G Jebsen

Forsker og industrileder. Foreldre: Fabrikkeier og skipsreder Peter Jebsen (1824–92) og Sophie Catharina Sundt (1849–1912). Gift 1917 med Lilla Døscher (f. 6.4.1897), datter av overrettssakfører Anton Døscher (1868–1924) og Margit Gran (f. 1875). Dattersønn av Christian Gerhard Ameln Sundt (1816–1901); bror av Kristian Gerhard Sundt Jebsen (1872–1950; se NBL1, bd. 6); farfars bror til Kristian Gerhard Jebsen (1927–2004) og Atle Jebsen (1935–).

Gustav Jebsen var en av pionerene innenfor elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri i Norge. Han ledet selskapene Elektrokemisk og deretter Titan Co. i Norge i den viktige oppbyggingsfasen før og etter den første verdenskrig, og han spilte senere en viktig rolle i utbyggingen av Titan Co. i Europa.

Jebsen var yngste sønn av den store bergenske industrigründer Peter Jebsen, som imidlertid døde da sønnen var åtte år gammel. Etter eksamen som maskiningeniør ved Bergens tekniske skole, 17 år gammel, drog han til Tyskland for å studere kjemi, først i Hannover og siden ved den tekniske høyskolen i Charlottenburg ved Berlin. 1905 tok han dr.ing.-graden i kjemi ved den tekniske høyskolen i Zürich, Sveits, og deretter studerte han ett år ved Sorbonne-universitetet i Paris.

1906 begynte Jebsen i kjemiavdelingen i Elektrokemisk A/S, som var blitt opprettet av industrigründeren Sam Eyde 1904 og som var initiativtakende og forskningsrettet fra starten. To år senere engasjerte selskapet Peder Farup til å drive forsøk i beskjeden målestokk på å trekke ut titansyre av titanholdig malm. Hensikten med forsøkene var å fremstille bedre malm, ikke et nytt fargestoff. Men under forsøkene ble det oppdaget at titanforbindelsene hadde utmerkede fargeegenskaper. Elektrokemisk fattet interesse for å produsere disse fargestoffene i industriell målestokk. Jebsen ble satt til å samarbeide med Farup, og de to fant ut at titanoksid, som er helt hvitt, hadde en usedvanlig stor dekkevne når det ble revet i olje. Dersom det var mulig å få til lønnsom produksjon, ville det være et enormt verdensmarked for titanhvitt i malingproduksjon. Det skulle vise seg å ta mange år og koste mye penger å gjøre oppfinnelsen til en innovasjon.

Etter at Jebsen 1912 ble administrerende direktør i Elektrokemisk, ble forskningsvirksomheten trappet opp, og 1915 tok bedriften i bruk en ny forsøksstasjon på Lysaker. På grunn av den første verdenskrig begynte mange bedrifter å få problemer med import av råstoffer til produksjonen. Det var stor interesse for å utvikle nye produkter og prosesser baser på norske råstoffer. Elektrokemisk var svært aktiv på dette området, og bedriften tok ut en rekke patenter. To av de mest betydningsfulle tekniske innovasjonene i Norge på 1900-tallet ble gjort i Jebsens periode som direktør for Elektrokemisk – Søderberg-elektroden og prosessen for produksjon av titanhvitt. Utnyttelsen av Søderberg-elektroden la det teknologiske grunnlaget for Elkems fremtid i flere tiår.

Jebsens eget livsløp ble intimt knyttet til utnyttelsen av patentene for titanhvitt. Arbeidet for å finne en lønnsom produksjonsmetode for titanhvitt ble preget av mange blindspor. Men rundt 1914 hadde forskerne løst problemene i laboratoriet. Løsningen ble utprøvd i større målestokk i den nye forsøksstasjonen på Lysaker. Med utgangspunkt i patentene ble det 1916 stiftet et nytt selskap, Titan Co A/S, hvor Elektrokemisk tegnet seg for en større andel av aksjekapitalen.

Anlegget for produksjon av titanhvitt i Fredrikstad var det første i verden. Råstoffet til produksjonen ble levert av gruveselskapet A/S Titania, som utnyttet de rike forekomstene av titanmalm i nærheten av Egersund. Jebsen var den drivende kraft bak opprettelsen av fabrikken for produksjon av titandioksid. Han var styreformann i Titan Co. A/S til han ble selskapets administrerende direktør 1924.

Elektrokemisk fikk store økonomiske problemer i kjølvannet av den internasjonale konjunkturnedgangen 1920, og Jebsen måtte fratre sin stilling 1921. Også Titan Co. A/S fikk store underskudd å stri med. Verdien av aksjene var 1927 bare en tidel av hva den hadde vært 1916.

Den nye prosessen for titanhvitt hadde vakt oppsikt ute i verden. 1920 ble det inngått en avtale mellom det amerikanske metallkonsernet National Lead Co. og Titan Co. om utveksling av patenter og metoder. Også kjemikonsernet DuPont vurderte i 1920-årene å kjøpe Titan og rettighetene til metoden. Titanhvitt var andre stoffer overlegent med hensyn til dekkevne, men produksjonskostnadene ble vurdert som altfor høye. 1927 kjøpte National Lead aksjene i Titan Co. A/S og patentrettigheter til titanhvittmetoden. Jebsen ble tilbudt en ledende stilling i National Lead Co. 1927 flyttet han til Paris, hvor han var bosatt til 1940. Fra 1929 var han leder av Titan Co. Inc. i Europa, og han var med på byggingen av store fabrikkanlegg i Europa (Titangesellschaft i Tyskland 1929, British Titan Products i Storbritannia 1933, samt selskaper i Frankrike, Belgia og Nederland).

Gustav Jebsen var en av de drivende krefter bak opprettelsen av Norges Industriforbund 1919, og han var også forbundets første president. Mellom de to verdenskrigene var han først og fremst kjent som norsk industrileder i utlandet. Ved krigsutbruddet flyttet han til New York.

Den norske eksilregjeringen i London oppnevnte sommeren 1943 en egen industrikomité som skulle vurdere den teknologiske utviklingen i de allierte land under krigen og hvilke nyvinninger som kunne være aktuelle å ta opp som et ledd i gjenreisingen av Norge etter krigen. Samme høst ble “Industrikomiteen i New York” opprettet, med Jebsen som formann. Jebsen og flere andre kjente norske ingeniører og industriledere, som enten hadde vært bosatt i USA i mange år eller som var der på grunn av krigen, gikk inn for oppgaven med liv og lyst, uten noen form for økonomisk kompensasjon. Komiteens rapporter viste seg svært nyttige for både myndigheter og industriledere etter krigen. For sitt arbeid i Industrikomiteen i New York ble Jebsen 1946 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Verker

  • Zur Kenntnis der Phenoxymucobrom- und Chlorsäure als aromatische Verbindungen, dr.avh., Zürich 1905

Kilder og litteratur

  • Biografi i Hoffstad, 1935
  • E. Petersen: Elektrokemisk A/S, 1904–1954, 1953
  • G. Nerheim: “Fra teknologiforskningens barndom i Norge. Oppfinnelsen og utnyttelsen av Søderberg-elektroden”, i N. Roll-Hansen (red.): Skandinavisk naturvitenskap og teknologi omkring år 1900. En seminarrapport, 1980

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.