Faktaboks

Georg Johannesen
Født
22. februar 1931, Bergen
Død
24. desember 2005, Egypt
Virke
Forfatter og litteraturforsker
Familie
Foreldre: Kjemiingeniør, sjåførlærer og loddselger Knut Johan Johannesen (1900–79) og syerske, fabrikkarbeider og kokke Ingeborg Malene Olsdatter Skaalevik (1902–81). Samboer med universitetslektor Laila Aase (1.4.1943–21.9.2022), datter av typograf Olav Aase og husmor Signy Bjørnestad.

Georg Johannesen var først og fremst kjent for sin særpregede poesi og for sin skarpe og samfunnskritiske penn i utallige artikler og bøker. Han var konservativ kommunist og retoriker.

Johannesen tok examen artium ved Bergen katedralskole 1949. Deretter studerte han historie, engelsk og norsk ved Universitetet i Oslo og tok magistergraden i litteraturhistorie 1960 med avhandlingen Vårmotivet hos Olaf Bull. 1960–63 var han lektor i den høyere skolen og 1964–69 frilans forfatter og skribent. 1969 kom han til Universitetet i Bergen som hjelpelærer ved Nordisk institutt. Han var universitetslektor fra 1977 og førsteamanuensis 1981–86, og 1996 ble han utnevnt til professor II i retorikk. Han var statsstipendiat fra 1986.

Georg Johannesen debuterte som forfatter 1957 med romanen Høst i mars. Boken er et særpreget og til tider nydelig verk, der politisk terrorisme settes opp mot undertrykkende foreldremakt i den borgerlige fasadens tjeneste: Et pur ungt par venter barn. De er ennå skoleelever, de vil ha barnet, de vil gifte seg og de flykter til København. Der innhentes de, og piken presses til å ta abort. Hun havner på mentalsykehus, og kjæresten blir terrorist.

Den 26 år gamle debutanten forbløffer med sin originale formuleringsevne. Dessuten står han frem som en politisk bevisst forfatter. Fire år før, under fredsprisutdelingen til Albert Schweitzer 1954, hadde student Johannesen skrevet et opprop der det ble slått fast at Schweitzer burde aktes og æres på linje med “en sliten distriktslege eller en strevsom mor”, og at tildelingen tilslørte de virkelige problemene i Afrika og kreftene som holdt kontinentet nede. Både oppropet og debutboken viser forfatterens erkjennelse av språkets makt, noe han skulle komme til vie mye av sitt liv til å søke å tydeliggjøre, primært gjennom essays og fagbøker, men også som lyriker.

Den første samlingen, Dikt 1959, kom – som tittelen dristig slår fast – 1959. I en av tekstene derfra som oftest blir gjengitt i antologier heter det: “Om fluene sitter i øyekroken/til en blind tigger i Delhi/kan min pike si: Du har pene øyne/og når hvert annet spebarn dør/i hvert annet land/kan jeg tenke:/Jeg vil ha barn med henne.” Johannesen fulgte opp med Ars Moriendi, eller De syv dødsmåter (1965). Boken rommer 7 ganger 7 dikt, formet som en slags gåter, der gåtens svar ligger i tittelen som bare er trykt innledningsvis, som innholdsfortegnelse i dobbelt forstand. Forfatteren fascinerer ved sin bildebruk og spåklige lekenhet, og han er tankevekkende med sitt ofte dystre budskap. I Nye dikt (1966) finnes bl.a. det kjente diktet Jødisk partisansang. 1978–80 utgav han tre bibelpastisjer, Tredje Kongebok, Johannes' bok og Simons bok. Her bruker han lignelsen til å avdekke den norske virkeligheten slik han opplever den: amerikanisering og fordumming.

Etter mange års stillhet som lyriker utgav Johannesen 1999 samlingen Ars Vivendi, eller De syv levemåter, en bok som vakte stor jubel i det litterære Norge. Den er bygd opp på samme måte som Ars Moriendi med 7 ganger 7 ukedikt knyttet til overskrifter som “Tro”, “Håp”, “Kjærlighet”, “Mot”, “Måtehold”, “Rettferd” og “Klokskap”. Her er bilder, påstander, lag under lag, ført i pennen av en som ved all sin skriving har søkt å dele av sin kunnskap og forståelse: frukten av kombinasjonen klassisk dannelse og marxistisk ståsted. Han søker å avdekke at språk er makt, hvordan det brukes i maktens tjeneste, hvordan dagens mennesker kan snakke uten å forstå hva de sier og lytte uten å gripe kjernen i et innhold – kjernen under et kanskje løgnaktig skall. Johannesens polemiske artikler er skarpe, ofte vittige. Vittig og skarp er også boken Romanen om Mongstad, som tar utgangspunkt i et intervju med Arve Johnsen, direktøren som måtte forlate Statoil etter enorme overskridelser.

Georg Johannesen skrev også et skuespill, Kassandra (1967). Kassandra er sannsigersken som ingen tror på (ifølge myten), og i stykket opptrer hun som dommer mellom Gud og Satan om hvem som styrer verden. Bakteppet er Trojas undergang, men tidsbegrepet er vidt, bombene over Hiroshima og Nagasaki er falt, og sentralt i stykket står en norsk arbeider. Forestillingen vakte hissig debatt og ble anmeldt for blasfemi.

Johannesen hadde dessuten flere faglige verker bak seg, bl.a. et om Draumkvedet og flere verker om retorikk. Han arbeidet også med billedkunst og deltok bl.a. på Høstutstillingen 1978. Han hadde diverse verv ved Universitetet i Bergen, som avdelingsstyrer og fakultetsrådsmedlem, og 1967–71 satt han i bystyret i Oslo for Sosialistisk Folkeparti. Han mottok Dagbladets lyrikkpris 1960, Halldis Moren Vesaas' lyrikkpris og Cappelens litteraturpris (begge 1999) og Det norske Akademi for Sprog og Litteraturs pris 2000.

Verker

Skjønnlitteratur

  • Høst i mars, 1957
  • Dikt 1959, 1959
  • Ars Moriendi, eller De syv dødsmåter, 1965
  • Nye dikt, 1966
  • Kassandra, 1967
  • Tredje Kongebok, 1978
  • Johannes' bok, 1978
  • Simons bok, 1980
  • Romanen om Mongstad (under pseud. Guri Johns), 1989
  • Ars Vivendi, eller De syv levemåter, 1999

Essays m.m.

  • Om den norske tenkemåten. Artikler, ytringer og innlegg 1954–1974, 1975
  • Om den norske skrivemåten. Eksempler og moteksempler til belysning av nyere norsk retorikk, 1981
  • Om den norske lesemåten, UiB. Nordisk institutt. Eigenproduksjon 30, Bergen 1987
  • Rhetorica Norvegica, 1987
  • Retorikkens tre ansikter, 1992
  • Draumkvede. Tre essays om norsk folkedikting, 1993
  • Moralske tekster. Essays og innlegg 1978–1994, 1994
  • Den første Sommerfugl. Bidrag til Henrik Wergelands resepsjonshistorie, 1996
  • Retorikkens tidsrom. Retorisk årbok 1997 (red. sm.m. H. M. Hansteen og S. Høisæter), Bergen 1997
  • Retorikkens omegn. Retorisk årbok 1998 (red. sm.m. A. O. Børdahl og S. Høisæter), Bergen 1998
  • Litteraturens norske nullpunkt. Syv pamfletter om norsk sakprosa, 2000

Gjendiktninger

  • Tu Fu, 1968
  • B. Brecht: 100 dikt, 1968
  • d.s.: Lærestykker, 1974
  • d.s.: Kalenderhistorier, 1979

Kilder og litteratur

  • J. F. Grøgaard m.fl. (red.): En bok om Georg Johannesen, 1981
  • HEH 1994
  • A. Åslund (red.): Johannesens bok. Om og til Georg Johannesen, 1996
  • A. Børdahl m.fl. (red.): Bordsanger. Dikt og prosa til Georg Johannesen på 70-årsdagen, 2001

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

  • Byste (bronse, stål, bly og plexiglass) av Gunnar Torvund, 1987; BKM