Faktaboks

Fredrik Torp
Fredrik Adrian Svenning Torp
Født
24. mai 1937, Oslo
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Arkitekt Ernst Torp (1900–88) og Nini Augusta Butenschøn (1911–). Gift 1) 20.12.1961 med småbarnspedagog Berit Nossum (29.1.1940–), datter av agent Erling Nossum (1911–86) og Martha Hetland (1917–96), ekteskapet oppløst 1980; 2) 23.5.1987 med kunsthåndverker Rina Elisabeth Paasche (20.7.1949–), datter av direktør Bjørn Ringholm Paasche (1908–96) og Ragnhild Jannicke (1922–). Dattersønns dattersønn av Nicolay August Andresen (1812–94); sønnedatters sønn av Hanna Butenschøn (1851–1928); brorsønn av Leif Torp (1897–1991); søstersønn av Barthold A. Butenschøn (1904–2001); bror av Niels A. Torp (1940–); fetter av Peter Butenschøn (1944–).

Telje-Torp-Aasen arkitektkontor A/S markerte seg raskt som et ledende arkitektlag i 1970-årene. I kontrast til 1960-årenes strukturalistiske arkitektur brakte de inn ledigere bygningskropper, modellert for åpnere samkvem mellom mennesker og for tilpasning til omgivelsene. Fredrik Torp har, i egen regi og som del av kontorets virksomhet, vist engasjement for arkitekturvernet, for byutvikling og for å skape en moderne arkitektur i samklang med den eldre bebyggelsen.

Torp tok diplomeksamen som arkitekt ved Norges tekniske høgskole i Trondheim 1961. Deretter fulgte en periode i København, hvor han først arbeidet hos arkitekt Palle Suenson, senere hos arkitektene Bornebusch, Brüel og Selchau. 1963–65 var han ansatt hos faren og onkelen i arkitektfirmaet Torp & Torp, inntil han 1965 sammen med Are Telje og Knut Aasen opprettet eget firma, etter at de tre hadde vunnet arkitektkonkurransen om rådhus i Mo i Rana 1964.

Beitostølen Helsesportsenter i Valdres markerer innledningen til et modnet formspråk, preget av ledig modellerte bygningskropper og høyt utviklet materialbruk. Et større anlegg er Politihuset på Grønland i Oslo, formet som “en åpen hånd”. Et annet er Den norske lægeforenings kurs- og konferansesenter Soria Moria på Voksenkollen i Oslo; gjennom nedbryting av volumet i enkeltkropper, understreket av variert materialbruk, legges bygningen godt til rette i terrenget. Arbeidene er resultater av førstepremier i konkurranser, politihuset sammen med Niels A. Torp.

I boligområdet Svendstuen ved Slemdal er en streng hovedform myket opp med påhengte karnapper og verandaer. Boliganlegget Casinetto ved Skøyen ble oppført for OBOS 1982. Store volumer har funnet sin plass i krevende omgivelser mellom Den engelske park på Skøyen og Vigelandsanlegget. Middelet har vært gruppering og modellering i kombinasjon med karnappmotivene som reduserer dimensjonene. Senere arbeider er Forsmannsenteret for eldre i Sandefjord, som er tilpasset skalaen i byens bebyggelse med tilsvarende virkemidler. I Helga Engs hus, en del av universitetsanlegget på Blindern, knytter materialer og hovedform bygningen til anleggets første bygg fra 1930-årene, mens fasademotiver vitner om at den tilhører dagens arkitektur. Universitetsbiblioteket samme sted har et selvstendig formuttrykk hvor søyler knytter an til akademisk tradisjon, mens bygningen bak søylerekken ligger som en skattkiste i mørkpolert stein. Biblioteket byr sitt rike innhold av bøker frem mot den forbipasserende takket være store glassflater og bekrefter gjennom plassering og form boklig lærdoms plass i studiene.

Fredrik Torp har engasjert seg i arkitektenes organisasjoner, var formann for Oslo Arkitektforening 1971 og har vært jurymedlem ved flere arkitektkonkurranser. Han har engasjert seg i debatten om utformingen av Oslo som medlem av Plan- og fasaderådet i Oslo kommune og som formann for Selskapet for Bygdø Vel. Sitt engasjement for kulturminnevernet har han fått utløp for blant annet som medlem i Fortidsminneforeningens hovedstyre.

Arkitektene Telje-Torp-Aasen arkitektkontor A/S ble belønnet med A. C. Houens fonds diplom for Beitostølen helsesportsenter 1971 og for Oslo politihus 1983, og de fikk Sundts premie 1975 for Svendstuen og 1991 for kontorbygg Kristian Augusts gate 7B. 1978 fikk de Treprisen for blant annet Svendstuen.

Verker

    Trykt materiale

  • Tilpasning i hovedstaden, i Byggekunst nr. 3/1992

    Bygninger (sm.m. A. Telje og K. Aasen; et utvalg – i Oslo når ikke annet er nevnt)

  • Rådhus, Mo i Rana, 1966 (utvidet med samfunnshus 1973 og kino 1979)
  • villa Løchenveien 18c for Fredrik Torp, 1970
  • Beitostølen Helsesportsenter, Øystre Slidre, 1971
  • Svendstuen, 23 eneboliger, Kristianiasvingen 2–46, 1974
  • Oslo politihus, Grønlandsleiret 44, 1978
  • Casinetto, boligblokker, Gustav Vigelands vei 26–54/Prinsessealléen 13–23, 1981–83
  • Soria Moria, kurssenter og konferansesenter for Den norske lægeforening, Voksenkollveien 60, 1983
  • Forsmannsenteret, eldreboliger/eldresenter, Stockfleths gate, Sandefjord, 1985–2000
  • Stovner politistasjon, Aasta Hansteens vei 7, 1994
  • Helga Engs hus for Det utdannningsvitenskapelige fakultet, UiO, Sem Sælands vei, 1994
  • Georg Sverdrups hus for Universitetsbiblioteket, Blindernveien, 1999
  • publikumsbygg for Trøndelag folkemuseum, Sverresborg, Trondheim 2001
  • Se også verkliste under Are Telje i NKL, bd. 4, 1986, s. 192–193

Kilder og litteratur

  • Artikler i Byggekunst 1964–2004, Arkitektur (København) 1980–2004 og Arkitektnytt 1982–2004
  • P. H. Engh og A. Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide, 1984
  • E. Seip: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999