Fredrikke Waaler

Fiolinist, dirigent, komponist og kvinnesaksforkjemper. Foreldre: Gårdbruker og sorenskriverfullmektig, senere protokollfører i Kristiania byrett Paul Emil Rynning (1818–1906) og Anne Margrethe Holtermann (1830–87). Gift 7.1.1893 i Kristiania med lege Peder (“Per”) Ferdinand Waaler (10.7.1866–23.3.1923), sønn av fullmektig Gudmund Waaler (1817–79) og Halvorine Gunhilde Hansdatter Kilde (1827–1908). Mor til Georg Waaler (1895–1983), Rolf Waaler (1898–2000), Anne Margrethe Waaler (1900-1997) og Erik Waaler (1903–97); farmor til Bjarne A. Waaler (1925–2007).

Fredrikke Rynning Waaler var en musikklivets drivkraft og en handlekraftig og fremsynt sosial- og kvinnesakspolitiker. I musikalsk sammenheng huskes hun i dag først og fremst for sin tekst og tone til Hamarsangen.

Hun vokste opp som nr. 7 i en søskenflokk på 11 barn. Hun hadde musikalske gaver utenom det vanlige, og da foreldrene 1878 solgte gården i Eidsvoll og familien flyttet til Kristiania, ble Fredrikke elev av de anerkjente fiolinpedagogene Fredrik Ursin og Gudbrand Bøhn. Senere leste hun musikkteori hos Ludvig Mathias Lindeman og Johannes Haarklou.

20 år gammel ble Fredrikke 1885 førstefiolinist i Musikforeningens orkester i Kristiania. Dette var bemerkelsesverdig i datidens mannsdominerte orkesterverden. 1893 giftet hun seg med legen Per Waaler; de bosatte seg på Hamar og fikk etter hvert fire barn. Kort tid etter ankomsten til Hamar stiftet Fredrikke Waaler byens første orkester, og helt til hun flyttet til Oslo 1937, var hun en ledende kraft i byens musikalske liv. Hun underviste i fiolin, zither og teori ved Hamar Seminar og for privatelever og var en ettertraktet pedagog. Hun hadde mange solistoppgaver og grunnla en strykekvartett med seg selv og sine barn som medlemmer, ved siden av at hun dirigerte orkesteret og flere kor.

Hennes sosialpolitiske og kvinnepolitiske interesser førte henne til Hamar bystyre, der hun var medlem 1902–04. 1906 stiftet hun en lokalavdeling av Landskvinnestemmeretsforeningen. I denne foreningen holdt hun mange foredrag. Hun gikk bl.a. inn for en mer praktisk kvinnedrakt og mente – til tross for at hun var dypt religiøs – at det var for mange helligdager i høytidene; “de mange helligdage fremme drik, usædelighed og lediggang og heller burde anvendes til nyttig arbeide”. På mange områder var hun langt forut for sin tid; hun holdt bl.a. foredrag om Frit skolemateriel og om kvinnelige prester. Hun arbeidet også for opprettelse av barnehjem og aldershjem i byen, hun deltok i Døves Vel og var blant stifterne av Hamars første sanitetsforening. Hun tok sterk avstand fra enhver form for tobakk, noe følgende anekdote illustrerer: Hun hadde handlet ferdig på torget, og selgeren tente en sigarett. Da reagerte hun spontant: “Hva, røker De, av Dem kjøper jeg intet!”

Fredrikke Waaler komponerte en hel del mindre stykker – sanger, klaverstykker og korverker. De er alle upretensiøse i anlegget, mange melodiøse og iørefallende. En rekke av sangene er til egne tekster. Hennes interesse for diktning kom også til uttrykk i leilighetsdikt til mange anledninger.

1910 ble Fredrikke Waaler rammet av slag og måtte gå over til stillesittende arbeid. Hun begynte da sitt omfattende og grundige slektshistoriske arbeid, som 1918 resulterte i Slegten Rynning og dens sidelinjer og omfatter mer enn 3000 navn gjennom 8 generasjoner. Fredrikke Waaler ble enke 1923, og 1937 flyttet hun til sin datter i Oslo, hvor hun døde 1952.

Verker

Komposisjoner (et utvalg)

  • Sang og klaver: Sødsken-Sangen, 1888
  • Spindersken (tekst B. Bjørnson), 1888
  • Høstbrune Sæter (tekst J. Moe), 1888
  • Lyse Nætter & Kjærlighed (tekst N. Collett Vogt), 1889
  • Juni (tekst M. Thoresen), 1894
  • Blomstersanger, 1910
  • Edelweiss, 1916
  • Blandet kor: Hamarsangen (egen tekst), 1915
  • Aftenbøn (tekst H. Wergeland), 1930-årene
  • Askersangen, 1937
  • Bøn (egen tekst), 1940
  • Bryllupssalme (egen tekst), 1948
  • I dag (egen tekst), 1948
  • Stangesangen, u.å

Bøker

  • Slegten Rynning og dens sidelinjer. Optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning samt slegtsregister over samtlige efterkommere av sogneprest til Vinger, hr. Mentz Rynning (1721–1788) og hans hustru Engelke Irgens, Hamar 1918
  • Smuler. En liten brøk av 70 års mange pennestrøk, sangbok, Hamar 1943

Kilder og litteratur

  • Art. i Musikbladet, februar 1911
  • A. Lindhjem: Kvinnelige komponister og musikk-skole-utgivere, Fredrikstad 1931, s. 11
  • art. i Urd 1935 s. 874 og 1942 s. 886
  • nekrologer i Nationen 5.2.1952 og Arb.bl. nr. 83/1952
  • C. Dahm: “Fredrikke Rynning Waaler”, i Kvinner komponerer, 1987, s. 177–178
  • B. Waaler i K. Nord Syverinsen: Gutten på Triangelen, Hamar forteller 4, Hamar 1998
  • E. Østby: “Fredrikke Waaler – en bemerkelsesverdig kvinne”, i Glimt fra gamle Hamar, Hamar 2002, s. 43–58

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 1 endringer i denne artikkelens nettversjon.