Georg Frølich grunnla og drev Nitedals Krudtværk i mer enn 30 år. Han var også engasjert i ulike former for veldedighet og en ivrig forkjemper for skyttersaken.
Frølich vokste opp i Christiania. Hans far var en av de ledende forretningsmenn i Norge på midten av 1800-tallet, og sønnen ble 1867 opptatt som kompanjong i familiefirmaet, som ble omdøpt til F. H. Frølich & Søn 1867. Det var gjennom farens eierinteresser i flere kruttverker at Georg Frølich begynte å interessere seg for kruttfabrikasjon. 1870 kjøpte firmaet den gamle kruttmøllen ved Ljan utenfor Christiania og startet den opp igjen under navnet Ljabrodalens Krudtmølle. Georg Frølich og hans bror Harald fikk ansvaret for driften, som varte til kruttmøllen sprang i luften 1884.
Frølich var nokså egenrådig, og etter noen år bestemte han seg for å bygge et nytt kruttverk for egen regning. 1883 tok han initiativet til opprettelsen av interessentskapet Nitedals Krudtværk, som bygde sitt produksjonsanlegg ved innsjøen Ørfiske i Nittedal. Risikoen for eksplosjon ved produksjon av sprengstoff var stor. Frem til 1917 forekom det en rekke eksplosjoner og branner; også menneskeliv gikk tapt.
Gjennom dristige innovasjoner de første årene klarte Frølich å produsere krutt av så god kvalitet at det fikk innpass i Forsvaret. Etter at Forsvaret selv begynte å produsere krutt, hadde firmaet en viss suksess med eksport av krutt. I 1890-årene løste Frølich ut sine medinteressenter og kunne etter det styre driften etter eget hode. Nitedals Krudtværk begynte å produsere røyksvakt krutt 1894, og fra 1897 produserte det røyksvakt riflekrutt til Krag og Jørgensens nye 6,5 mm armégevær, som etter hvert også ble tatt i bruk av skyttersamlagene.
F. H. Frølich & Søn drev en omfattende virksomhet, også på det industrielle område. Byggekrakket i Kristiania 1899 utløste en finanskrise som også rammet dette firmaet. Frølich var tungt engasjert i flere nybygde forretningsgårder. Inntektene var ikke store nok til å dekke renter og avdrag, og 1900 ble det tradisjonsrike firmaet avviklet. Det var først og fremst inntektene fra kruttverket som forhindret at tapene ikke ble større.
Georg Frølich overtok det gamle firmaet under eget navn. Gjennom inntektene fra kruttverket klarte han de nærmeste årene å dekke kreditorenes tap på konkursen. Etter at Kristiania kommune eksproprierte vannrettighetene i Nordmarka etter 1900, fikk kruttverket problemer med å sikre tilstrekkelig vannkraft til driften.
1905 ble det utført eksperimenter for å utvikle et nytt og mer håndteringssikkert sprengstoff. Det fikk navnet Echo, og produksjonen kom i gang 1906. Sprengstoffet var billigere enn dynamitt, og det fikk stor utbredelse i landbruket. Det ble også anvendt i den første norske håndgranat. Etter hvert kom det også i gang eksport. Før utbruddet av den første verdenskrig var det på tale å bygge en fabrikk for produksjon av Echo i Canada, men på grunn av krigen måtte prosjektet legges til side. Til gjengjeld ble det bygd en fabrikk utenfor Bordeaux i Frankrike.
Frølich var også involvert i flere andre industribedrifter, bl.a. Frølichs Tapetfabrik, som var blant de virksomhetene som måtte avvikles etter krakket 1899. Han gjennomførte omfattende forretningsreiser i Europa, Asia og Afrika; 1915 oppholdt han seg for det meste i Frankrike, og året etter var han i Russland for å selge håndgranater. 1917 solgte han seg ut av A/S Nitedals Krudtværk med en pen fortjeneste. Kort tid etter ble selskapet fusjonert inn i Norsk Sprængstofindustri A/S.
Frølich deltok aktivt i det offentlige liv. 1873–1903 var han medlem av komiteen for bygging av Nordbanen mellom Kristiania og Gjøvik. Han opprettet flere legater – til støtte for eksportutdanning, skyteopplæring for ungdom og utsetting av fiskeyngel – og stilte seg i spissen for pengeinnsamlingen til kjøp av lokale for Kristiania Ynglingeforening. Sammen med professor Peter Waage og rittmester Hans Guldberg opprettet han i 1880-årene fem suppekjøkkener for servering av mat til fattigfolk og skolebarn i Kristiania. Denne virksomheten ble senere videreført av kommunen.
Georg Frølich ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1918 for “fortjenester av kruttfabrikasjonen og skyttersaken”, og 1908 fikk han Det frivillige Skyttervesens fortjenstmedalje i gull.