Faktaboks

Georg Reichwein
Georg Jørgen Reichwein
Død
5. mai 1667, Bergen, begr. i Christiania
Levetid - kommentar
Født 1593 (nøyaktig fødselsdato er ikke kjent) i Kassel i Hessen, Tyskland
Virke
Offiser
Familie
Foreldre: Faren var skredder, foreldrenes navn og leveår er ikke kjent. Gift 1) før 1628, hustruens navn og ekteskapets varighet er ikke kjent; 2) ca. 1647 med Karen Lucht (død 1649 (begr. 14.1.); hun gift 1) med borgermester Niels Toller d.e., ca. 1590–1642), datter av toller David Lucht, Helsingør; 3) med Inger Rytter (ca. 1630–ca. 1697; hun gift 2) med generaladjutant Nicolaus Lauritssøn Helvaderus (adlet Silberstein) død 1678), datter av Oluf Christopherssøn Rytter og Marine Mogensdatter Rosensværd.

Georg Reichwein er i ettertid mest kjent for sin innsats som offiser i Norge i krigsårene 1644–45 og 1657–60 og for sin kopibok fra 1646–57, som er blant de viktigste kildene vi har til kunnskap om de militære forholdene i Norge på denne tiden.

Reichwein var antakelig student før han valgte en militær løpebane, fordi han kunne formulere seg på latin, gresk, fransk og italiensk. Under Trettiårskrigen deltok han på protestantenes side. Han kom til Danmark våren 1628 og ble i mai samme år ansatt som kaptein ved Akershusiske nasjonale infanteriregiment i den nyopprettede norske hæren. 1629 ble han forflyttet til Bergen, men ble snart avtakket og tjenestegjorde 1630–32 som kaptein i Skåne. Deretter ble han igjen tatt ut av tjeneste, men 1636 ble han kapteinvaktmester på Bergenhus og året etter forfremmet til major. 1641 ble han utnevnt til oberstløytnant ved Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment.

Desember 1643 brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige (Hannibalsfeiden), og vinteren 1644 ble Reichwein kalt til Christiania. Han ble igjen knyttet til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Våren 1644 hadde han i en kort periode kommandoen over Vinger-avsnittet, men var deretter med på stattholder Hannibal Sehesteds innfall i Båhuslen. På grunn av svenskenes truende holdning fikk Reichwein i september 1644 igjen kommandoen over Vinger-avsnittet. Han hadde rundt 1700 mann til disposisjon. Etter at han hadde foretatt noen mindre fremstøt med sine folk mot svenskene og skansene ved grensen var blitt forbedret, rykket han over grensen mot Morast skanse 18. november. Samme dag falt skansen i nordmennenes hender. Deretter deltok Reichwein i Sehesteds innfall i Värmland i desember og i slaget ved Bysjön 22. desember, hvor det ble norsk seier.

I februar 1645 sluttet Reichwein seg til oberst Henrik Bjelkes styrke, som gikk til Vänersborg, men de måtte snart trekke seg tilbake over grensen. Juni 1645 ble Reichwein utnevnt til oberst og sjef for det nyopprettede Nordlandske regiment, og i november samme år ble han sjef for Akershusiske nasjonale infanteriregiment.

Sehested hadde stor tillit til Reichwein, og både i krigsårene 1644–45 og årene etter kom stattholderen til å benytte seg av hans ekspertise på militære spørsmål. Etter krigen hadde Reichwein i mange år stor innflytelse på organiseringen av den norske hæren og planleggingen av landets forsvar. Han var i disse årene medlem av flere kommisjoner som tok for seg spørsmål om grensene og militære forhold. Reichweins kopibok 1646–57 er bevart og er en av de viktigste kildene vi har til kunnskap om de militære forholdene i Norge i dette tidsrommet. Her tok han opp både operative og administrative saker. Reichwein la planer for forsvaret av Akershus len med detaljerte oppmarsjplaner, og han foreslo å bygge permanente festningsanlegg ved Glomma-kneet i Vinger og et magasin og en skanse ved Nes kirke ved Vormsund. Videre la han vekt på å reparere varder, slik at meldinger om fiendtlige innfall nådde raskt rundt i landet. Han ville også nedlegge forbud mot å hugge tømmer langs veiene fra Sverige, for at trærne skulle være lett tilgjengelig for å lage sperringer i krigstider.

Like før krigsutbruddet juni 1657 ble Akershusiske nasjonale infanteriregiment delt i to, og Reichwein ble sjef for den delen av regimentet som ble til Opplandske nasjonale infanteriregiment. Ved krigsutbruddet ble han medlem av krigsrådet. Under krigen ble Reichwein med sine styrker beordret til å komme generalmajor Iver Krabbes hærstyrke i Båhuslen til unnsetning. 26. februar 1658 ble det inngått en fredsavtale mellom Danmark-Norge og Sverige i Roskilde, hvor Norge måtte avstå Trondheim len og Båhuslen.

August 1658 brøt det ut ny krig, og det ble lagt planer for et felttog mot svenskene i Trøndelag. Tropper fra Akershus len skulle sammen med tropper fra Vestlandet og Nordland gjenerobre Trøndelag. Reichwein fikk kommandoen over styrkene fra Akershus len, som var på rundt 1000 mann. Reichweins korps brøt opp i begynnelsen av september og marsjerte gjennom Østerdalen og Gudbrandsdalen og nådde frem til Steinberget sør for Trondheim 1. oktober. Da Reichweins styrker nådde dit, talte de omkring 2000 mann, fordi rundt 1000 bønder hadde sluttet seg til dem underveis. Trondheim ble beleiret, men svenskene kapitulerte ikke før 11. desember 1658.

Reichwein, som var blitt adlet 18. oktober 1655, ble forfremmet til generalmajor 1659. Da generalløytnant Jørgen Bjelke 14. oktober samme år rykket inn i Båhuslen, førte Reichwein en av de to kolonnene som gikk over grensen og forente seg igjen ved Vetlanda. I midten av desember trakk nordmennene seg tilbake. Reichwein hadde også en ledende stilling under forsvaret av den norske leiren ved Borge kirke i Østfold 6. februar 1660.

Etter krigen bodde Reichwein på Åker gård nær Hamar. 1666 ble han utnevnt til amtmann over Bergenhus amt og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment, men døde året etter.

Verker

  • Generalmajor Georg Reichweins Kopibog 1646–57, særtrykk av Meddelelser fra det norske Rigsarchiv, 1901 (inneholder også Georg Reichweins Erklæring, afgiven 3. Mai 1651 til Commissarierne i Hannibal Sehesteds Sag, s. 168–185)

Kilder og litteratur

  • H. S. Huitfeldt-Kaas: “Generalmajor Georg Reichwein”, i HT, rk. 3, bd. 5, 1899, s. 337–426
  • d.s.: biografi i DBL1, bd. 13, 1899
  • Generalmajor Georg Reichweins Kopibog 1646–57, 1901 (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • C. O. Munthe: Hannibalsfejden 1644–1645. Den norske hærs bloddåb, 1901
  • J. Schiøtz: Kongsvinger fæstnings og Kongsvinger-avsnittets militære historie 1644–1814, bd. 1: Fra Hannibalsfeiden til anlægget av Kongsvinger fæstning 1644–1681, Kongsvinger 1924
  • Ovenstad, bd. 2, 1949
  • J. Schiøtz: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • A. O. Johnsen: Krabbekrigen og gjenerobringen av Jämtland 1657–1658, 1967
  • G. Lind: Hæren og magten i Danmark 1614–1662, Odense 1994
  • O. H. Gjeruldsen: Hæren og eneveldet i Norge 1660–1675, Forsvarsmuseets småskrift nr. 20, 2000, s. 48 og 77–79

Portretter m.m.

  • Maleri (portrett) av ukjent kunstner, u.å.; gjengitt bl.a. i Johnsen 1967 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 111