Gunnar Staalesen

Forfatter. Foreldre: Lektor Arne Staalesen (1916–95) og sykepleier Gudrun Johansen (1913–). Gift 1.11.1969 med blomsterdekoratør Ellen-Karin Kristiansen (15.6.1944–), datter av murer Hjalmar Kristiansen (1898–1949) og Theodora Sigvarda Thorsen (1899–1983).

Gunnar Staalesen er en av våre mest produktive forfattere de seneste tiår, og som kriminalforfatter er han en av de aller fremste i norsk litteratur.

Staalesen tok examen artium ved Bergen katedralskole 1966 og ble cand.philol. fra Universitetet i Bergen 1976. Han arbeidet i to perioder (1972–73, 1976–87) som informasjonssekretær ved Den Nationale Scene i Bergen og har fra 1987 vært forfatter på heltid.

Staalesen har utgitt 25 romaner, to av dem i samarbeid med andre forfattere, og tre novelle- og tekstsamlinger, har skrevet 12 teaterstykker, både originalskuespill og dramatiseringer og adaptasjoner av egne og andres verker, og fire hørespill. Dessuten er en av hans romaner dramatisert for NRK Fjernsynet og fire for NRK Radio – og en av disse er også produsert av RTE, Irland. I tillegg har han en stor produksjon som bare delvis finnes i bokform – noveller, dikt, tekster av ulike slag, manus til film og fjernsyn, artikler, anmeldelser, kronikker og essays. Han har også redigert en rekke bøker og bokserier. Flere av hans bøker er oversatt til andre språk.

De to første romanene var prosalyriske formeksperimenter, typiske for sin tid. Men etter at han 1975 vant 2. premie i en kriminalromankonkurranse for Rygg i rand, to i spann, som også fikk Rivertonprisen, har kriminalsjangeren vært sentral i hans forfatterkarriere. Den første romanen og to av de neste handlet om politimennene Dumbo og Maskefjes; det er moderne, samfunnskritisk krim, men med en burlesk-anarkistisk tone. Sin personlige stemme fant Staalesen for alvor med Bukken til havresekken (1977), som innledet den lange sagaen om Varg Veum.

Veum er den første og hittil mest vellykkede nordiske representant for private eye-tradisjonen, slik den er formet av Raymond Chandler og Ross MacDonald. Veum er en profesjonell privatdetektiv som selv forteller historien. Han er hederlig og derfor fattig, desillusjonert men idealistisk, rappkjeftet og tilsynelatende tøff, men med sterk empati og en aldri sviktende kallsbevissthet. Staalesen har plassert ham inn i en bergensk sosialdemokratisk virkelighet og gjort ham til en typisk norsk 68-er, sosionom av bakgrunn, skilt og med en sønn som heter Thomas. Men private eye-sjangeren omfatter også en stil, og her har Staalesen tatt et suverent grep, med sine treffsikre metaforer og bluesstemte, lyrisk kraftfulle beskrivelser av en verden i urbaniseringens jerngrep, en mørk poesi i neon, stein, tapt uskyld og menneskemylder.

Serien om Veum omfatter noen av de ypperste kriminalromaner skrevet i Norge, som Din, til døden og Falne engler. I tillegg til sine litterære kvaliteter har Staalesen tilført norsk krim en sjelden sjangerbevissthet. Han er den fremste komponist av detektivintriger blant nålevende norske kriminalforfattere, og enkelte av hans plots, som Bitre blomster, er nærmest klassiske i sin oppbygning. Som den banebrytende tradisjonalist han er, har han utforsket sjangerens allehånde variasjonsmuligheter og dessuten lagt for dagen en munter lekelyst med etablerte mønstre, bl.a. i form av skuespillet Fredag den 13., med sitt klassiske Agatha Christie-plot, og en rekke Knut Gribb-historier, som hittil omfatter en musikal (omarbeidet til roman), en novelle og to hørespill.

Men Staalesen har vist seg å mestre flere sjangere enn krimfortellingen, bl.a. med tre forrykende eventyrromaner for barn/ungdom, men først og fremst med 1900-trilogien (1997–2000), et mektig romanverk om Bergen (der for øvrig så godt som alle Staalesens romaner foregår) og Norge i forrige århundre. Med de store fortellerne fra 1800-tallet som veivisere har han her skapt et episk gobelin av slekter, skjebner og skiftende tider. Men samtidig skriver også dette verket seg inn i krimsjangeren og Veum-sagaen; det innledes med et mord som Veum oppklarer hundre år etter at det ble begått, og 1900-trilogien kan trygt kalles verdens lengste detektivroman. Staalesen dramatiserte også verket for scenen, en prestasjon og en publikumssuksess på linje med hans åtte timer lange sceneversjon av Amalie Skrams Hellemyrsfolket (1992).

Staalesen har mottatt en rekke priser og utmerkelser, bl.a. den danske Palle Rosenkrantz-prisen, den svenske Kaliberprisen, Bokhandlerprisen og Gyldendals legat, samtlige for Falne engler, og Bergen kommunes hederspris for kultur. For Som i et speil (2002) fikk han Rivertonprisen for annen gang.

Verker

    Romaner (et utvalg)

  • Uskyldstider, 1969
  • Rygg i rand, to i spann (Dumbo og Maskefjes), 1975
  • Mannen som hatet julenisser (Dumbo og Maskefjes), 1976
  • Bukken til havresekken (Varg Veum), 1977
  • Din, til døden (Varg Veum), 1979
  • Falne engler (Varg Veum), 1989
  • Vikingskattens hemmelighet, 1990
  • Bitre blomster (Varg Veum), 1991
  • Vikingskattens voktere, 1994
  • 1900. Morgenrød, 1997
  • 1950. High Noon, 1998
  • 1999. Aftensang, 2000
  • Som i et speil (Varg Veum), 2002

    Novellesamlinger

  • Hekseringen (Varg Veum), 1985
  • De døde har det godt (Varg Veum), 1996

    Andre utgivelser (et utvalg)

  • Varg Veums Bergen. En annerledes Bergensguide (ill. H. E. Tørresen), 1992
  • Dødelig madonna. Varg Veum møter Morten Martens (sm.m. F. Skagen), 1993
  • Blues for Amalie Jensen. Tekster fra Bergen (ill. A. Hetland), 1995
  • Amalie Skrams verden. Amalie Skrams liv og forfatterskap i tekst og bilder (sm.m. I. Engelstad og L. Køltzow), 1996
  • Som ringer i vannet. Fortellingen om Vesta, 2001

    Teaterstykker (et utvalg)

  • Knut Gribb tar Bergenstoget, musikal (musikk: Knut Skodvin), Den Nationale Scene (DNS), Bergen 1986
  • Fredag den trettende, DNS, Bergen 1989
  • Amalie Skram: Hellemyrsfolket, sceneversjon i to deler (Arven og Avkom), DNS, Bergen 1992
  • Bergens historie, diverse tekster til åpningen av Kulturby Bergen, 2000
  • dramatisering av 1900-trilogien, DNS, Bergen 2002

    Opera

  • Døde sardiner (kammeropera, musikk: Ketil Hvoslef), Festspillene i Bergen 1987

    Hørespill (et utvalg)

  • En usedvanlig travel dag på privatdetektivens kontor, NRK 1984
  • I mørket er alle ulver grå (hørespillserie i 4 episoder, sm.m. E. Ranum), NRK 1993 (engelsk versjon ved N. Nordberg, RTE, Irland 1994)
  • Thomas Ryers testamente, NRK 2001
  • Bitre blomster (hørespillserie i 5 episoder, sm.m. E. Ranum), NRK 2003
  • Se for øvrig: O. M. Syversen: Vargens vendekrets. Gunnar Staalesen – en bibliografi, 1994

Kilder og litteratur

  • S. Kvåle: Gunnar Staalesen – en hardkokt bergenser, h.oppg. UiT, 1986
  • W. Dahl: “Den ensomme ulv i Bergen”, i d.s.: Dødens fortellere. Den norske kriminal- og spenningslitteraturens historie, 1993
  • HEH 1994
  • G. Hjorthol: “Hardkokt krim og melodrama. Gunnar Staalesens Falne engler”, i d.s.: Populærlitteratur. Ideologi og forteljing, 1995
  • F. Wandrup: Gunnar Staalesen – Et forfatterportrett, 1996 (med bibliografi)
  • O. M. Syversen (red.): En bok til Gunnar – en bok om Varg, 1997
  • Ø. Rottem: “Gunnar Staalesen – skaperen av 'sosionomskolen' i norsk krim?”, i NLH/Beyer, bd. 8, 1998, s. 101–108
  • flere h.oppg. ved UiO

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.