Frederik greve Trampe var stiftamtmann på Island og senere i Trondheim i mer enn 20 år. Han var en dyktig og lojal embetsmann og markerte seg aktivt i både kultur- og selskapslivet i stiftsstaden.
Slekten Trampe er uradel fra Pommern som ble tysk-romerske riksgrever 1736 og opptatt i den danske grevestand 1746. Frederik Trampe ble immatrikulert ved Københavns universitet 1794, ble cand.jur. der 1798, ble så immatrikulert ved universitetet i Kiel 1801og ble dr.jur. der 1804. Han var viselandsdommer på Lolland og Falster fra 1800, og 1801–04 tjenestegjorde han som kaptein i landvernet. 1804 ble han utnevnt til amtmann i Islands vestre amt og to år senere til stiftamtmann over hele Island.
Trampes første år på Island hadde vært fredelige, men så kom krigen mellom Danmark-Norge og Storbritannia 1807, med “flåteran” og fastlandsblokade, som også rammet skipstrafikken til Island, Færøyene og Grønland. Etter et første ekteskap som endte med skilsmisse 1803, hadde Trampe giftet seg på ny med en datter av den norskfødte rettslærde Edvard Colbjørnsen, og etter bryllupet i København våren 1808 begav ekteparet seg samme høst på vei til Island via Norge, men hustruen døde underveis og ble begravd i slekten Løvenskiolds familiegrav ved Gjerpen kirke.
Med britisk privat bistand oppkastet den herostratisk berømte “konge” Jørgen Jürgensen seg juni 1809 til hersker over Island. Trampe var fremdeles i Norge og ble “arrestert” da han kom tilbake til Island. Men han ble befridd av den britiske korvetten Talbot, som han seilte med til Storbritannia, hvor han inngav klage til den britiske regjering om det som hadde skjedd. Det ble bestemt at Island, Færøyene og Grønland skulle betraktes som nøytrale og hørende til en vennligsinnet stat. Trampe skaffet seg også samtidig forbindelser og venner i Storbritannia.
1810 ble Trampe stiftamtmann i Trondhjems stiftamt, som på den tiden omfattet hele Norge nord for Sunnmøre, og samtidig amtmann i Søndre Trondhjems amt. I Trondheim ble han etter kort tid gift med datteren til Carl riksgreve von Schmettow, en av byens ledende menn. På grunn av krigen var det nød i Norge, og det ble nødvendig med en offentlig forsyningstjeneste. Organiseringen og gjennomføringen av den brakte Trampe i konflikt med den gamle og egenrådige kommanderende general nordafjells, Georg Frederik von Krogh. Konflikt ble det også da Trampe ville rydde opp i misbruket med militær friskyss. Ved von Kroghs mellomkomst ble Trampe derfor hjemkalt til København 1812.
Da prins Christian Frederik våren 1813 ble sendt til Norge som stattholder, fulgte Trampe med og ble medlem av Regjeringskommisjonen. Christian Frederik knyttet Trampe til seg og fikk i ham en god støtte for sin politikk. Først da von Krogh tok avskjed i januar 1814, kunne Trampe vende tilbake til Trondheim som stiftamtmann, og han satt i embetet til sin død.
Litt problemer ble det under kroningen av den nye kongen Karl Johan i Trondheim 1818, da borgergarden paraderte med en fane prydet med det danske riksvåpen. Karl Johan ble rasende, og Trampe fikk maleren Mathias Dalager til i all hast å male kongens monogram C XIV J på fanen. Ved neste dags parade fikk Trampe et nådig blikk fra kongen, og grevinnen fikk et vakkert halssmykke.
Trampe var en dyktig embetsmann. Han var lojal ikke bare overfor kongen, men også overfor den befolkning hans embetsmyndighet omfattet. Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1811 og samme år ridder av Dannebrogordenen; allerede 1808 var han blitt utnevnt til kammerherre hos kong Frederik 6. 1818 ble han ridder av den svenske Nordstjärneorden og kommandør av samme orden 1825.
I Trondheim bodde Trampe lenge i svigerfarens bypalé Harmonien ved Torvet og holdt store festligheter der. Han var også engasjert i Det dramatiske Selskab. Med sin siste hustru arvet han det vakre landstedet Rotvoll øst for byen, hvor han tilbrakte mye av sine siste leveår. Han døde der 1832, og både greven og hans siste hustru er begravd på familiegravsted ved Lade kirke.
Trampes sønn fra første ekteskap, øverste kammerjunker Adam Frederik Johan Poulson greve Trampe (1798–1876), var amtmann i Nordre Trondhjems amt 1833–57. Slekten er utdødd i Norge, men fra en annen sønn av stiftamtmannen stammer en ennå levende svensk gren.