Faktaboks

Gunhild Hagestad
Gunhild Oline Hagestad
Født
6. november 1942, Birkenes, Aust-Agder
Virke
Sosiolog
Familie
Foreldre: Lærer, rektor Tønnes Hagestad (1908–91) og Bertha Stapnes (1915–99). Gift 1966 i Birkenes med litteraturprofessor György Bisztray (2.10.1938–), ekteskapet oppløst 1975.

Gunhild Hagestad er professor i sosiologi ved Høgskolen i Agder og associate professor ved Northwestern University i Chicago; hun er internasjonalt kjent for sine bidrag til aldringens sosiologi.

Hagestad vokste opp i Birkenes på Sørlandet. Både sin samfunnsvitenskapelige utdanning og sin yrkesaktivitet har hun fra Norge og USA. Langt inne i arbeidet med en magistergrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo valgte hun å følge sin ungarske ektefelle, som ønsket å “hoppe av”, til USA. Ved University of Minnesota tok Hagestad en Ph.D. 1975. Hun var assistant professor ved University of Chicago 1975–78 og ved Pennsylvania State University 1978–87 og ble så associate professor ved Northwestern University i Chicago, en tilknytning hun beholdt selv etter at hun kom hjem og bygde opp en norsk akademisk karriere.

Etter en periode som forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning 1987–89 og som professor II ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo 1989–93 fulgte en vanskelig tid preget av kreftangrep. 1994 ble Gunhild Hagestad ansatt som professor ved Universitetet i Oslo, men for å forenkle livet noe valgte hun å forlate dette lærestedet allerede 1997, og isteden kombinere deltidsstillingen ved Northwestern University med et professorat ved høgskolen i Agder, nær bostedet i Birkenes kommune.

Som ung student fikk Hagestad adgang til kretsen rundt Hans Skjervheim og møtte for første gang dyp teoretisk refleksjon kombinert med sterkt samfunnsengasjement. Noe av den samme gløden fant hun igjen hos sosiologer som Nils Christie og Yngvar Løchen. Kvinnelige rollemodeller var det langt mellom i 1960- og 1970-årene, og møtet med May Brodbeck ble et jordskjelv, fordi hun var kvinne og filosof. Av henne lærte Hagestad å tenke på tvers av nivåer. Et annet viktig forbilde ble Bernice Neugarten, den berømte utviklingspsykologen ved University of Chicago.

Hvordan befolkningen i et samfunn er sammensatt, har konsekvenser for de fleste av den klassiske sosiologiens anliggender, blant annet for gruppedannelse, solidaritetsformer, makt og konfliktrelasjoner, fordelingsspørsmål og ikke minst for kvinners og menns posisjon. Konkret har Hagestads forskning vært konsentrert om emner som et aldrende samfunns betydning for familiestruktur og livsløp, virkninger av skilsmisse midt i livet, fordeling av innflytelse, belastninger og hjelp i familier med tre generasjoner, samt sosialpolitiske implikasjoner av bestemte demografiske og kulturelle endringer. Den rødeste tråden i hennes produksjon er likevel av teoretisk/metodologisk karakter: Hvordan kan samfunnsforskere begrepsfeste forløp og bevege seg fra ett analytisk nivå til et annet, slik at deres forklaringer av komplekse sosiale fenomener vil kunne gjenspeile både historisk tid, familietid og individuell tid? Studier av livsløp og av relasjoner mellom generasjoner gir god anledning til å utforske slike spørsmål.

Som underviser og veileder ivrer Hagestad for å få enkeltspørsmål til å belyse overordnede problemstillinger i fag og samfunn. “There is always a bigger box,” sier hun, og nøklene til den er teoretisk kunnskap, empiriske sammenligninger mellom land og faglig dialog.

Med sin evne til skarpe observasjoner og gode formuleringer er Gunhild Hagestad invitert som hovedtaler i utallige sammenhenger, blant annet da FNs generalsekretær åpnet det internasjonale eldreåret oktober 1998.

Verker

  • Teachers manual for the sociological perspective, (sm.m. Bienvenue, Flanagan og Siddiqui), 1970
  • Middle aged women and their children. Exploring changes in a role relationship. Ph.D.-avh., 1975
  • The adult years. Continuity and change, (sm.m. Schlossberg, Siegler, Troll, Hiner og Barron), 1985
  • Familiers alders- og generasjonsstruktur, 1991
  • 65 artikler og kapitler i internasjonale tidsskrifter og bøker

Kilder og litteratur

  • Gunhild Hagestads CV, hennes arbeider og samtale med henne