Gudmund Stenersen

Maler, tegner og grafiker. Foreldre: Dyrlege, senere statskonsulent Stener Johannes Stenersen (1836–1904; se NBL1, bd. 14) og Helga Hermana Heltberg (1842–1921). Gift 20.1.1897 i Stavanger med Karen Wally Jacobsen (10.12.1874–10.1.1962), datter av fotograf Carl Laurits Jacobsen (1837–70) og Louise Anna Amalie Christine Wally (f. 1835). Grandnevø (brorsønns sønn) av Stener Johannes Stenersen (1789–1835); svigerfar til Carl Boye Semb (1895–1971).

Gudmund Stenersen begynte å male under 1880-årenes naturalisme, og hans by- og landskapsmotiver og portretter forble alltid virkelighetsnære. Han var dessuten en meget produktiv tegner og illustratør.

Stenersen hadde tegnet og malt under hele oppveksten og ville bli kunstner, men familien ønsket at han skulle skaffe seg et sikrere utkomme. Etter examen artium ved Hamar høyere skole 1883 utdannet han seg derfor til tannlege, og 1886–89 praktiserte han i Tønsberg, mens han malte i fritiden. Av og til fikk han pasientene til å sitte modell mot gratis tannbehandling. Allerede 1885 fikk han antatt et bilde, I Baadstøe, på Høstutstillingen.

Etter tre år ved tannlegestolen kunne Stenersen selv bekoste sin videre utdannelse og drog til Paris. Han var elev av Leon Bonnat ett år og deretter av Fernand Cormon 1891–92. Han hadde også et inspirerende opphold i Italia før han slo seg ned i Stavanger, hvor han bl.a. malte det nyromantiske Sankthansnatt på Jæren. Modellene er malervennen August Jacobsen, dennes søster Karen (som Stenersen senere ble gift med) og kunstneren selv ved bålet. Selv om han tidlig solgte bilder til gode priser, viser en regnskapsbok fra 1894 at han i noen år fortsatte med en viss tannlegevirksomhet. 1898 giftet han og Karen seg og flyttet til Kristiania, hvor familien ble boende. Stenersen malte nå motiver fra byen og omegn, men de beste motiver fant han om sommeren under opphold i Odalen, Gudbrandsdalen, Vestfold og i Valdres, hvor han 1918 kjøpte en gammel støl.

Gudmund Stenersens malerier var dyktig komponert og teknisk fremragende utført, men manglet av og til temperament, ifølge enkelte kritikere. Motivene var ofte fra dagliglivets små episoder, som f.eks. Inn til dugurds, fem trette menn på vei over trammen inn døren, malt strengt naturalistisk à la Erik Werenskiold, eller Søndag på Majorstuen, som viser køen av skiløpere som venter på Holmenkollbanen, malt med større bredde og frihet i strøkene og en mer impresjonistisk oppfatning av motivet. Det var Matisse-elevene som rådet grunnen i norsk malerkunst på denne tiden, men Stenersen holdt fast ved en tilnærmet naturalistisk malemåte. Han ble populær som portrettmaler og foreviget en lang rekke av næringslivets ledere, politikere, vitenskapsmenn og andre samfunnsstøtter.

Stenersen ble også en flittig illustratør, og hans tegninger er blitt sammenlignet med Werenskiolds. Han tegnet barneportretter, dyretegninger, stemningslandskaper, figurbilder og situasjonsbeskrivelser, bl.a. til egen tekst i barneboken Besøg i skogen (1905). Han var i to travle måneder daglig tegner i Aftenposten 1917 og tegnet dessuten til julehefter for Narvesen og Kioskcompagniet. Av en lang rekke illustrasjonsoppgaver kan nevnes Vilhelm Krags Vestlandsviser, Hans Aanruds Smaafæ og Theodor Casparis Fra fjeld og fremmed Land. Stenersen var også medillustratør i Nordahl Rolfsens Læsebok for folkeskolen og i kunsthistorieverket Norge i det nittende aarhundrede. Han var en uhyre produktiv kunstner, og kunstkritikeren Birger Moss Johnsen påpekte en gang at ikke alt fra Stenersens hånd ble like godt: “Men i hver strek og penselstrøk ligger hans usvikelige ærlighet og hengivenhet for oppgaven [...] og mange av tegningene er rene mesterverker.”

Gudmund Stenersen var en varmhjertet, omgjengelig og glad person. Han spilte fiolin i frimurernes orkester, var formann i Tegneforbundet 1901–26 og jurymedlem for Høstutstillingen gjennom flere år. Han ble 1933 utnevnt til den første ridder av Tegneforbundets orden “Kråka”.

Verker

  • Besøg i skogen heter denne bogen, 1905

    Malerier (et utvalg)

  • I Baadstøe, 1885, p.e.
  • Njøsgårdene i Valdres, 1893–1902, NG
  • Fra Siena, 1894, NG
  • Sankthansnatt på Jæren, 1895, Stavanger Klubb
  • Inn til dugurds, 1901, p.e., Roma
  • Wilhelm Andreas Wexelsen, 1913–14, Nidarosdomens bispegalleri, Trondheim
  • Grosserer Per Møystad, 1916, Oslo Handelsstands Forening
  • Joh. Steen, 1918, Oslo Handelsstands Forening
  • Sam Eyde, 1918, Sentrumsbygg, Notodden
  • Søndag på Majorstuen, 1921, Oslo Bymuseum
  • Magnus Brostrup Landstad, 1922, Immanuelkirken, Halden
  • Direktør H. Wetlesen, 1929, Den Norske Bryggeriforening, Oslo
  • Nils Flakstad, u.å., Den Norske Bryggeriforening

    Illustrasjonarbeider (et utvalg)

  • V. Krag: Vestlandsviser, 1898
  • T. Caspari: Fra fjeld og fremmed Land. Reiseminder, 1900
  • C. Collodi: Pinokkio og hans forunderlige eventyr, 1902
  • H. Aanrud: Smaafæ, 1906
  • T. Caspari: Fra Bygdevei og sætersti, 1926

Kilder og litteratur

  • Stud. 1883, 1908, 1933
  • R. Revold: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • S. Hagemann og J. Wollebæk, biografi (med bibliografi) i NKL, bd. 3, 1986
  • NGs dokumentasjonsarkiv

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Tegning Selvportrett med hatt; gjengitt i J. Thiis: Norske malere og billedhuggere, Bergen 1907, s. 154
  • Pennetegning Selvportrett, 1917; gjengitt i Nationen 17.8.1963
  • Maleri Selvportrett, 1913, p.e.; gjengitt i Aftenp. 22.8.1963

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.