Gerhard Munthe - 1

Riksbibliotekar. Foreldre: Overbibliotekar Wilhelm Munthe (1883–1965) og dr.philos. Jenny Hempel (1882–1975). Gift 16.8.1948 med Anne-Lisbet Bjørstad (22.11.1919–), datter av avdelingssjef, major Erling Bjørstad (1887–1952) og Signy Kaarbø (1890–1983). Bror av Preben Munthe (1922–).

Gerhard Munthe var en av Nordens ledende bibliotekmenn. Han innehadde etter tur sjefsstillinger ved tre av våre universitetsbiblioteker og var riksbibliotekar i en viktig fase for utbyggingen av norsk fagbiblioteksvesen.

Munthe var tre år gammel da hans far ble utnevnt til overbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i daværende Kristiania. Det betydde at han i barndom, ungdomstid og tidlig yrkeskarriere fikk inntrykk og kunnskaper av helt spesiell karakter innen det fagfelt som også skulle bli hans eget. Han tok examen artium 1938 og ble cand.philol. 1947. Samme år ble han ansatt ved Bergens Museums bibliotek, fra 1956 som førstebibliotekar.

Munthe hadde en stor del av æren for utbyggingen av Bergens Museums bibliotek til et universitetsbibliotek etter at Universitetet i Bergen begynte sin virksomhet 1948. I Bergen var han også aktiv som tidsskriftredaktør, og han hadde tallrike tillitsverv, bl.a. som sekretær og formann i Bergens historiske forening.

1964 ble Munthe sjefbibliotekar ved Norges eldste offentlige bibliotek, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek, grunnlagt 1760. I hans sjefstid skjedde en sterk utvikling: Statens bevilgninger ble tidoblet, og personalet økte kraftig. Da Munthe forlot Trondheim 1969, var planene klare for et nytt bibliotekbygg og for at biblioteket skulle inngå som en del av bibliotektjenesten ved det nye universitetet i Trondheim. Også universitetsbiblioteket i Tromsø fikk nyte godt av hans sakkunnskap i planleggingsfasen der.

Munthe ble utnevnt til overbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1969, et embete han innehadde til 1975, da han ble riksbibliotekar og sjef for Riksbibliotektjenesten, statens fagorgan for bibliotekvesen og dokumentasjon.

Som riksbibliotekar frem til han gikk av 1987 fikk Munthe gjennomslag for mange merkesaker, bl.a. ny norsk lov om pliktavlevering av allment tilgjengelige dokumenter, et selvstendig nasjonalbibliotek, utbygging av BIBSYS (datasystemet for fagbiblioteker), etablering av NORDINFO (Nordisk samarbeid for vitenskapelig informasjon), ansvarsbibliotekordningen og videreutdannelse av bibliotekarer.

Munthe hadde tallrike tillitsverv innen biblioteksektoren, både nasjonalt, nordisk og internasjonalt. Han var formann i NORDINFO 1977–82, i Den europeiske sammenslutning av fag- og forskningsbiblioteker LIBER 1977–83 og i Det norske språk- og litteraturselskap fra 1980. Hans historiske og bibliotekfaglige forfatterskap var svært omfattende. Men han ønsket også at andre i biblioteket skulle skrive, og han kunne gi oppmuntring og veiledning. Med sine omfattende kunnskaper var han en dyktig veileder for bibliotekpraktikanter.

Munthe bar preg av å ha vokst opp i en familie hvor de historiske og kulturelle tradisjoner var sterke. Men han var også friluftsmenneske og kjente norsk natur fra fotturer og skiturer. Han hadde utpreget humoristisk sans og kunne fortelle en god historie. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1989, og han hadde Deltagermedaljen.

Verker

    Et utvalg

  • Norge og nordmenn i trykkefrihetstidens litteratur 1770–1773, h.oppg. UiO, 1947
  • Karlstad 1905, Selskapet til vitenskapenes fremme. Småskr. 8, Bergen 1954
  • Bergen i okkupasjonstiden 1940–1945. Et kilderegister, Bergen 1955
  • Håndbok over norsk bibliografi. Bibliografisk litteratur i utvalg. De humanistiske fag (sm.m. J. Martens), 1965
  • Forslag om opprettelse av en norsk bibliotekhøgskole, NOU 1976:26, 1976
  • Nasjonalbiblioteket. Opprettelse av et norsk nasjonalbibliotek, 1986
  • Bibliofilklubben 1922 – 70 år – 1992 (sm.m. A. E. Bjerke og F. Matheson), 1992
  • Erik Christian Werlauff og norsk humanistisk forskning, 1996
  • Fyldig bibliografi finnes i A. C. Munthe: “Gerhard Munthes trykte arbeider. En bibliografi”, i Kultur og natur, 1989 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 232–247

Kilder og litteratur

  • Stud. 1938, 1963
  • U. Moen: “Farvel til et boktårn”, i Adr.av. 31.1.1970
  • HEH 1984
  • B. Bernhardt m.fl. (red.): Kultur og natur. Vandringer blant bøker og bokfolk. Festskrift til Gerhard Munthe 28. april 1989, 1989
  • L. Baugstø: “En riksbibliotekar som har satt spor”, i Aftenp. 28.4.1989
  • W. K. Støren i TIL OPPLYSNING. Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993, Trondheim 1993, s. 51–52
  • S. Munthe: Familien Munthe i Norge, 1994
  • T. Tottie: “Gerhard Munthe – en förgrundsgestalt inom nordiskt biblioteksväsende”, i Biblioteksbladet nr. 10/1997, s. 22–23
  • G. C. Wasberg: “Gerhard Munthe 28.4.1919–5.10.1997”, i Løpeseddelen nr. 5, 1997, s. 30
  • K. Engelstad: “Gerhard Munthe”, i Aftenp. 9.10.1997
  • F. Bakken: “Gerhard Munthe”, i Aftenp. 14.10.1997
  • E. Egeberg: “Gerhard Munthe”, i Aftenp. 5.11.1997
  • E. Häkli: “Gerhard Munthe in memoriam”, i LIBER Quarterly 1998, s. 118–119
  • T. Nielsen: “Riksbibliotekar Gerhard Munthe 1919–1997”, i Nordisk tidskrift för bok- och bibliotekshistoria 85, 1998–2001, s. 82–85
  • K. L. Espelid: “Gerhard Munthe in memoriam”, i BHFS nr. 93/94, 1999, s. 301–302

Portretter m.m.

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i TIL OPPLYSNING, 1993 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 51

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.