Faktaboks

Georg Fredrik Rieber-Mohn
Født
13. august 1945, Lillehammer, Oppland
Virke
Jurist
Familie
Foreldre: Fylkesskattesjef Georg Rieber-Mohn (1917–97) og Eva Jøraasen (1917–94). Gift 1967 med Kari Maria Nergaard (29.11.1944–), datter av ingeniør Guttorm Nergaard (1904–98) og Kari Sofie Heyerdahl Walther (1915–). Brorsønn av Hallvard Rieber-Mohn (1922–82).

Georg Fredrik Rieber-Mohn har gjennom en allsidig karriere innen fengselsvesenet, påtalemyndigheten og domstolene markert seg som en meningssterk og frittalende jurist.

Rieber-Mohn vokste opp i Skien og tok examen artium på latinlinjen 1964. Deretter studerte han jus ved Universitetet i Oslo og ble cand.jur. 1969. Han begynte umiddelbart som heltidssekretær for Straffelovrådet, hvor han var frem til 1971 (deretter deltidssekretær for rådet gjennom store deler av 1970-årene). Etter tre år som underdirektør i Åna kretsfengsel, et år som forsker i Justisdepartementet og et år som hjelpedommer i Stavanger byrett var han statsadvokat i Rogaland 1976–80. Han var ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og sjef for Fengselsstyret 1980–85, dommer i Eidsivating lagmannsrett (nåværende Borgarting) 1985–86 og riksadvokat 1986–97, og han tiltrådte som høyesterettsdommer 1. september 1997.

Gjennom sitt arbeid som sekretær for Straffelovrådet kom Rieber-Mohn i tett kontakt med fremragende jurister som høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal, professor Johs. Andenæs og ekspedisjonssjef (senere høyesterettsdommer) Helge Røstad. En karriere med stor vekt på strafferettslige og straffeprosessuelle utfordringer er således ikke egnet til overraskelse. Rieber-Mohn er debattglad og fremkom med innvendinger mot Inger Louise Valles Kriminalmelding, særlig i forhold til meldingens premisser, som han til dels fant mindre treffende. Dette medførte at han av flere ble oppfattet som konservativ i kriminalpolitiske spørsmål, og utnevnelsen av ham som riksadvokat utløste en viss debatt. Den kjente forsvarsadvokaten Alf Nordhus rykket ut til Rieber-Mohns forsvar og avsluttet et innlegg i Arbeiderbladet slik: “Rieber-Mohn vil sannsynligvis i sin tid få plass i Høyesterett. Det håp vi bør knytte til ham er at han meget aktivt går inn for å pusse opp alt som tilhører mellomstasjonen – Riksadvokatembetet.”

Rieber-Mohn var en aktiv riksadvokat med en tydelig profil, og allerede i et intervju dagen etter utnevnelsen uttalte han bl.a.: “Jeg synes at de senere årene har vist at vi ikke bør komme for langt på etterskudd når det gjelder alminnelig vinningskriminalitet.” Han påbegynte straks arbeidet med å få opprettet ØKOKRIM, et landsdekkende organ for etterforsking og påtale av den alvorlige økonomiske kriminaliteten. Etablering av en slik enhet var også en helt avgjørende forutsetning for nødvendige innskjerpelser innenfor andre områder, f.eks. vinningskriminaliteten. En troverdig påtalemyndighet må være i stand til å etterforske og påtale avansert økonomisk kriminalitet og ikke bare håndtere saker av mindre vanskelighetsgrad. Dette så Rieber-Mohn tidlig og tydelig, og han var en aktiv og uortodoks pådriver for opprettelsen av ØKOKRIM.

Miljø- og faunakriminalitet hadde også i høy grad hans oppmerksomhet. Han arbeidet videre for en større grad av differensiering innenfor reaksjonsområdet, strengere straffer for bl.a. drap og vold på den ene side og økt bruk av samfunnstjeneste på den annen. Sistnevnte er ett av hans mange hjertebarn. Riksadvokatens primære oppmerksomhet ble i hans tid flyttet fra behandlingen av enkeltsaker til generelle spørsmål med et tydelig fagansvar for påtalemyndigheten. Utviklingen av en ny statsadvokatrolle med et klarere veiledning- og tilsynsansvar overfor politiet, klargjøring av etterforskingsbegrepet og påtalemyndighetens funksjoner, grensesnitt mot andre myndigheter og politisk uavhengighet er naturlig å nevne i denne sammenheng. Media krevde også mye oppmerksomhet, og det vokste frem hos ham en klar erkjennelse om at påtalemyndigheten må “kjenne tidens puls”.

Sammenhengen mellom kriminalitet og samfunn opptar Rieber-Mohn. Økt materiell velferd har gitt stadig høyere kriminalitetstall, og en rekke ganger utfordret han som riksadvokat både kirken og politikere til å sette grunnleggende etiske verdispørsmål under debatt med en åpenbar kritisk undertone til deler av samfunnsutviklingen.

Georg Fredrik Rieber-Mohn har vært leder av Rikslønnsnemnda, leder i Den norske kriminalistforening og i Friluftslivets Fellesorganisasjon, og han er nestleder i styret for Institusjonen Fritt Ord. Han har deltatt i en lang rekke offentlige utvalg og var bl.a. leder av Særreaksjonsutvalget og Villaksutvalget. Han har vært medforfatter ved et par bokutgivelser, publisert en rekke fagartikler og er fagredaktør for strafferett og prosess i samleverket Norsk lovkommentar (tidl. Karnov). Rieber-Mohn ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1994.

Verker

  • Kommentarer til Kriminalmeldingen (sm.m. J. Andenæs m.fl.), 1979
  • medforf. i A. Bartholm og M. Matningsdal (red.): Straffeloven med kommentarer, 1991
  • Strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, Straffelovkommisjonens delutredning IV (Særreaksjonsutvalget), NOU 1990:5, 1990
  • Til laks åt alle kan ingen gjera? Om årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene og forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen (Villaksutvalget), NOU 1999:9, 1999
  • Ordet er fritt! En bok til Preben Munthe (sm.m. G. Hjeltnes og E. Rudeng), 2000
  • medutg. J. Andenæs: Alminnelig strafferett, 5. utg. (sm.m. M. Matningsdal), 2004

Kilder og litteratur

  • HEH 1994