Georg Sverdrup - 2

Norskamerikansk teolog og kirkeleder. Foreldre: Sogneprest Harald Ulrik Sverdrup (1813–91; se NBL1, bd. 15) og Caroline Metella Suur (1816–1903). Gift 1) 25.6.1874 med Catharine Elisabeth Heiberg (4.11.1853–11.10.1887), datter av kjøpmann Andreas Severin Heiberg (1820–76) og Else Catharina Reusch Faye (1827–1921); 2) 25.8.1890 med Elise Susanne Heiberg (17.10.1864–10.9.1942), søster av hustru nr. 1. Sønnesønn av Jacob Liv Borch Sverdrup (1775–1851); grandnevø (brorsønns sønn) av Georg Sverdrup (1770–1850); brorsønn av Johan Sverdrup (1816–92); bror av Jakob Liv Rosted Sverdrup (1845–99) og Edvard Sverdrup (1861–1923); farbror til Jakob Sverdrup (1881–1938; se NBL1, bd. 15), Georg Johan Sverdrup (1885–1951; se sst.), Harald Ulrik Sverdrup (1888–1957), Mimi Sverdrup Lunden (1894–1955) og Leif Sverdrup (1898–1976); tremenning av Harald Ulrik Sverdrup (1846–1916; se sst.); svoger til Bernt Støylen (1858–1937).

Georg Sverdrup var en fremtredende teolog og kirkeleder blant norske immigranter i Amerika i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han ivret for å fremme det han kalte “gjenopreisning av den fri og levende menighet” og var sentral ved stiftelsen av Den lutherske Frikirke 1897.

Sverdrup vokste opp i Balestrand, hvor faren var prest. Han gikk på Nissens latinskole i Christiania og tok examen artium 1865. Deretter studerte han teologi ved universitetet i Christiania og ble cand.theol. 1871. De neste tre årene hadde han studieopphold i Paris og Erlangen.

1874 ble Sverdrup professor i teologi ved Augsburg Seminary i Minneapolis, Minnesota. Skolen, som var grunnlagt fem år tidligere for å utdanne prester for de mange norske immigranter, ble snart utvidet med Augsburg College. 1876 ble han også skolens bestyrer, en stilling han hadde til sin død 1907. Som professor underviste han først og fremst i Det gamle testamente og dogmatikk.

For de norske immigrantene var overgangen fra norsk statskirke til de frie kirkesamfunn i Amerika stor. Den norskamerikanske prest og kirkehistoriker J. A. Bergh skrev at “vi her maatte staa paa vore egne Ben og selv ordne vore kirkelige Anliggender”. Han la til at “vi fra det gamle Fædreland tog med os Uenighedens Spirer, der her fandt en god Jordbund og fik udfolde sig i hele sin Kraft”.

Da Sverdrup kom til Amerika, fantes det fire norskamerikanske lutherske kirkesamfunn, som ofte lå i strid med hverandre. Sverdrup deltok i noen av konfliktene med artikler og taler. Han fremhevet at skillet mellom stat og kirke og den religiøse frihet i Amerika gjorde det mulig å “faa frem af Gruset og gjenreise Ruinerne” av den “fri og levende” menighet. I Amerika kunne norskamerikanere begynne på nytt.

Sverdrup mente at dette også var en oppgave for den teologiske utdanningen. Istedenfor det han kalte den “humanistiske” utdanning i Europa, som han sa var “ufolkelig” og førte til klasseskille og kastevesen, skulle norskamerikanerne arbeide for en “folkelig, menighetsmessig presteutdannelse”.

1890 slo tre av de norskamerikanske lutherske kirkesamfunn seg sammen og tok navnet Den Forenede Norsk Lutherske Kirke i Amerika. Sverdrup tok del i dette arbeidet, men etter interne stridigheter nektet han å overlate Augsburg Seminary til Den Forenede Norsk Lutherske Kirke, og sammen med Sven Oftedal stiftet han Den lutherske Frikirke 1897. Frikirken var ikke noe stort kirkesamfunn, men tanken var at den også skulle være et eksempel for folk i Norge som søkte en fri kirke. 1963 gikk Frikirken sammen med tre andre lutherske kirkesamfunn i Amerika, og Augsburg Seminary ble slått sammen med en annen presteskole. Augsburg College fortsetter imidlertid som en fireårig høyskole i Minneapolis.

J. A. Bergh skrev at Sverdrup var “en født Leder” og at med “et klart og roligt Blik satte han sig et Maal og med overlegen Dygtighed arbeidede han for dets Opnaaelse. Hvad der ikke vilde bøie seg maatte briste. Derved skabte han sig Venner, Beundrere og Modstandere”. I sine to ekteskap ble Sverdrup far til 9 barn. Han døde 1907, 58 år gammel, og ble gravlagt i Minneapolis.

Verker

  • Georg Sverdrups samlede skrifter i udvalg, 6 bd., red. av A. Helland, Minneapolis, 1909–12
  • The Heritage of Faith. Selections from the Writings of Georg Sverdrup, overs. av M. Helland, Minneapolis 1969

    Etterlatt materiale

  • Sverdrups brev, papirer osv. finnes i arkivet i Augsburg College, Minneapolis

Kilder og litteratur

  • J. O. Evjen: “Georg Sverdrup”, i A. Hauck (red.): Realencyclopädie für protestantische Theologie und Kirche, bd. 24, Leipzig 1913, s. 537–555
  • J. A. Bergh: Den norsk lutherske Kirkes Historie i Amerika, Minneapolis, Minnesota 1914
  • A. Helland: Augsburg Seminar gjennem femti aar 1869–1919, Minneapolis 1920
  • L. Lillehei: Augsburg seminary and the Lutheran Free Church, Minneapolis 1928
  • C. J. Carlsen: The years of our church, Minneapolis 1942
  • Stud. 1865, 1943
  • A. Helland: Georg Sverdrup. The man and his message. 1848–1907. A biographical sketch, Minneapolis 1947
  • E. C. Nelson og E. L. Fevold: The Lutheran Church among Norwegian-Americans, 2 bd., Minneapolis 1960
  • E. L. Fevold: The Lutheran Free Church, Minneapolis 1969
  • C. H. Chrislock: From Fjord to Freeway – 100 Years – Augsburg College, Minneapolis 1969
  • J. S. Hamre: Georg Sverdrup. Educator, Theologian, Churchman, Northfield, Minnesota 1986

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.