Frieda Dalen

Lærer, organisasjonsleder og motstandskvinne. Foreldre: Jernbaneformann Carl Jensen (1869–1954) og Ada Emilie Andersson (1872–1957). Gift 1939 med avdelingssjef Olaf Dalen (22.7.1896–30.4.1965), sønn av borgermester Hans Olsen Dalen (1860–1936) og Mari Johannesdatter (1867–1944).

Frieda Dalen tilhørte den gruppe nordmenn som under okkupasjonsårene 1940–45 arbeidet aktivt ikke bare i motstandsbevegelsen, men også for å legge konkrete planer for landets gjenreising og videre utvikling, spesielt når det gjaldt utdanning og kvinnesak. Ved krigens slutt stod hun vel rustet til å engasjere seg i ekstraordinære utfordringer, både som pedagog og organisasjonskvinne.

Frieda Dalen tok examen artium i Kristiania 1915, og allerede året etter avla hun lærerprøven ved Den nye lærerskole (den senere Oslo off. lærerskole). Dette tyder på at hun tidlig hadde staket ut sin yrkesvei, som kom til å gå gjennom ulike Oslo-skoler i nær 50 år.

Særlig inpirerende, lærerike og formende for den utviklingsinteresserte pedagogen ble de ti årene hun arbeidet ved Sagene skole (1936–46), bl.a. under Anna Sethnes dyktige ledelse. På denne tiden var denne skolen regnet for å være et idésenter og en smeltedigel for nye pedagogiske ideer, bl.a. friere undervisningsformer i folkeskolen.

Da Frieda Dalen begynte på Sagene skole, hadde hun bak seg både 15 års undervisningserfaring og landets høyeste utdanning for gymnastikklærere, Statens gymnastikkskole. 1936 hadde hun også et studieopphold ved universitetet i Wien, hvor hun fikk sertifikat for testing av skolebarn. Dette kvalifiserte henne for å være assistent ved landets første psykologisk-pedagogiske institutt i Oslo (1938–40), under ledelse av den internasjonalt kjente psykologiprofessoren Charlotte Bühler.

I krigsårene var Frieda Dalen medlem av den hemmelige Lærerledelsen, som bl.a. stod bak Lærerfronten mot nazifisering av den norske skolen. Hun fikk også plass i Koordinasjonskomiteen (KK), som ledet den samlede norske motstandsbevegelsen. For sin illegale virksomhet ble hun arrestert, men slapp med et kort opphold i Oslo kretsfengsel i Åkebergveien.

1946 var Frieda Dalen en av de norske delegatene til FNs første generalforsamling, som ble avholdt i London. Dyktighet og erfaring, sammen med innsats under krigen, gav tillit og bakgrunn for mange andre verv hun fikk på nesten samme tid, bl.a. som medlem av Den norske nasjonalkomiteen for UNESCO (1946–58), hvor hun også satt i arbeidsutvalget. Hun var sekretær i Norges lærerinneforbund 1937–46 og formann samme sted 1946–55, formann i Norske Kvinneorganisasjoners samarbeidsnemnd 1945–48 og nestformann i Norske kvinners nasjonalråd 1952–58. Hun satt i en rekke offentlige komiteer, ofte som representant for kvinnene og deres organisasjoner, bl.a. i Aldersgrensekomiteen, Komiteen for familiepensjonering, Komiteen til å utarbeide planer for undervisning i forplantningslære og Det rådgivende utvalg for tegneserier.

1946 ble Frieda Dalen overlærer ved en av de største folkeskolene i Oslo, Rosenhof skole. Her utfoldet hun stor aktivitet, til glede og nytte først og fremst for elevene, men også for foreldrene, nærmiljøet og skoleverket i hovedstaden. Ikke minst var hun opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for å gi de yngste elevene en god skolestart.

Inspirasjon og grunnlag for sitt pedagogiske virke hentet Frieda Dalen ikke minst fra studiereiser, særlig til europeiske land. Fra USA brakte hun bl.a. pedagogiske ideer om tilrettelegging og metoder i barnehager og de lavere trinn i folkeskolen. Først 30–40 år senere fikk man se tydelige spor etter disse tankene omsatt i praksis.

Frieda Dalen engasjerte seg sterkt for at hennes egen yrkesorganisasjon, Norges lærerinneforbund, skulle gå sammen med Norges lærerlag for å styrke lærernes innflytelse, særlig i forbindelse med lønnsspørsmål. Etter at de hadde arbeidet parallelt siden 1911, ble de to organisasjonene 1966 slått sammen til Norsk lærerlag. Dalen var da æresmedlem av Norges lærerinneforbund (siden 1962) og ble det også i den nye fellesorganisasjonen (1967).

Alle hennes ulike ombud og engasjementer gav henne et sjeldent vidsyn og solid bakgrunn for å delta i drøftinger og beslutninger i storsamfunnet. Hun var også kjent for å være en inspirerende foredragsholder, med stor evne til å formidle ulike budskap til både større og mindre grupper.

Som erkjennelse for sitt betydelige og vidtfavnende sosiale og pedagogiske engasjement ble Frieda Dalen 1965 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun døde i Oslo 1995, nesten 100 år gammel.

Verker

  • Oslo lærerinnelag gjennom 100 år 1866–1966 (red. sm.m. D. H. Trætteberg), 1966
  • en rekke artikler i dagspresse og fagpresse

Kilder og litteratur

  • HEH, div. utg.
  • Norges lærerinneforbund 1912–1962, 1962
  • Vår skole 1966, s. 140
  • G. Hagemann: Skolefolk. Lærernes historie i Norge, 1992
  • minneord i Norsk skoleblad nr. 7/1995

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.