Lyktemannens ukerevy fortsatte også etter at NRK overtok all kringkasting 1933, og gikk helt frem til 1940, selv om han etter hvert bare var på lufta hver tredje uke. Programmet ble introdusert med «Hallohallohallo!» og «Kjør i vei, Petra!», og innholdet vekslet mellom monologer og satiriske og humoristiske viser om aktuelle begivenheter i klassisk revytradisjon. Av monologene var det særlig parodiene på andre radioprogrammer, for eksempel værvarsling, landbruksnytt og fotballreportasjer, som slo an. Revy var en underholdningsform som tidligere bare hadde vært et tilbud i de store byene. Nå ble den tilgjengelig overalt hvor det var mulig å ta inn radio, og Lyktemannen ble raskt rikskjendis. Visene var i stor grad døgnfluer, men likevel ble både viser og monologer utgitt i hefter, notetrykk og på grammofonplate. Sammen med Petra Hendriksen, Arild Haga og andre kunstnere reiste han land og strand rundt på turneer.
Clasen gjennomgikk en religiøs omvendelse i godt voksen alder, og etter den annen verdenskrig ble hans ukerevyer trappet ned for så å bli helt avviklet i midten av 1950-årene. Liv Wesenberg, som da akkompagnerte ham, ble hans hustru de siste 18 årene av hans liv.
Frimann Clasen var meget produktiv. I et intervju fortalte han at han skrev 3000 viser for radio fra 1925 til 1940. I tillegg skrev han store mengder reklameviser, revyviser og slagertekster, og 1947 anslo han sin totale produksjon til minst 10 000 viser, vers og leilighetsdikt. 1924 utgav han diktsamlingen Hjerter-dame, en samling kjærlighetsdikt skrevet til hans andre hustru, Ingri Kjeldsen. I ettertid er to av sangene han skrev til sine barn, Lillegull og Lykkeliten, de mest kjente, sammen med de religiøse diktene Lyse mennesker og Kjærlighetens evangelium.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.