Faktaboks

Fredrik Rosing Bull
Født
25. desember 1882, Kristiania
Død
7. juni 1925, Oslo
Virke
Ingeniør
Familie
Foreldre: Lege Ole Bornemann Bull (1842–1916; se NBL1, bd. 2) og Marie Cathrine Lund (1843–84). Gift 23.6.1909 i København med skuespiller Olaug Piro (25.6.1884–29.11.1925), datter av lærer Hans Piro (1840–1925) og Nikoline Habberstad (1845–1922). Halvbror av Jens Steenberg Bull (1886–1956) og Johan Bull (1893–1945).
Fredrik Rosing Bull
Fredrik Rosing Bull
Av /NTB Scanpix ※.

Fredrik Rosing Bull arbeidet i det meste av sitt yrkesliv i forsikringsbransjen med branntekniske spørsmål knyttet til den raske industrialiseringen. Selv om han var dyktig, ville han neppe ha blitt husket for denne innsatsen. Ved siden av sine faste stillinger utviklet han tekniske anordninger, bl.a. en statistisk registrerings- (sorterings-) og addisjonsmaskin (tabulator) for store arkiver, også kalt hullkortmaskin. Etter hans død ble hans ideer videreutviklet og la grunnlag for et stort fransk og internasjonalt datakonsern som bar hans navn.

Bull vokste opp i en stor familie (15 barn), der flere var aktive i vitenskap og teknologiutvikling. Hans far var en av tidens mest kjente leger, som publiserte en rekke vitenskapelige arbeider om øyesykdommer og var landets fremste ekspert på sitt felt. To av hans eldre brødre var ingeniører og entreprenører. Den ene utviklet bl.a. en metode for hemmeligholdelse av radiotelegrammer som ble videreutviklet av Marconiselskapet og den amerikanske marinen.

Bull tok examen artium 1904 og eksamen som bygningsingeniør ved Kristiania tekniske skole 1907. Deretter arbeidet han et år som elektrisk montør og 1908–10 som assistent for Assurancekomiteens sekretær. Assurancekomiteen var det utøvende organ for forsikringsselskapenes samarbeidsorgan, Tarifforeningen. Etter tre år (1910–13) som frittstående teknisk konsulent for varme- og sanitæranlegg, vendte han tilbake til Assurancekomiteen, denne gang som sekretær og medlem i Tarifforeningen. 1916 begynte han som teknisk inspektør i Storebrand, og avanserte 1918 til avdelingssjef for reassuranse-, by- og landavdelingen og bygde opp en statistisk avdeling. Da han 1922 følte seg forbigått i en tilsettingssak, forlot han Storebrand og ledet deretter Industriens Assurance A/S, som han selv hadde startet. Samtidig satte han nå av mer tid til sin tekniske hovedinteresse gjennom selvstendig ingeniør- og konsulentvirksomhet.

Bulls bidrag til internasjonal industriutvikling begynte da en kollega i Storebrand i 1917 besøkte et svensk forsikringsselskap som hadde anskaffet en amerikansk hullkortmaskin. Bull leste rapporten fra besøket og mente at han kunne konstruere og bygge en bedre maskin. Han utarbeidet tegninger, og 1919 betalte Storebrand ham 7000 kr i forskudd for arbeidet. Finmekanikerverkstedet Kr. Ormestad i Kristiania bygde maskinen uten kostnader for Bull, fordi bedriften så mulighetene for et betydelig fremtidig salg. 1921 var den første maskinen ferdig og ble kjøpt og tatt i bruk av Storebrand.

Den første maskinen hadde tekniske svakheter, og Bull arbeidet i årene som fulgte med å forbedre maskinen. Han søkte og fikk flere patenter på oppfinnelsene. Ikke alt ved maskinene var originalt. Bull brukte komponenter som var kopier av IBMs maskin, noe som var mulig fordi IBM ikke hadde tatt ut patent på sine maskiner i Norge. 1921 inngikk Bull avtale med konsulent- og ingeniørfirmaet A/S OKA i Kristiania, en bedrift eid av hans skolekamerat Reidar Knutsen, om utvikling, produksjon og markedsføring av maskiner i Skandinavia og Finland. OKA solgte i årene 1922–25 i alt 14 maskiner, hovedsakelig til forsikringsselskaper i Skandinavia. Det viktigste enkeltsalget var til Hafnia i København, der selskapets tekniske direktør Henrik Hartzner i årene som fulgte gav mange praktiske råd til Bull om hvordan maskinene kunne forbedres, samtidig som Hartzners positive omtale av Bull-maskinene ble aktivt brukt i markedsføringen.

Bull forsøkte å finne et firma som kunne kjøpe hans patenter og markedsføre maskinene i Europa utenfor Skandinavia. Firmaet Albatros i Berlin bygde som del av dette forsøket tre kopier av en vertikal sorterer (1923–25), men salget mislyktes. Dette skyldtes dels svakt håndverksarbeid, men også svakheter ved design av maskinen. 1924 ble det ført forhandlinger med Societé Anonyme des Machines à Statistique (SAMAS) om salg av patentene, men heller ikke dette førte frem.

Fredrik Rosing Bull fikk kreft i 1924 og døde året etter uten at han hadde lyktes med å etablere en internasjonal lansering av maskinene. Hans kone, skuepilleren Olaug Piro, døde bare noen måneder etter ham. De hadde ingen barn.

Etter Bulls død ble Reidar Knutsens bror, Knut Andreas Knutsen, drivkraften bak videreutvikling, produksjon og salg av Bull-maskiner. Han gjennomførte en rekke patenterte forbedringer av maskinene, noe som førte til at de oppnådde langt bedre stabilitet og effektivitet. 1927 kjøpte en belgisk forretningsmann, Émile Genon, rettighetene til Bull-patentene for Europa og inngikk et samarbeid med det sveitsiske firmaet H. W. Egli for produksjon. Det nye selskapet som ble opprettet, ansatte Knut Andreas Knutsen som sjefingeniør 1930, og han aksepterte stillingen mot at firmaet flyttet til Frankrike. Under krisen i 1930-årene fikk firmaet økonomiske vansker, og amerikanske konkurrenter var interessert i oppkjøp. Store franske kapitalinteresser mobiliserte for å sikre fransk kontroll over firmaet, og de etablerte 1933 firmaet Compagnie des Machines Bull, som senere utviklet seg til å bli et av de store internasjonale datakonsernene (Bull SA).

Verker

  • Anordning ved automobile eller andre kjøretøier for at tilkjendegi til hvilken side kjøretøiet skal svinge (sm.m. A. T. Bull), Norsk Patent nr. 33428, 1921
  • Automatisk registeringsmaskin for statistiske og lignende øiemed, Norsk Patent nr. 34630, 1924
  • Elektrisk sorteringsmaskin for gjennomhullede kort, Norsk Patent nr. 40039, 1928

Kilder og litteratur

  • J. Bull: Den trønderske slekten Bull, 1938
  • E. Barca: “Den annen datapioner i Norge, ing. Fredrik Rosing Bull”, i Data nr. 1/1974
  • L. Heide: “From Invention to Production. The Development of Punched-card Machines by F. R. Bull and K. A. Knutsen 1918–1930”, i Annals of the History of Computing 13:3, 1991
  • Storebrands historiske arkiv, Oslo