Finn Benestad

Musikkforsker. Foreldre: Sjåfør og rutebileier Harald Martin Benestad (1895–1971) og Ellen Kittelsen (1903–). Gift 11.8.1951 med Inge Bergliot Rosendal (28.10.1926–), datter av lærer og kantor Hans Peter Gustav Rosendal (1868–1934) og Anna Knudine Torjesen (1886–1941).

Som professor i musikk ved to av våre universiteter gjennom 37 år, derav 33 år ved Universitetet i Oslo, har Finn Benestad hatt avgjørende innflytelse på rekruttering og utdanning av et par generasjoner norske musikkforskere.

Finn Benestad fikk tidlig vakt sin sans for musikk, men begynte ikke å spille noe instrument før i 13-års alderen, og da i første rekke fiolin. Etter examen artium 1948 studerte han fiolin med Ernst Glaser, og vurderte på det tidspunkt en karriere som profesjonell musiker. Med sine sterke interesser for språk begynte han å studere filologi og musikk ved Universitetet i Oslo, og ble 1953 mag.art. i musikkvitenskap. Hans magistergradsavhandling, Johan Svendsens violinkonsert, skulle markere starten på en 50 år lang forskningsinnsats sentrert om norsk musikkhistorie fra midten av 1800-tallet og frem til vår egen samtid. 1956 ble han cand.philol., og avla eksamen ved Pedagogisk seminar 1957.

Høsten 1955 var Benestad en av initiativtakerne til dannelsen av Landslaget Musikk i skolen som ble stiftet i februar 1956. Etter en periode som lærer og lektor ved Hegdehaugen skole (1950–58) og Sagene lærerskole (1958–59), var han 1960–61 universitetslektor ved Institutt for musikkvitenskap, UiO, hvor han 1961 ble dr.philos. med avhandlingen Johannes Haarklou. Mannen og verket. Samme år ble han utnevnt til professor i musikk ved Norges lærerhøgskole, hvor han bygde opp det som skulle bli til Musikkvitenskapelig institutt ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU). 1965 ble han utnevnt til professor i musikkvitenskap ved UiO, hvor han i årene frem til han tok avskjed høsten 1998, nedla et stort arbeid som forsker, veileder og pedagog. Benestad virket også som musikkanmelder i Verdens Gang (1953–54 og 1957–61) og Vårt Land (1954–57).

Benestad deltok aktivt i den pedagogiske debatten som foregikk innenfor musikkfaget i norsk skole i 1950- og 1960-årene. 1955 var han på en studiereise i Storbritannia, hvor han gjorde seg kjent med det musikkpedagogiske utviklingsarbeid som foregikk der. Sine inntrykk derfra oppsummerte han i artikkelen Musikkundervisning i engelsk skole. Noen ideer til ettertanke? På grunnlag av den artikkelen ble han engasjert som innleder ved Forsøksrådet for skoleverkets første konferanse om fagplaner for den nye ungdomsskolen. I sitt foredrag Musikkfaget i den linjedelte ungdomsskolen, formulerte han der målet for musikkfaget slik: “Målet … bør være å berike barnets liv i og utenfor skolen ved musikken og skape forutsetning ... for en personlig musikkopplevelse, dels i aktiv musisering, i sang eller lytting til musikk.” Da Benestad 1958 ble engasjert som en av Forsøksrådets konsulenter for den nye musikkplanen, var det i høyeste grad et nybrottsarbeid han var med på, og resultatet – med alle sine svakheter – var et undervisningsopplegg som innførte musikk som fag i norsk skole, og som dermed brøt radikalt med den 200 år gamle sangtimen.

Som en fortsettelse av dette arbeidet utgav han 1973–77 sammen med Thorleif Hauso, Arnfinn Klakegg og Finn Lunde Aschehougs musikkverk for grunnskolen, i alt 20 bøker. Som en del av dette utgav han også Skolens visebok sammen Klakegg og Lunde og sangboken Syng med. Som en del av hans pedagogiske virksomhet kan man også se de to bøkene Musikklære. En grunnbok for undervisningen i musikk ved konservatorium, høgskole, lærerskole og universitet (1963) og Musikkhistorisk oversikt. For bruk i lærerskolen (1965).

Sin erfaring fra skolen tok Benestad med seg i arbeidet ved Universitetet i Oslo. Som instituttbestyrer 1965–77 var han opptatt av å utvikle musikkstudiet slik at det skulle kunne tilfredsstille så vidt forskjellige behov som etterspørselen etter godt kvalifiserte musikklærere i ungdomsskole og videregående skole, og behovet for musikkforskere. Denne konsekvente politikken fra Benestads side har vært sterkt medvirkende til at norsk skole er blitt tilført en rekke dyktige musikklærere i de siste 30 årene. For sitt pedagogiske forfatterskap ble Benestad tildelt Aschehougs lærebokpris 1977.

Benestads forskningsinnsats har vært delt mellom musikkestetikk og norsk musikkhistorie. 1961 utgav han Waldemar Thrane. En pioner i norsk musikkliv. I årene etter skulle mye av hans arbeidskraft gå med til utgivelsen av Griegs samlede verker. Som formann i Grieg-komiteen var han utgavens hovedredaktør fra 1980 og var dessuten utgiver av flere av bindene. I 1980 kom Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren, som var det første resultat av det som skulle bli et mangeårig samarbeid med kollegaen professor Dag Schjelderup-Ebbe. Denne epokegjørende biografien bygger på et omfattende studium av nytt kildemateriale, og tar allerede kjente kilder opp til revisjon. Sammen med Schjelderup-Ebbe har han også skrevet Johan Svendsen. Mennesket og kunstneren og Edvard Grieg. Chamber music. Nationalism, universality, individuality.

1976 utgav Benestad Musikk og tanke. Hovedretninger i musikkestetikkens historie fra antikken til vår egen tid, hvor han på en forbilledlig måte gjør vesentlige filosofiske problemstillinger tilgjengelige også for interesserte utenfor de akademiske miljøene. De siste årene har Benestad vesentlig beskjeftiget seg med å utgi Griegs brever og dagbøker, og Edvard Grieg: Brev i utvalg 1862–1907 utkom i to bind 1998.

Et av særtrekkene ved Benestads forskningsvirkomhet er ønsket om og evnen til å gjøre forskningsresultatene tilgjengelig for et bredt publikum. I det har han i stor grad lykkes, og 1996 ble han belønnet med Universitetet i Oslos pris for god forskningsformidling. Hans åpne og inkluderende holdning til annen forskning og andre holdninger enn dem han selv representerer, samt hans vilje til å dele sine egne resultater og erfaringer med andre, gjør at han må tilskrives en stor del av æren for det mangfold som i dag særpreger norsk musikkforskning, særlig ved Universitetet i Oslo.

Benestad er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1979, av Det kgl. danske Videnskabernes Selskab fra 1991, av Academia Europae fra 1992. Han ble æresdoktor ved St. Olaf College, Minnesota 1993 og ved Westfälische Wilhelms-Universität, Münster 1996. 1993 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Verker

  • Bibliografi i Professor dr. philos. Finn Benestad. Fortegnelse over trykte musikkfaglige arbeider (per 1.12.1998), utg. av Institutt for musikk og teater, UiO, 1999
  • Musikkundervisning i engelsk skole. Noen ideer til ettertanke?, i Osloskolen nr. 4/1955, s. 10–13 og nr. 5/1955, s. 10–11 (også trykt i Skole og samfunn nr. 9/1955, s. 259–267)
  • Johan Svendsens violinkonsert, i Norsk musikkgranskning. Årbok 1956–1958, 1959, s. 209–265
  • Johannes Haarklou. Mannen og verket, Institutt for musikkvitenskap, UiO, Skr. nr. 1, 1961
  • Waldemar Thrane. En pioner i norsk musikkliv, Institutt for musikkvitenskap, UiO, Skr. nr. 2, 1961
  • Musikklære. En grunnbok for undervisningen i musikk ved konservatorium, høgskole, lærerskole og universitet, 1963 (ny, omarb. utg. 1982, 1985)
  • Musikkhistorisk oversikt. For bruk i lærerskolen, 1965 (og senere opplag)
  • Skolens visebok (sm.m. A. Klakegg og F. Lunde), 1972 (og senere opplag)
  • Musikk og tanke. Hovedretninger i musikkestetikkens historie fra antikken til vår egen tid, 1976 (sv. overs. 1978)
  • Edvard Grieg. Mennesket og kunstneren (sm.m. D. Schjelderup-Ebbe), 1980 (rev. utg. 1990; eng. overs. 1988, russ. overs. 1986, tysk overs. 1993)
  • Syng med, 1988 (og senere utg.)
  • Johan Svendsen. Mennesket og kunstneren (sm.m. D. Schjelderup-Ebbe), 1990 (eng. overs. 1995)
  • Edvard Grieg. Chamber music. Nationalism, Universality, Individuality (sm.m. D. Schjelderup-Ebbe), 1993
  • Edvard Grieg. Brev til Frants Beyer (1872–1907) (sm.m. B. Kortsen), 1993
  • Grieg, Edvard: Dagbøker. 1865, 1866, 1905, 1906 og 1907. Utg. med kommentarer, Bergen 1993
  • Edvard Grieg. Briefwechsel mit dem Musikverlag C. F. Peters 1863–1907 (sm.m. H. Brock), Frankfurt 1997
  • Edvard Grieg und Julius Röntgen. Briefwechsel 1883–1907 (sm.m. H. de Vries Stavland), Amsterdam 1997
  • Grieg, Edvard: Brev i utvalg 1862–1907. Red. og kommentert av Finn Benestad, 2 bd., 1998
  • Edvard Grieg. Diaries, Articles, Speeches, Columbus, Ohio 2001

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Finn Benestad
  • Ø. Norheim: “Finn Benestad – forsker og formidler”, i Nytt fra Norsk musikksamling nr. 2/1998, s. 6–7
  • diverse intervjuer og omtaler i Aftenp.
  • omtaler i forskjellige norske og internasjonale leksika

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 1 endringer i denne artikkelens nettversjon.