Finn-Erik Vinje

Filolog. Foreldre: Elektriker Finn Harald Dahl (1904–74) og Tordis Dahl Vinje (1904–94). Gift 9.4.1960 med Grete Mathisen (29.9.1938–), datter av overingeniør Karsten Victor Mathisen (1899–1961) og lærer Judith Louise Lindseth (1904–91), ekteskapet oppløst 1992; samboer fra 2003 med Lisbeth A. Larsen (16.3.1949–), datter av laborant Willy Christ Larsen (1919–) og Aase Larsen (1919–).

Finn-Erik Vinje er først og fremst kjent for sitt utadrettede arbeid med moderne norsk språk i det norske samfunnet. Som forfatter av en rekke bøker og artikler om språk og praktisk språkbruk og som engasjert debattant om norske språkforhold i aviser og radioprogrammer er han blitt kjent som en populær formidler av sitt fag.

Vinje vokste opp i Bærum. Etter examen artium studerte han filologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og ble cand.philol. 1961. Han var lektor i norsk språk og litteratur ved Stockholms Universitet 1962–67 og avla fil.lic.-eksamen der 1966. 1967–71 var han universitetslektor i nordisk språkvitenskap ved UiO, 1971–76 professor i moderne norsk språk ved Universitetet i Trondheim, og fra 1976 har han innehatt et tilsvarende professorat ved UiO.

Vinjes faglige produksjon er først og fremst konsentrert om nyere språkhistorie og språknormering. I lisensiatavhandlingen Den norske landsloven i svensk målform behandler han språket i den svenske oversettelsen fra 1500-tallet. Et språk i utvikling er en sammenhengende fremstilling av det norske språkets historie fra ca. 1525 til 1970. Av nyere arbeider kan nevnes Frihetens palladium om språket i Grunnloven. Dette arbeidet ble til etter oppdrag fra Stortingets presidentskap. Ved siden av en språkhistorisk plassering omfatter arbeidet også en grammatisk og stilistisk beskrivelse av grunnlovsspråket.

Halvt vitenskapelige og halvt populære skrifter er Moderne norsk avisspråk, der Vinje behandler særtrekk ved avisspråket sett i forhold til allmennspråket, og Svecismer i norsk, der han påviser og drøfter de mange svenske lånord i norsk etter 1945. I en lang rekke bøker har han behandlet enkelttrekk ved dagens språkbruk, særlig med henblikk på hva som gjelder som “korrekt” språkbruk. Den første, Moderne norsk, forelå 1968 og er kommet i fem utgaver. Den ble fulgt av bl.a. Ord om ord, Skriveregler, Norsk i embets medfør, Riktig norsk og Bedre norsk.

Han formulerte sine gode råd i 10 språkvettregler, med “Det er ingen skam å sette punktum” som regel nummer én.

Det folk flest mest forbinder Finn-Erik Vinje med, er hans mangeårige innsats som språkrøkter i den norske offentlighet, og da særlig gjennom ulike radioprogrammer i NRK. Gjennom sitt virke som popularisator har han oppnådd å bli en språkpolitisk kjendis, men det har ofte også stått strid om hans arbeid som språkrøkter. Når han hevder at et språk stadig utvikler seg og at det som var korrekt i går, ikke nødvendigvis er det i dag, er det av mange blitt oppfattet som altfor liberalt. Vinje var språkkonsulent for bokmål i Norsk Rikskringkasting 1971–91 og medlem av Norsk språkråd 1972–76. 1992 ble han av UiO hedret med Det historisk-filosofiske fakultets pris for populærvitenskapelig formidling. Han er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur fra 2005.

Verker

    Et utvalg

  • Den norske landsloven i svensk målform. En språklig-historisk undersøkelse, lisensiatavh., 1967
  • Kompendium i grammatisk analyse, 1968 (6. utg. 1977)
  • Moderne norsk. Råd og regler for praktisk språkbruk, 1968 (5. utg. Bergen 2002)
  • Norsk språk. Aktuelle språkproblemer, grammatikk, språkhistorie og norrønt, 1970 (2. utg. Norsk språk – tilstand og vekst, 1979)
  • Moderne norsk avisspråk. Noen tendenser i morfologi og syntaks, 1970
  • Godt ord igjen. Råd og regler for skrift og tale – og andre språkspørsmål, 1972
  • Svecismer i moderne norsk, 1972
  • Et språk i utvikling. Noen hovedlinjer i norsk språkhistorie, 1973 (2. utg. 1978)
  • Ord om ord. Innledning til en norsk ordlagingslære, Trondheim 1973
  • Skriveregler, 1973 (8. utg. 2004; nynorsk utg. 1975, 5. utg. 1999)
  • Verbalsubstantiv avledet med -else, -ing og nullsuffiks i moderne norsk, især bokmål, Trondheim 1973
  • Nærlys på språket, 1973 (5. utg. 1987)
  • Norsk i embets medfør. Råd og vink for den offentlige språkbruken, 1977 (2. utg. 1986)
  • Å veie sine ord. Rapporter om språkbruken i NRK, Trondheim 1980
  • På talefot med språket, 1982
  • Måltrøst. Regler for god språkbruk, 1988
  • Riktig norsk, 1994 (3. utg. 1999)
  • Med alle skalker lukket. Aftenpostens og Dagbladets språkbruk i kritisk belysning, 1995
  • Bedre norsk. Språkråd fra A til Å, Bergen 1998
  • Frihetens palladium – i språklig belysning. Om språket i Grunnloven, 2002
  • Språk 2004. En situasjonsrapport, 2003
  • Enhet og mangfold. Språksituasjonen i Norge i historisk perspektiv, 3. utg. 2004

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg. 1973–94
  • F. Stoveland: “Språkpolitisk 'drittsekk' gjennom 30 år”, i Skolefokus nr. 18/1999, s. 16–21

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.