G M Gerhardsen

Sosialøkonom. Foreldre: Lensmann Gerhard Meidell Gerhardsen (1885–1931) og Helga Marie Selmer (1888–1935). Gift 1940 med Margareth Johanne Eversvik (10.6.1916–1981), datter av kjøpmann Nils Severin Eversvik (1879–1929) og hustru Karen (1883–1955).

Gerhard Meidell Gerhardsen kan med rette kalles grunnleggeren av fiskeriøkonomisk akademisk undervisning og forskning i Norge. Takket være hans virke er fiskeriøkonomi et veletablert fag ved to av våre vitenskapelige institusjoner.

Gerhardsen vokste opp på Moster. Etter examen artium studerte han sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Deretter ble han engasjert som vitenskapelig assistent i det omfattende prosjektet “Økonomisk strukturoversikt for Norge”.

I Bergen ble Gerhardsen ansatt som sekretær i Fiskeridirektoratet 1939. Hans fiskeriøkonomiske karriere gav ham etter hvert nasjonal og internasjonal status; internasjonalt startet hans virksomhet som leder for FAOs fiskeriavdeling 1947–53. Senere (1957–59) spilte han en stor rolle i Norges utviklingsprogram i India, hvor han var leder, fiskeriekspert og til tider også en kritisk iakttaker. Gerhardsen gjorde utvilsomt en stor innsats for å få dette prosjektet inn i et rett spor.

Ved Norges Handelshøyskole (NHH) var det en klar strategi å opprette økonomiprofessorater som dekket viktige norske næringer, og det var nærliggende å trekke inn en kapasitet på fiskerienes område. Gerhardsen ble professor i fiskeriøkonomi ved NHH 1952, en stilling han satt i til han gikk av med pensjon 1982. Ved siden av å bygge opp fiskeriøkonomi som fag ved NHH hadde han også andre store verv ved institusjonen – som instituttstyrer og formann i avdelingsstyrer for økonomiske fag.

Etableringen av Fiskeriøkonomisk institutt 1958, med Gerhardsen som styrer, var en milepæl i norsk fiskeriforskning. Til da hadde forskningen omkring fiskeriene i Norge vært helt dominert av realfagene, særlig av fiskeribiologiens hundreårige tradisjon. Nå kom økonomiske synspunkter omkring forvaltning av fiskeriressursene inn som et viktig element. Gerhardsen startet seminarvirksomhet for siviløkonomstudentene, som fikk betydelig oppslutning. Han søkte også samarbeid med biologene, og var med på tverrfaglige undervisningsopplegg for både norske og utenlandske studenter. Det lille instituttet som Gerhardsen etablerte, og dets etterfølger i senere år – Senter for fiskeriøkonomi – har utviklet seg til å bli et internasjonalt anerkjent miljø.

Gerhardsen utgav en rekke publikasjoner i form av rapporter, utredninger og bøker. Ved siden av å skrive flere utredninger for FAO redigerte han også noen internasjonale fiskeripublikasjoner. Hans bok Det norske eksperiment i India fra 1959 var en kritisk oversikt over India-prosjektet, og vakte betydelig oppmerksomhet. Boken Fiskeriene i Norge (1964) ble en mye benyttet lærebok.

Men Gerhardsen var ikke tilfreds med at undervisningen i fiskeriøkonomi begrenset seg til seminarvirksomhet og kortere kurser; han ble en pådriver for å opprette en videregående utdanning på nivå med landbrukshøyskolen. Norges fiskerihøgskole ble opprettet 1972 som et samarbeidstiltak mellom tre av universitetene samt NHH, og Gerhardsen var et selvsagt styremedlem. Utviklingen av dette samarbeidstiltaket var i utgangspunktet problematisk, og han stilte seg utvilsomt kritisk til den måten “den høyere fiskeriundervisning” utviklet seg på. Senere ble dette samarbeidstiltaket oppløst, og Norges fiskerihøgskole materialiserte seg 1988 som en del av Universitetet i Tromsø.

Da Norges fiskeriforskningsråd ble etablert, var Gerhardsen et selvsagt medlem av styrende organer, men det var nok en skuffelse for ham at han ikke fikk mulighet til å spille en viktigere rolle i rådet, der hans bror Thorvald Gerhardsen ble den første styreformann. Han gjennomførte imidlertid flere forskningsprosjekter innenfor Fiskeriforskningsrådet, og de siste tok for seg sosiale aspekter ved fiskerinæringen.

Ved siden av sin akademiske og omfattende internasjonale virksomhet hadde Gerhardsen en lang rekke verv i nasjonale offentlige råd og utvalg. Han ble “en offentlig institusjon” som ble brukt til utredningsarbeid på et vidt felt.

Da Gerhardsen trakk seg tilbake, kunne han se tilbake på et langt samfunnsgavnlig virke, som også ble belønnet med ridderkorset av 1. klasse av St. Olavs Orden 1982.

En viktig utløper av Gerhardsens virksomhet er at svært mange av hans tidligere studenter, assistenter og andre medarbeidere etter hvert kom til å besette en lang rekke sentrale stillinger i norsk fiskerinæring og norsk fiskeriforvaltning. For enhver pioner innenfor næringsrettet forskning ville dette være en meget stor tilfredsstillelse. Gerhardsen var imidlertid et følsomt og ganske komplisert menneske, noe som stundom brakte ham i et anstrengt forhold til medarbeidere. Men alle disse vil trolig være enige i at kontakten med det miljøet Gerhardsen etablerte, var avgjørende for deres karrierer.

Gerhard Meidell Gerhardsen fikk et kort liv som pensjonist; 1986 døde han plutselig. 1995 kom to fremtredende representanter for indisk fiskeriforskning til Bergen. De bekranset hans grav og gav uttrykk for sin store respekt og beundring for det arbeidet han hadde gjort for å utvikle Indias fiskerier. Indias tidligere leder for det sentralindiske fiskeriforskningsinstitutt minnet Gerhardsen som en god mann, som ikke var redd for å gi uttrykk for det han stod for.

Verker

  • Purposes and Methods in Fishery Statistics. 1957
  • Det norske eksperiment i India, 1959
  • Fiskeriene i Norge, 1964

Kilder og litteratur

  • Stud. 1931, 1956
  • HEH, flere utg.
  • Økonomiske kandidater. 1908–1957, 1963
  • artikkel i NHH-silhuetten, 1995

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.