Hårek Øyvindsson På Tjøtta

Høvding og bonde. Foreldre: Skald Øyvind Finnsson Skaldespiller (ca. 920–ca. 990); moren ukjent. Gift med Ragnhild Arnesdatter, datter av Arne Arnmodsson og Tora Torsteinsdatter.

Hårek på Tjøtta var en av de mektigste høvdingene i Hålogaland; han var Olav Tryggvasons mann og en av lederne i slaget mot Olav Haraldsson på Stiklestad.

Hårek var ifølge Snorre av kongsslekt. Farfaren var Finn Skjalge, og farmoren Gunnhild var barnebarn av Harald Hårfagre. Faren skal ikke ha vært spesielt velstående, selv om han var “storætta”. Hårek måtte kjøpe egen gård på Tjøtta, der småbøndene skal ha dominert, men Snorre forteller at han i løpet av kort tid hadde overtatt hele øya og anlagt en storgård der. Han ble rik, var særskilt klok, nærmest slu, og fikk stor aktelse fra andre høvdinger på grunn av sin ættebakgrunn. Kongssysla med den innbringende skattleggingen og handelsmonopolet overfor samene (finnesysla) hadde han allerede hatt i lang tid da han trer frem i kongesagaen på Olav Tryggvasons tid.

Håreks historie i kongesagaene går over et relativt langt tidsrom, fra 998 til 1036. Sammen med andre høvdinger fra Hålogaland samlet han hær mot Olav Tryggvason da kongen 998 ville legge ut på kristningsferd nordover. Kongen gav opp denne første ferden, men da han året etter vendte tilbake, hadde Hårek snudd og var den første av håløyghøvdingene som lot seg døpe, mens andre fortsatte motstanden og led nederlag. Hårek ble også Olav Tryggvasons mann og beholdt den lukrative “finnesysla”.

Ved siden av Tore Hund på Bjarkøy fremstår Hårek i første del av 1000-tallet som den mektigste høvdingen i Hålogaland. Mens Tore Hund hadde den største makten i den nordre delen, hadde Hårek en tilsvarende posisjon i sør. Det har vært hevdet at disse to “arvet” sin makt fra ladejarlene. De utførlige fortellingene hos Snorre om Hårek og Tore Hund kan leses som frittstående historier om motsetningene mellom håløyghøvdingene og Olav Haraldsson, innvevd i kongesagaen på en mesterlig måte. Alle detaljene, og ikke minst helheten i fortellingene, tyder på at det eksisterte egne ættesagaer om disse to som Snorre i sin tid benyttet seg av.

Da Olav Haraldsson kom til makten, innsatte han Åsmund Grankjellsson som sin lendmann i Hålogaland ved siden av Hårek. Dermed oppstod det en maktdeling, som Hårek hele tiden var imot. Det endte med full strid mellom de to. Først jaget Åsmund Håreks menn fra et utvær på helgelandskysten. Hårek fant seg tilsynelatende i det, men tok senere hevn ved å brenne inne Åsmunds far Grankjell med 30 mann. Deretter sluttet Hårek seg til danekongen Knud den store og ble hans lendmann da kong Olav flyktet fra landet 1028. Men Åsmund fikk til slutt sin hevn da han 1036 slo Hårek i hjel med kong Magnus den godes øks.

Det blir en dobbel symbolikk i den handlingen, ettersom Hårek også var en av lederne for hæren som drepte Magnus' far, Olav Haraldsson, under slaget på Stiklestad.

Det kommer likevel mer tydelig frem enn noe annet sted hos Snorre at det ikke var striden om kristendommen, men om hvem som skulle ha den politiske og økonomiske makten, som var avgjørende for håløygenes motstand mot Olav Haraldsson på Stiklestad. På samme måte som Hårek måtte dele makten med Åsmund Grankjellsson, måtte Tore Hund dele sin med oppkomlingen Karle fra Langøya. Det var disse forsøkene på å vingeklippe de gamle høvdingættene som forårsaket håløygenes opprør mot kong Olav. Typisk nok er det Hårek, Tore Hund og Håreks svoger Kalv Arnesson fra Trøndelag som Snorre omtaler som de fremste lederne av bondehæren på Stiklestad.

Kilder og litteratur

  • HKr.
  • T. Berntsen: Fra sagn til saga,1923
  • H. Koht: biografi i NBL1,bd. 6, 1934
  • B. Wik og K. Pettersen: Helgelands historie,bd. 1, Mosjøen 1985
  • H. D. Bratrein og E. Niemi: “Inn i riket”, i Nordnorsk kulturhistorie,bd. 1, 1994
  • B. Berglund: Tjøtta-riket,dr.avh., Trondheim 1995
  • S. Botn: Lendmann og jarl – En historisk roman om Hårek Øyvindsson på Tjøtta,1997

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.