Haaken A Christensen

Gallerist, kunsthandler og kunstsamler. Foreldre: Direktør Arne Christensen (1881–1963) og Ingeborg Wiese (f. 1899). Ugift.

Haaken A. Christensen drev sitt kunstgalleri i Oslo i nesten 40 år, og spilte i denne tiden en sentral rolle i formidlingen av norsk og internasjonal samtidskunst.

Christensen vokste opp i en velhavende Fredrikstad-familie, som hadde sin formue primært fra skogsdrift i og utenfor Norge. Barndommens besøk på familiens eiendom Sparsjøvolden i Østerdalen ble av avgjørende betydning for Christensens livslange interesse for jakt og fiske, noe han praktiserte på alle klodens kontinenter.

1944 flyktet Christensen til Sverige, hvor han ble utdannet til chifferoperatør, og arbeidet i de siste månedene av krigen sammen med bl.a. Thor Heyerdahl.

Etter hjemkomsten ved frigjøringen 1945 begynte Christensen ved Universitetet i Oslo, med den hensikt å studere idéhistorie eller litteraturhistorie, med fransk og historie som støttefag. Det ble isteden magistergrad i kunsthistorie 1955, med emnet Gustave Courbet i lys av sin samtids kunstkritikk. Arbeidet med magistergraden brakte Christensen til Paris, hvor Bibliothèque nationale ble base for hans forskning. Selv har han uttalt at dette var hans mest interessante studieår, og inntrykkene fra Paris ble utvilsomt bestemmende for hans senere sterke tilknytning til fransk kunst og åndsliv.

Allerede som nyimmatrikulert student hadde Haaken Christensen påtatt seg å selge bilder for billedkunstneren Gunnar S. Gundersen, som han traff på Blindern Studenthjem 1945. I 1950-årene fikk han kontakt med kunstneren Sigri Welhaven, som eide en betydelig kunstsamling, med arbeider av bl.a. Henri Matisse. Christensen fikk i oppdrag å selge en del av hennes bilder videre. Det var allerede klart at Christensens talent for forretninger, koblet med hans kunsthistoriske kompetanse og – kanskje det viktigste – hans kunstneriske skjønn, var en treklang som gav gjenlyd til hans livslange løpebane som gallerist og kunsthandler.

I april 1961 åpnet Galleri Haaken for første gang, i en leilighet i Rosenborggaten 5 i Oslo. Hans første utstilling var en suite av linoleumssnitt av Pablo Picasso. Tonen av fransk modernisme var slått an, og i kritikkene fra åpningen ble kvalitetsnivået bemerket som bidrag til en ny og skjerpet konkurransesituasjon i Oslos galleriverden. Bare i det første utstillingsåret viste Galleri Haaken malerier av Johannes Rian, gouacher av Erling Enger, Ludvig Eikaas og Gunnar S. Gundersen, nye trykk av Picasso, Marc Chagall og Joan Miró, samt malerier av Mario Prassino.

1965 hadde arkitekt Jan Inge Hovig tegnet et funksjonalistisk galleribygg for oppføring i Tidemands gate på Frogner i Oslo, som han tilbød Haaken Christensen. Christensen ble imidlertid motarbeidet av så vel enkelte kunstnerkretser som av kommunepolitikere, og debatten i media var omfattende. Erik Egeland, som selv deltok ivrig i debatten til fordel for gjennomføring av planen, uttalte senere at det endelige avslag på oppføring av dette bygget gikk “dypere inn på initiativtageren enn han har gitt uttrykk for”.

1972 ble det klart at Per Roms tidligere galleri i Kristian Augusts gate skulle nedlegges, og Christensen fikk tilslaget på å overta. Her ble Galleri Haaken værende til 1981.

Vekslingen mellom ledende – ofte franske – modernister som Louis Nallard, Georges Braque og Serge Poliakoff og de norske som ledet an i samtiden, som Jens Johannessen, Johannes Rian, Ludvig Eikaas, Jakob Weidemann, Kåre Tveter og mange andre, plasserte Galleri Haaken i en særstilling i norsk kunstformidling. Like viktig som det var å bringe det beste av internasjonal kunst i samtiden til Norge, var hans arbeid for den nye norske generasjonen. Christensen ble galleristen som både gav utstillingsplass, fant kjøpere til og – om ikke alltid med like stort hell – forsøkte å gi de norske kunstnerne internasjonale lanseringer. “Stall Haaken” ble kunstnerne som sognet til galleriet kalt.

Fra 1981 har Galleri Haaken hatt sitt tilholdssted i en gammel empirebygning i Lille Frogner Allé i Oslo.

En side ved en betrodd gallerists virke i markedet er vedkommendes rådgivende funksjon og oppdrag for samlere og institusjoner i tillegg til den løpende galleridriften. Haaken Christensen hadde tallrike oppdrag for de fleste som har kjøpt og solgt kunst her i landet, mens kontakten med enkelte var større enn andre. I en særstilling står brødrene Halvor og Hans Rasmus Astrup, med sistnevnte som den aktive eier av Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i Oslo. Christensens betydning for museets tilblivelse var avgjørende, ifølge Astrup, og Haaken Christensen satt i museets styre fra åpningen 1993 til 1995. Han representerte det sveitsiske auksjonshuset Kornfeld i en årrekke.

Når det gjelder Christensens egne, omfattende samlinger av moderne kunst, har det vært spekulert om deres fremtid, og mange muligheter har vært lansert. Høsten 2002 forærte han Henie Onstad kunstsenter museumsbygget Sal Haaken der det blir vist verker fra hans store kunstsamling.

Haaken A. Christensen skrev fire bøker, deriblant sine erindringer og to bøker om Olivier Debré, samt en essaysamling om Poliakoff, Debré, Alfred Manessier og Horst Janssen. Han er portrettert av flere kunstnere. Christensen var ridder av den franske fortjenesteordenen Ordre des Arts et des Lettres.

Verker

  • Gustave Courbet i lys av sin samtids kunstkritikk, 1956
  • En gallerists erindringer. Innfall og novellette, 1985
  • Olivier Debré. Debré et Lærdal, Oslo/Paris 1991
  • Essays. Serge Poliakoff, Olivier Debré, Alfred Manessier, Horst Janssen, 1997
  • Hommage à la France, utstillingskatalog, 1998
  • Olivier Debré, Paris 1998

Kilder og litteratur

  • Stud. 1943, 1968
  • HEH 1994
  • E. Egeland m.fl.: Haaken. Art dealer de la Norvège. Kunsthandler de la Norvège, 1994

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.