Faktaboks

Gerhard Treschow
Død
23. mai 1719, Christiania
Levetid - kommentar
Født 1659 (nøyaktig fødselsdato er ikke kjent), i Stege på Møn, Danmark
Virke
Forretningsmann
Familie
Foreldre: Kjøpmann og rådmann i Stege Giord Rasmussen Treschow (ca. 1623–1665) og Anna Nilsdatter (død 1673). Gift 31.1.1688 med Karen Lemmich (død 1727), datter av kjøpmann Hans Henningsen Lemmich (ca. 1630–1680) og Anna Sørensdatter Moss. Halvbror av Mads Jensen Wiel (1643–1716); farbror til Gerhard Treschow (1703–65; se NBL1, bd. 17); farfars farfars bror til Michael Treschow (1814–1901).

Gerhard Treschow var en viktig industripioner, som grunnla flere bedrifter i Christiania, og han var en av de første nordmenn som produserte papir i stor stil.

Treschow tilhørte en velstående kjøpmannsslekt, som på hans tid var på vei over i embetsstanden; hans brors ætlinger ble senere adlet. Han vokste opp i et miljø hvor en god utdannelse var en selvfølge. Som ung mann ble han sendt ut på en stor utenlandsreise, og 1680 ble han immatrikulert ved universitetet i Utrecht. Deretter vendte han tilbake til Danmark, og 1683 ble han utnevnt til toller i Christiania, mens hans bror Herman ble tollforvalter i Trondheim. Treschows omfattende forretningsvirksomhet gjorde ham til skipsreder, og han fratrådte da i henhold til loven embetet som toller, fordi det rimelig nok ikke var ønskelig at befrakter og tollkontrollør var samme person. Senere er han omtalt som sekretær og har antakelig hatt en mindre stilling ved stattholderembetet.

Treschow var en av de store forretningsmenn i sin tid, og virksomheten startet 1690, da han ble eier av et teglverk ved Christiania. Dette leverte blant annet teglstein til oppføringen av Vår Frelsers kirke. Treschow nevnes 1695 som skipsreder og var 1697 medeier i fire større skip. 1704 og 1705 omtales han som en av de 12 største redere i Christiania. Som et ledd i rederidriften anla Treschow en skipskran og benk for kjølhaling like ved tollboden i Christiania. Dessuten eide han Bjølsen sagbruk ved Akerselva og seks sager i Norderhov prestegjeld. På Bjølsen moderniserte Treschow driften ved å innføre tynnere sagblad og fikk dermed langt bedre utnyttelse av tømmeret enn det som tidligere hadde vært vanlig. Sagene i Norderhov hadde privilegium på å skjære 131 700 bord, men Treschow skar 1707 hele 190 200 bord. Dette viser at han var en stor trelasteksportør, og 1704–05 eksporterte han 66 710 bord.

Sin viktigste innsats gjorde Treschow som industripioner. Han hadde 300–400 mennesker ansatt. Den første industribedriften han opprettet, var forløperen for det senere Bentse Brug ved Akerselva, en papirmølle som han grunnla sammen med Ole Bentsen. Treschow og kompanjongen kom dårlig overens, og gradvis overtok Treschow hele virksomheten ved nærmest å presse Bentsen ut. Treschow fikk privilegier på møllen 1698 og ble da innrømmet tollfrihet på kluter som ble brukt som råstoff i produksjonen. Dessuten fikk han fortrinnsrett på å selge sitt papir til sentraladministrasjonen i København, bl.a. til bruk som stemplet papir. Han utvirket 1705 også at myndighetene forhøyet tollen på utenlandsk papir, noe som naturligvis var til nytte for hans egen bedrift. Samtidig fikk han rett til å bruke den norske løve som vannmerke på papiret.

1706 fikk Treschow privilegier på et såpekokeri og en oljemølle, men driften her kom ikke i gang før 1708. Sammen med sin medinteressent, halvbroren Mads Wiel, fikk han fulle privilegier på virksomheten 1712. Store nordiske krig 1709–20 gjorde slutt på de gode tidene, og Treschow fikk store vanskeligheter. Han var avhengig av import av råstoffer, og hans konkurrenter i Nederland kunne produsere billigere. Treschow led sterkt under konkurransen.

Papirfabrikken lønte seg heller ikke og ble 1717 solgt for 1/3 av den investerte kapitalen. Det ble sagt at en av grunnene til at papirfabrikken var ulønnsom, var at papirmesteren, som var bestukket av Treschows nederlandske konkurrenter, saboterte produksjonen. Et annet problem var at Treschows tidligere kompanjong Ole Bentsen, etter mange års kamp i rettsapparatet, hadde vunnet frem med sine krav om økonomisk erstatning fra Treschow. Vanskelighetene gjorde at Treschows sønn, løytnant Justus Gotthard Treschow, 1716 overtok ledelsen av bedriftene. Treschow måtte 1717 søke om betalingsutsettelse eller moratorium i tre år. Dette ble innvilget, men hans økonomiske situsajon ble aldri mer tilfredsstillende.

Treschow ble rangsperson da han ble tildelt tittelen admiralitetsråd 1704, og han ble 1709 regnet som en av Christianias rikeste menn. Det kan også nevnes at han var den borger i Christiania som betalte mest i parykkskatt. I forbindelse med sitt bryllup gav han 1686 et legat på 50 slettdaler til fordel for de husarme i fødebyen Stege. Et varig minne om Treschow er hans bygård, den nåværende Fred. Olsen-gården i Tollbugata i Oslo.

Den nålevende norske gren av slekten Treschow stammer fra Gerhard Treschows yngre bror, generaltollforvalter i Trondheim Herman Treschow (1665–1723).

Kilder og litteratur

  • O. Holmboe: Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin, bd. 2, København 1758, s. 170f.
  • A. Collett: Gamle Christiania-Billeder, 1908
  • L. Daae: Det gamle Christiania 1624–1814, 1924
  • E. Bull: Kristianias historie, bd. 2, 1927
  • DAA 1948, bd. 2, s. 71f.
  • A. Berg: Christian IVs Christiania, 1963
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 17, 1975