Gregers Krabbe

Dansk adelsmann. Foreldre: Niels Krabbe til Vesløsgård og Torstedlund (trolig død 1626) og Vibeke Ulfstand (1559–1611). Gift 1) 12.9.1630 med Helvig Rud (11.10.1613–24.11.1638), datter av rittmester, lensmann og godseier Corfitz Rud til Enggård (1573–1630) og Birgitte Olufsdatter Rosensparre (1586–1645); 2) 1.2.1646 med Dorthe Daa (14.7.1617–28.5.1675), datter av riksadmiral Claus Daa (1579–1641) og Ingeborg Valdemarsdatter Parsberg (1592–1641). Svoger til Niels Trolle (1599–1667; se NBL1,bd. 17) og Niels Krabbe (1603–63; se NBL1, bd. 7).

Gregers Krabbe er i ettertid mest kjent for sitt virke som diplomat for Christian 4 og for at han var stattholder i Norge fra 1651 til sin død.

Krabbe tilhørte den fornemme danske adelsslekten Krabbe av Østergård. 1608–17 foretok han en lengre utenlandsreise, slik det var vanlig for unge adelsmenn på den tiden. Han studerte i Tyskland, Frankrike og Italia og besøkte i tillegg England og Nederlandene. Erfaringene fra det lange utenlandsoppholdet fikk han senere nytte av i sitt arbeid som diplomat.

1617 ble Krabbe sekretær i Danske kanselli, og 1623–25 var han oversekretær samme sted. 1626 fulgte han Christian 4 i krigen i Tyskland, og året etter ble han forlent med Hindsgavl len. 1639 byttet han dette lenet med Riberhus len, som han hadde frem til 1651.

Krabbe ble medlem av riksrådet 1640, og samme år deltok han i en diplomatisk delegasjon til England. 1641–42 ledsaget han kongens sønn, prins Valdemar Christian, på dennes første reise til Russland. August 1643 ble Krabbe sendt som Christian 4s utsending til fredskongressen i Osnabrück, men på grunn av krigen med Sverige måtte han reise hjem allerede i januar 1644. Senere samme år ble han utnevnt til landkommissær i Jylland. Ved Frederik 3s kroning 1648 ble han slått til ridder.

29. juli 1651 ble Krabbe utnevnt til stattholder i Norge og lensherre i Akershus len. Han etterfulgte den mektige Hannibal Sehested, og det har blitt hevdet at stattholderens myndighet ble sterkt redusert etter Sehesteds fall. Likevel ble ikke Krabbes mandat så sterkt beklippet som det har vært påstått. Stattholderen var f.eks. fortsatt sjef over den norske hæren. Krabbe var riktignok langt mindre profilert som stattholder enn sin forgjenger, men det ser ut til at han utførte sin embetsgjerning på en samvittighetsfull måte.

Juni 1652 forhandlet Krabbe med adelen om dens privilegier på et møte i Bergen. Sammen med Jørgen Bjelke utarbeidet han 1653 et forslag om bygging av kornmagasiner sønnafjells og en betenkning om grenseforsvaret av Norge. Videre laget han en plan over Fredrikstads befestning sammen med kansler Jens Bjelke. 1653–55 ledet han forhandlinger med adelen, geistligheten og borgerne om deres privilegier og om stendenes bevilgninger til de militære magasinene og til marinen. Høsten 1655 forhandlet han med stendene om et lån til kronen, som skulle gå til Norges forsvar. For å gå foran med et godt eksempel tegnet Krabbe seg for 1200 riksdaler. Under disse forhandlingene ble han syk og døde.

Krabbe var godt likt av allmuen, og han har vært omtalt som en gudfryktig mann, som var gavmild mot de fattige. Han grunnla bl.a. et hospital og en skole ved sin hovedgård Torstedlund på Jylland.

Gregers Krabbe ble med tiden en meget velstående mann. Han eide mye jordegods i Danmark, men i perioden han satt som stattholder, solgte han mye av dette og la om til bankiervirksomhet. Av skiftet etter Krabbe (1656) fremgår det at han hadde utestående fordringer på 57 820 riksdaler, hvorav 47 061 riksdaler var plassert hos standsfeller. Det meget solide boet gav et overskudd på 142 928 riksdaler, som var en formidabel sum.

Kilder og litteratur

  • Danske kanselli, Skapsaker, Skap 15, pk. 136 og tillegg til Skapsakene, pk. 5, RA
  • H. Stockfleth: De Sande Leffvendes Lif oc Løn (likpreken over Gregers Krabbe), Sorø 1656
  • NRR,bd. 10–11, 1887 og 1890
  • O. A. Johnsen: De norske Stænder, 1906, s. 271–283
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • S. Heiberg: biografi i DBL3, bd. 8, 1981
  • O. H. Gjeruldsen: Niels Trolles stattholderskap 1656–61, h.oppg. UiO, 1997, s. 11–13, 23, 26–27 og 204–205

Portretter m.m.

    Et utvalg

  • Maleri (gruppeportrett) “Rud'ernes dans”, antakelig av Remmert Petersen, ca. 1630; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark
  • Maleri av ukjent kunstner, ca. 1640–55; sst. (replikk på Egeskov slott)
  • Kobberstikk (brystbilde, etter ovennevnte maleri) av H. A. Greys, 1656; på Stockfleths likpreken (se ovenfor)
  • Kobberstikk av I. V. Schley, 1746

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.