fremragende illustrasjoner.

Da Hjort sammen med John Murray arrangerte en ekspedisjon til det nordlige Atlanterhavet 1910, var Gran en selvskreven deltaker, og i et eget kapittel i beretningen fra ekspedisjonen gav han en fremstilling av planktonresultatene. Den engelske utgaven av beretningen, The Depths of the Ocean, ble brukt som lærebok ved universiteter verden over i flere tiår.

Hjort og Gran var blant initiativtakerne til Det internasjonale råd for havforskning 1902. Gran fikk dermed kontakt med samtidens planktonforskere. Som formann i rådets planktonkomité fikk han stor innflytelse på utviklingen. Rådet organiserte en planktonundersøkelse i Nordsjøen og det sørlige Norskehavet, og Gran bearbeidet materialet med assistanse av Caroline Leegaard og skotske Helen Ogilvie.

Gran var stipendiat ved Bergens Museum 1901–05 og ble våren 1905 utnevnt til professor i botanikk ved universitetet i Kristiania. Denne stillingen, som også omfattet bestyrelsen av Universitetets botaniske laboratorium, innehadde han til han falt for aldersgrensen 1940.

Som universitetslærer var Gran kunnskapsrik, inspirerende og tillitvekkende. Det gode samarbeid mellom Gran og Botanisk laboratoriums amanuensis Thekla Resvoll gjorde også sitt til å tiltrekke studenter. Gran skaffet moderne apparatur og fikk i gang de såkalte “botaniske aftener” med faglige foredrag av studenter, etterfulgt av sosialt samvær med ham selv som forsanger. De botaniske aftener holdt seg som tradisjon helt opp i 1960-årene.

Fra sine første planktonstudier var Gran også opptatt av forholdene i norske kystfarvann. Han beskrev planktonforholdene i fjordene og havet utenfor. Særlig viktige er hans studier i Lofoten og på Møre. Her studerte han spesielt diatomeenes karakteristiske våroppblomstring. 1923 lanserte han en teori om at plantenæring ført ut med snøsmeltingen skulle være årsak til planktonets vårmaksimum i kystområdene. I slutten av 1920-årene viste nye analysemetoder at teorien måtte oppgis. Det forringer på ingen måte verdien av hans grunnleggende beskrivelse av sesongvekslingene i fjordene.

Gran hadde gjennom flere år studert vårens planktonoppblomstring. Sammen med Birgithe Ruud Føyn undersøkte han spørsmålet om plankton skiller ut organiske stoffer i oppløsning, et spørsmål som i de senere år har fått betydelig aktualitet. Hans planktonstudier omfattet etter hvert materiale fra fjerne havstrøk: Japan, Nord-Amerikas stillehavskyst, Antarktis og polarstrøkene i nord. Hans siste store undersøkelse ble gjennomført under en ekspedisjon til Bay of Fundy og Gulf of Maine på Nord-Amerikas østkyst, hvor forholdene på mange måter var svært forskjellig fra dem han kjente fra tidligere undersøkelser. Etter avslutning av dette arbeidet 1935 følte han at han hadde nådd så langt han kunne med de metoder han behersket. Den videre utforskning overlot han til sine etterfølgere – med nyere metoder og eksperimenter som han var klar over måtte til, men han fulgte nøye med.

Grans studieopphold hos plantefysiologen W. Pfeffer i Leipzig 1896–97 og hos mikrobiologen og biokjemikeren M. W. Beijerinck i Delft 1901 fikk stor betydning både for hans forskning og for hans undervisning. Han skrev to mindre, men verdifulle avhandlinger om marine bakterier.

Som student var Gran formann i Realistforeningen flere ganger, og han skrev en studentersang, Realister, kamerater, som var i bruk i mange år. Han var også formann i Guldbergs Akademiske Kor i en årrekke, og 1921–28 var han viseformann i Norsk-Britisk Forening. En annen av Grans store interesser var hagebruk; han var formann i selskapet Havedyrkningens Venner 1908–38 og ledet en tid dets forsøksvirksomhet. Fra 1934 var han en engasjert deltaker i Oxfordbevegelsen (Moralsk Opprustning), og han oversatte flere av den skotske presten Oswald Chambers' oppbyggelsesbøker til norsk.

Haaken H. Gran var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det norske Videnskaps-Akademi) fra 1904, av Kungl. Svenska Vetenskapsakademien og av Kongelige Danske Videnskabernes Selskab. 1938 fikk han det amerikanske National Academy of Sciences Alexander Agassiz-medalje i gull for sin havforskningsinnsats. Han var ridder av Dannebrogordenen, den svenske Nordstjärneorden og den tyrkiske Medjidie-orden.

Verker

  • En oversikt over Grans publikasjoner finnes i P. Kleppa: Norsk botanisk bibliografi 1814–1964, 1973

    Et utvalg

  • Algevegetationen i Tønsbergfjorden, VSK Forh. 1893 nr. 7, 1893
  • Kristianiafjordens Algeflora I, VSK Skr. I 1896 nr. 2, 1897
  • Studien über Meeresbakterien, 2 bd., Bergen 1901–02
  • Das Plankton des norwegischen Nordmeeres von biologischen und hydrographischen Gesichtspunkten behandelt, dr.avh., 1902
  • Diatomeen, Nordisches Plankton bd. 19, Kiel 1908
  • Pelagic Plant Life, i J. Hjort og J. Murray: The Depths of the Ocean, London 1912 (norsk utg. Atlanterhavet fra overflaten til havdypets mørke, s.å.)
  • Snesmeltningen som hovedaarsak til den rike produktion i vort kysthav om vaaren, i Samtiden 1923
  • Stauder og deres anvendelse i norske haver, 1923
  • The spring growth of the plankton at Møre in 1928–29 and at Lofoten in 1929 in relation to its limiting factors, DNVA Skr. I 1930 nr. 5, 1930
  • A quantitative study of the phytoplankton in the Bay of Fundy and Gulf of Maine (sm.m. T. Braarud), Toronto 1935
  • red. Studentene fra 1888, 1938

Kilder og litteratur

  • Stud. 1888, 1913, 1938
  • HEH 1955
  • J. Holmboe: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • T. Braarud: “Minnetale over professor H. H. Gran”, i DNVA Årbok 1955
  • d.s.: “In memoriam Haaken Hasberg Gran 1870–1955”, i Deep-Sea Research, bd. 3, 1956
  • V. Johannessen: Realistforeningen 1859–1959, 1959
  • Aa. Ore og O. A. Høeg: “Botanisk laboratorium”, i Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 2, 1961, s. 655–658

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur) av Johan Fredrik Hveding, 1936; Biologisk institutt, UiO

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.