Gustav Thomassen

Skuespiller, instruktør og teatersjef. Foreldre: Salmakermester Osmund Thomassen (1816–92) og Caroline Olava Thomine Eckhoff (1828–71). Gift 4.5.1886 i Bergen med Anna Magdalena Sarheim (12.4.1860–6.8.1908), datter av skipsfører Wollert Sarheim (1819–før 1865) og Georgine (Jørgine) Bilstad (1832–1906).

Gustav Thomassen var en betydningsfull teatermann i begynnelsen av 1900-tallet. Som skuespiller var han med på å bygge tradisjoner i spillestil og tekstforståelse, ikke minst i den nye norske dramatikken, og som instruktør kan han sies å være den som skapte den særegent norske Holberg-tradisjonen.

Thomassen var født og oppvokst i Bergen, og trangen til teateret kom tidlig. Allerede i skolealderen spilte han amatørteater på sin far salmakerens møbellager. 1881, 19 år gammel, debuterte han på Den Nationale Scene som klokker Link i J. L. Heibergs vaudevillemonolog Ja. I årene som fulgte virket han som altmuligmann ved teateret, bl.a. som regnskapsfører og inspisient, ved siden av skuespillerarbeidet. Han kom tidlig til å markere seg i modne karakterroller og hadde alt mange regioppgaver bak seg da han fikk sitt første teatersjefansvar 1895, da konstituert kun for noen måneder.

Han møtte både anerkjennelse og motbør i denne første fasen av karrieren. Kolleger og teaterkjennere beundret ham, men han kunne ofte bli misoppfattet og underkjent av publikum. Da han 1900 igjen ble Den Nationale Scenes sjef, ledet han teateret gjennom en kunstnerisk og økonomisk vanskelig tid frem til 1905. Arbeidet hans bar frukter på mange plan, men han følte seg ikke verdsatt av sin egen by, og da han 1905 drog til Nationaltheatret, var det for aldri mer å vende tilbake til Bergen.

På sin hjembys scene hadde han da bak seg store oppgaver som Corfitz i Barselstuen og Vielgeschrei i Den stundesløse hos Holberg og ikke minst som John Gabriel Borkman hos Ibsen. Av iscenesettelser hadde han Brand, Peer Gynt og Gerhard Hauptmanns Væverne på merittlisten.

På Nationaltheatret 1905–29, der han også var fast instruktør fra 1916 til 1923, ble han som skuespiller først og fremst en ensemblestøtte i realistiske biroller, i både komedier og dramaer. Det var her – i hovedstaden – han skulle gjøre sin store triumf med tittelrollen i Hans Wiers-Jenssens Jan Herwitz, bergenskomedien som så kjærlig-satirisk minner om at ingen blir profet i sitt eget land. Hans viktigste innsats på Nationaltheatret ble likevel iscenesettelsene av Holbergs komedier, særlig Den stundesløse, Jeppe på Bjerget, Erasmus Montanus og Barselstuen. Til da var det de danske Holberg-tradisjonene som hadde dominert norsk teater. I Thomassens regi ble det særnorske, og især bergenske, i Holbergs egenart brakt hjem igjen.

Privat har Gustav Thomassen vært karakterisert som en ensom og innesluttet mann, intens og kompromissløs i arbeidet, men også preget av skuffelser og motgang. Det kunstneriske lettsinn lå ikke for ham. Han var strengt religiøs og en ivrig godtemplar; her hadde han høye verv og mange både norske og utenlandske utmerkelser. Ellers var han også tale- og skrivefør på egne vegne. Han utgav flere barnebøker og andre, lettere litterære tekster, og en lang rekke brev er bevart for ettertiden. Langt på vei kunne nok Gustav Thomassen oppfattes som selve levendegjøringen av teaterets maske, der det både er et smilende og et klagende ansikt.

Verker

    Bøker

  • En liten seierherre. En bok for gutter, 1912
  • Ravnungen. En guttefortælling, 1913
  • Følgesvenden, 1918
  • Utenfor. En beretning om ensomhet, 1919
  • Din ven Stoffer, 1919
  • Forhænget, 1920
  • Bølgen, 1920
  • Labyrint, 1922
  • Fra ven til ven. Breve fra Gustav Thomassen til A.(ndreas ) P.(aulsen), 1933
  • Samling av trykte viser. 53 viser samlet av teaterchef Gustav Thomassen, u.å

Kilder og litteratur

  • H. Wiers-Jenssen: Nationaltheatret gjennem 25 aar, 1924
  • d.s. og J. Nordahl-Olsen: Den Nationale Scene, Bergen 1926
  • A. Rønneberg: Nationaltheatret gjennom 50 år, 1949
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • A. Aarseth: Den Nationale Scene 1901–31, Bergen 1969
  • Jensson, 1981

Portretter m.m.

  • Privatfoto fra 1920-årene; Bergens Teatermuseum; gjengitt i A. Aarseth: Den Nationale Scene 1901–31, mot s. 46

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.