Fredrik Lange-Nielsen

Forsikringsmatematiker. Foreldre: Distriktslege Johan Fredrik Nielsen (1855–1941) og Christine Lange (1859–98). Gift 7.3.1918 med Laura Stang Lund (21.3.1893–10.4.1961), datter av advokat Fredrik Stang Lund (1859–1921; se NBL1, bd. 8) og Ingeborg Midelfart (1870–1947). Sønnedatters sønn av Alexander Lange (1792–1867; se NBL1, bd. 8); grandnevø (brordatters sønn) av Jacob Otto Lange (1833–1902); tremenning av Anders Lange (1904–74); svigerfar til Sissel Lange-Nielsen (1931–).

Fredrik Lange-Nielsen hadde en fremtredende plass innen det akademiske og vitenskapelige liv i Norge og i norsk livsforsikring, som ble hans hovedarena. Også internasjonalt vant han anseelse innen sitt felt. Han var samfunnsengasjert, kunnskapsrik, hadde sjeldne formelle evner og var kjent som en skarp debattant. Han deltok bl.a. med glød i språkstriden.

Lange-Nielsen tok examen artium 1908, Krigsskolen 1909 og cand.real.-eksamen med innstilling 1917. Han studerte matematikk ved Lunds Universitet 1917 og i Paris 1919–20.

Han tok det første steg inn i forsikringsverdenen 1918, da han ble ansatt ved Statens Pensjonskasses forsikringstekniske kontor. 1920 ble han sjef for det nyopprettede De norske livsforsikringsselskapers statistiske kontor, og utviklet dette til å bli et viktig bindeledd mellom selskapene. Under hans ledelse ble de første felles undersøkelser av dødeligheten blant forsikrede i norske livsforsikringsselskaper gjennomført. Disse vakte berettiget oppsikt langt ut over Norges grenser. Våren 1938 gikk han tilbake til Statens Pensjonskasse, denne gang som administrerende direktør.

Under den annen verdenskrig gikk Lange-Nielsen tidlig inn i motstandsbevegelsen, men ble arrestert av tyskerne allerede i desember 1941. Han slapp imidlertid ut fra Grini i mai 1943, men NS tillot ikke at han kom tilbake til Statens Pensjonskasse. Det skjedde først ved frigjøringen 1945. Allerede samme høst overtok Lange-Nielsen som administrerende direktør i livsforsikringsselskapet Norske Liv, en stilling han hadde til han ble pensjonert 1964.

Lange-Nielsen hadde også betydelige oppgaver ved norske og utenlandske universiteter. Han foreleste i sannsynlighetsregning og forsikringsmatematikk 1936–37 og var sensor i aktuarmatematikk ved aktuarembetseksamen 1945–47 og i teoretisk statistikk ved økonomisk embetseksamen 1943–57. Han var også formann i styret for Universitetets forsikringstekniske seminar 1945–57 og korresponderende medlem for Norge av The Institute of Actuaries i London fra 1947.

Fredrik Lange-Nielsen var et skattet medlem av en rekke fora. Han engasjerte seg innenfor det akademiske foreningsliv, bl.a. som formann i Det norske Studentersamfund 1916 og i Akademisk Klubb 1936–47, en innsats som 1956 ble belønnet med storkors av Studentersamfundets orden Den Gyldne Gris. Han var 1932–38 formann i Den Norske Aktuarforening og formann i Den norske Forsikringsforening 1946–53 og i De norske Livsforsikringselskapers Forening 1953–55. Han ble også oppnevnt som medlem av en rekke offentlige kommisjoner, bl.a. Pensjonslovkomiteen av 1935, Krigpensjoneringsutvalget av 1940 (formann), Krigsskadekomiteen av 1945 og Livsforsikringskomiteen av 1947. Da Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur ble stiftet 1953, ble han et av dets 15 første medlemmer.

Lange-Nielsen skrev flere avhandlinger og vitenskapelige artikler med matematisk, statistisk og forsikringsteknisk innhold. 1932 fikk han de nordiske aktuarforeningers prisbelønning for aktuar-vitenskapelig arbeid. Til første årgang av Nordisk Matematisk Tidsskrift skrev han en avhandling om Niels Henrik Abels livsverk.

For sin allsidige innsats innen vitenskap og samfunnsliv ble Fredrik Lange-Nielsen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1952. Han var også ridder av den danske Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneorden.

Verker

  • Metoder til undersøkelse av dødeligheten blandt livsforsikrede, forelesninger okt. 1926 i det Forsikringstekniske seminar ved Universitetet i Oslo, 1927
  • Dødeligheten blandt sanatoriebehandlede tuberkuløse. En statistisk undersøkelse av reservelæge Sofie Tillisch's materiale fra Grefsen folkesanatorium, 1931
  • Livsforsikringen. En populær fremstilling, 1941

Kilder og litteratur

  • Stud. 1908, 1933, 1958
  • Norsk Forsikrings Årbok 1938, 1939
  • Forsikringstidende, 1945
  • HEH 1979

Portretter m.m.

  • Maleri av Ville Aarseth, 1963; Norske Liv, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.